Bokelskere.no

Boka var helt grei den, helt til mannen hennes kom tilbake fra de såkalt døde.. Da ble det for dumt for meg altså..

På Ark jobber et nydelig arbeidsjern som alltid er vennlig og hjelpsom. Jeg kan gå innom og si noe sånt som "du vet den derre med røde coveret også var det noe med en lykt" - og hun bruker maks fem minutter på å finne det jeg mente.

Fine fine sjeldne mennesket!

Einig med deg. Historia blei stadig meir usannsynleg, og eg irriterte meg gjennom store delar av den.

Skuffet over boka. Synes ikke personene var troverdige, og trodde ikke helt hverken på personene eller handlinga i romanen. Vil ikke prøve denne forfatteren på nytt.

Jeg og en venninne kjøper bøker til hverandre annenhver gang og snakker om dem. Vi tipser allerede hverandre om gode bøker og fant ut at vi likesågodt kunne lese dem samtidig og dele tankene om dem.

Kommer til å legge til de bøkene vi leser i en egen liste.

Kanskje noen andre venninner inspireres til å gjøre det samme?

Da kan vi liksågodt slå et slag for en annen god bok av Mytting, nemlig "Hestekrefter".
Han har også skrevet boka "Vårofferet", den har jeg ikke lest, så den skal rett på ønskelista mi. Lar meg begeistre over den rett frem måten han skriver på, liker det meget godt.

Nokre hugsar framleis HBO-serien 'Band of Brothers', som tok for seg amerikanske Easy Company frå D-Dagen til Ørnereiret. Serien er basert på boka med same namn av Stephen Ambrose, men seinare har andre forfattarar og veteranane sjølve kome med bøker om opplevingane. Bøkene er nok for spesielt interesserte, men om andre verdskrig allereie er ei interesse, er det ikkje utenkjeleg at lista kan ha ein viss underhaldningsverdi.

Berre Ambrose si bok er omsett til norsk.

For tiden er det svært aktuelt med lesestoff om massemordere og attentater. En slik mann møter vi også i denne boka. Men til forskjell fra andre ugjerningsmenn er dette en forholdsvis sympatisk massemorder. Vi liker ham faktisk – i hvert fall gjennom de første femti sidene av boka. ”Vinter i Maine” er boka om Julius Winsome. Han bor alene i de store skogene (langt nord i USA) i en gammel hytte som han har arvet etter sin far. Ganske så oppsiktsvekkende er alle veggene i hytta dekket av bokhyller – fylt opp med særlig klassisk litteratur. (Dette må vel være noe for alle oss ”bokelskere”!) Ellers lever Julius helt i pakt med naturen rundt seg. Han elsker fargerike blomster og steller omhyggelig med bedene sine. Han har lite til overs for jakt og jegere (ofte ser han eksempler på uforstandig dyrebehandling hos jegerne som streifer rundt i skogene). En kort tid hadde han en kjæreste, men hun valgte til slutt en annen mann (noe høyere opp på den sosiale rangstigen). Fra denne tiden stammer også en liten hund som nå er hans eneste gode venn. Men hvordan går det da han en dag finner hunden livløs i snøen – skutt på kloss hold? Ikke bare kan temaet sies å være aktuelt, boka er også svært engasjerende skrevet. Anbefales varmt!

Harry Bernsteins Den usynlige muren likner litt på Engelen .... Den er også selvbiografisk. Ellers har jo Engelen ... fått to oppfølgere - jeg har bare lest den første av dem og syntes den var litt kjedelig i forhold til begynnelsen på historien.

Se for deg Dickens London på 1800-tallet. Mørk, tåke, regn, store mengder kirker spredt over hele byen. Se for deg statuene på torget, på vegger på utsiden (og innsiden) av kirker. Se nå for deg at disse statuene snakker. Se for deg et rom. Flere rom. Pene. Se nå for deg disse rommene dekket med speil i alle fasonger på hver en vegg. Er dette bare speil, eller brukes de til noe annet? Se for deg to voksne menn med flosshatt. Ikke særlig pene, men menn like vell. Den ene eldre, kort, anonym, overlegen og nervøs. Den andre høy, ung, smilende, energisk og en anelse ukonsentrert. Du har nå møtt Jonathan Strange og herr Norrell. Ikke vanlige menn noen av dem. Magikere.

