Soloppgangsbris

Morgengry; glødende stiger en sol
gjennom havets blå stengel
-skyter plutselig opp, folder seg ut
Og havets kronblad dirrer

Stein Mehren

Innenfor alt og utenfor meg

Innenfor ... Utenfor ...: Verdner
Alt det som avgrenser meg
mot tingene utenfor - hjertet
-innenfor meg

Stengt inne dundrer mitt hjerte
mot dører innenfor meg
Dører jeg aldri tør åpne
står lukket i meg

Fuglene synger mot meg Som
mot dører utenfor meg
Fuglenes sang og alt levende
sunget mot meg

Innenfor alt er en nærhet
men alt er utenfor meg
Stjernenes lys er dødt når
det skinner på meg

Himmelens kuppel står evig
lysende hvelvet rundt meg
Det er som jeg innenfor alt
står utenfor meg

Stein Mehren

Lys over Havet

Etter stormen brenner havet langsomt ut
Bare dønningen puster . . . Da, plutselig - Se
- i en strålekrans av lys gjennom skyene
går det gjennom rommet et veldig «stans!»
Og der, langt ute står lysets søyler plantet
i havet, som en lydløs skinnende verden!
Ja, det er som jeg hører englene synge inn
en fjern stillhet, ufattelig himmelbelyst!
[...]

[...]
I morgen reiser vi
For siste gang går vi ut til havet
Vi står på de ytterste klippene
og kjenner at jorden blir kaldere og kaldere

Nu er du -
kun det dyre-skjønne blikk -
der hvert av mine -
kyss har avdekket -
lag på lag på lag av opprinnelse -
Øyenlokkenes lys-klare -
vingeslag folder seg -
sammen omkring oss -
Og sitrende -
innesluttet -
som stjernebilleder på netthinnen -
blir vi hverandre -
og styrter -
jeg-formørket inn i lysets avgrunner