Jonathan Strange & herr Norrell ga meg samme gode følelsen som Ringenes Herre og Den mørke Materien og det er en ytterst god følelse og en sjelden leseropplevelse. Jeg har å takke en venninne som anbefalte denne til meg for tre år siden. Glad er jeg for min gode hukommelse og oppheng i titler. I denne tjukke romanen finner vi politikk, krig og drama. Nesten ingen kjærlighetshistorie bortsett fra den mellom læremesteren og lærlingen og den er ikke særlig romantisk men til tider en anelse kjærlig. Det som overrasket meg med J & N er at den er så mørk! Den er ikke det minste lik Harry Potter i hverken stemning eller lek. Det er også overraskende at det er en kvinne bak historien for det merkes ikke på pennen. Den er blitt plassert på linje med Tolkiens Ringenes herre og det er ikke uten grunn. Clarke har laget en helt ny magisk virkelighet med gjennomtenkte oppdiktede historiske fakta, fabler, bøker, konger, land, verdener, alver og trollmenn. J & N er ikke så brei i historie som Ringenes herre, heller ikke så episk (det skal godt gjøres), men det blir gjort rett i å sette den på linje med disse store verkene. Jeg forstår at ikke alle kommer seg gjennom denne, men personlig er jeg veldig glad jeg gjorde det. Den inneholder en av de beste sluttene jeg noen gang har lest. Clarke er i sannhet en dyktig syerske når det kommer til å samle trådene! Minn meg på å holde meg unna mannfolk med sølvblankt tistelhår og grønn frakk. Terningkast seks.

I denne boka får du hele historien om ME og hvordan det er mulig at en hel gruppe mennesker har blitt mistrodd og behandlet uverdig av leger og helsevesen i flere tiår. Du får møte pårørende som har kjempet for å bli tatt på alvor mens deres nærmeste ligger og visner på ett mørkt rom.

Mens jeg har lest denne boken tror jeg at jeg har gått gjennom hele følelsesregisteret. Jeg har blitt forbannet, oppgitt, frustrert, trist og tilslutt ett fnugg av glede og håp. Det er tydelig at dette er noe forfatteren brenner for og jeg synes han har gjort en fantastisk jobb med bakgrunnsinformasjon. 

Denne boka er nok mest interessant for de som kjenner noen som har ME eller er spesielt interessert, allikevel tror jeg de fleste har noe å lære av den. Jeg tør påstå at absolutt alle som jobber i helsevesenet burde bli pålagt å lese denne, spesielt de med maktposisjoner.

Interessant sak. Når jeg leste linken lenger nede om Ambjørnsen og andres uttalelser om dårlig krim, tenker jeg: Hva er problemet med at det utgis dårlige bøker?

Det utgis jo hvert år en hel mengde bøker som jeg ikke liker, mange av dem er "dårlige", mens andre sikkert er "gode". Disse leser jeg ikke. Noen ganger bommer jeg og kjøper ei bok som viser seg å være skuffende. Det er jo synd, men ikke noe stort problem.

Mener de at de gode bøkene blir fortrengt av de dårlige - fordi forlagene satser på feil forfattere? Det er jo et indirekte problem for oss lesere at litterære perler ikke kommer ut til oss - samtidig opplever jeg som leser at verden flommer over av en uendelig mengde bøker som jeg gjerne vil lese - men som jeg aldri i mitt liv får tid til. Dessuten kan det hende at de bøkene Ambjørnsen liker, er bøker jeg uansett ikke ville lest - så dette blir jo et litt teoretisk problem.

Fra et forfattersynspunkt er vel problemstillingen mye klarere. Hvis man skriver, og ønsker å utgi, så er det sikkert bittert å se elendige makkverk bli publisert framfor egne verker. Det er en helt legitim følelse, og greit å gi uttrykk for, selv om det ikke kommer helt klart fram i artikkelen.

Men som leser vet jeg jo ikke hva jeg går glipp av - og som sagt er det en uendelig kø av bøker jeg gjerne vil lese... Så om det kommer ut en del dårlige bøker plager det meg ikke. Det kan jo være et økonomisk tap for forlagene, så klart....

Viktig og bra bok. Denne bør leses av leger og helsepersonell. Den bør også leses av de ME-sykes venner og pårørende. Behandlingen av denne diagnosegruppen er en eneste stor skandale.

Ann Cleeves! Hun har skrevet en serie på fire bøker fra Shetland, titlene er Svart som ravnen, Hvite netter, Røde knokler - den siste heter Blue lightning, vet ikke om den er kommet på norsk. Hovedpersonen er Jimmy Perez, innfødt shetlender med spanske aner... Veldig britisk og god serie, synes jeg. Hun har også skrevet en serie med en kvinnelig etterforsker, Vera Drake, som jeg har lest er filmet med Imelda Staunton i hovedrollen, men den serien har jeg ikke lest.

BB skuffer sjelden, og heller ikke her. En bok full av anekdoter med historisk holdbarhet. Underfundig språk og som alltid ispedd en god dose humor. ANBEFALES

Tanken på - og ideen om - den store amerikanske romanen rager høyt der oppe i litteraturhierarkiet. Og for hver tid, en ny slik koloss; fra Herman Melville til Joyce Carol Oates.

Jeg elsker Den Store Amerikanske romanen. Dette er min høyst subjektive liste, hvor det ikke er en ulempe at det amerikanske samfunnet og det tjuende århundret beskrives fra odde og aparte innfallsvinkler. Hovedpersonen kan like gjerne være Holden Caulfield (selv om han egentlig er langt unna min liste), som tegneserieskaper eller tvekjønnet.

Goes without saying at jeg gjerne tar tips!