Bokelskere.no

Jeg har en bok der hovedpersonen heter Ellen, Ellen O'Malley. Det er en sterk kvinne som lever i Irland på 1840 tallet. Hun er en fattig bondekone med fire barn og kjemper seg gjennom hungersnød og arrogante engelske godseiere. Videre er det også utvandring til Australia og Amerika.
Boka er skrevet av irske Brendan Graham. Dette er en trilogi og første boka heter The Whitest Flower. Så vidt jeg vet er ikke bøkene oversatt til norsk. Jeg leser de på engelsk. Første bok ble utgitt i 1998 og min utgave kom i 2016. Jeg har alle tre bøkene og leser innimellom andre bøker. Dette er skikkelig mursteiner og hver bok er på omlag 600 sider.
På forsiden av første boka står det: A woman...a country ...an epic story of inner strength and survival.
Denne boka er også inspirasjonskilden til sangen You Raise Me Up.

Ah, gjetarhundkurshelg. Regn og blåst, tele i jorda der dei øverste to centimeterane har tina ... ei sikker oppskrift for eit veritablet gjørmebad for både folk og dyr. Men du verden så moro.

Men no er hunden parkert for kvelden, og eg har sjølvsagt med meg lektyre på turen. Den klønete skytsengelen satsar eg på å lese igjennom i løpet av kvelden. Har kome eit godt stykke på veg, den er ganske bra, men har samstundes kjensla av at forfattaren kunne ha gjort meir ut av plottet. Og som lydbok under køyringa i helga så har eg Tess of the d*Urbervilles av Thomas Hardy. Nærmar meg halvvegs i denne no.

Så må eg innrømme at eg ikkje har lest Ringenes herre enno, og her i veka fann eg ut at no var det på tide. Dette er lesestol-boka mi, den er for tung til å ha med i senga eller på tur. Har kome omlag 100 sider i veg, og eg reiknar med å bruke minst 5-6 veker på denne.

Og så ser eg du at du spør om kva eg trur Trump les.
Svaret må då vel vere opplagt:
Donald, sjølvsagt.

"I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg" osv er eit strålande døme på sjølvbedrag. I desse tider er det også mange som gjeng omkring med nyttårsforsett, anten høglydt proklamerte eller ein stille, indre lovnad. Er det sjølvbedrag a la Jakob Sande, eller greier ein stort sett å halde nyttårsforsetta?

For min eigen del er det nok ei god blanding. No skal eg ikkje plage lesarane her med fåfengde tidlegare lovnadar om sunnare livsstil og ryddig kontor, men nøye meg med slikt som har med bøker å gjere. Det har jo år om anna vært trådar om litterære nyttårsforsett her bå bokelskere. Eg har bladd litt i nokre av desse og sett på kva eg sjølv har satt meg som mål, og det ser ikkje så håplaust ut. Eg fann ikkje att kva eg eventuelt hadde sett meg føre for 2016, men for 2017 så køyrer eg etter ein mal frå tidlegare år;

• lese minst ei bok frå kvar verdsdel
• lese minst 2 bøker som er utgitt før 1800
• lese minst 2 bøker som er nye av året
• lese minst 6 bøker på engelsk
• lese minst 6 bøker på portugisisk
• lese bøker frå minst 2 nobelprisvinnarar som eg ikkje har lest noko av frå før
• ha færre enn 120 uleste bøker i bokhylla ved slutten av året (121 pr dato)

Er det andre som gjeng omkring med målestjingar for 2017?

Jeg leser også Lucia Berlins Håndbok for vaskedamer denne helga. Jeg startet jo på den forrige helg - men det ble som jeg trodde. Vi var jo på tur, og det ble ikke mye lesing. Da mandags morgenen kom hadde jeg kun lest èn novelle - haha! Og den leste jeg søndag kveld etter at vi var kommet hjem :-)

Disse novellene har jeg lest sakte i denne uka. De er gode, men de er såpass komplekse, og har så mye på hjertet, at jeg må ta meg litt tid med dem.

I tillegg har jeg liggende Alberte og Jacob av Cora Sandel. En klassiker som jeg lenge har hatt lyst til å lese egentlig. Nå har jeg vært på biblioteket og fått tak i den, og vil nok starte på den også i løpet av helga.

Men - nå holder sola på å bryte gjennom her hos meg - så nå skal jeg først ta med meg en termos kaffe og gå ut å se om jeg kan finne meg noen kantareller. Det er som du Krira sier, man må rekke å leve selv også, ikke bare lese om andres liv :-)

God helg alle sammen :-)

Ja ikke sant! Oppleseren har stor betydning for opplevelsen av ei lydbok. Jeg har tatt pause fra lydbøker en stund etter en rekke lydbokopplevelser hvor oppleseren bare fikk frem irritasjonen. Vi burde i grunnen ha en egen tråd her på bokelskere om gode lydbøker.

Jeg oppdaget storytel i sommerferien. Så langt har jeg hørt "Et helt halvt år" og "Etter deg" av Jo Jo Moyes, "Hvitt hav" avRoy Jakobsen og "Barna fra toget". Jeg synes utvalget er helt OK så langt både for barn og voksne.

Jeg hører på storytel nesten daglig. Kjempefint å høre på bok når jeg går hjem fra jobb, går tur alene eller er på reise. Jeg likte spesielt godt å høre på krimbøkene til Ninni Schulman (Jenta med snø i håret, Gutten som sluttet å gråte og Svar hvis du hører meg). Akkurat nå hører jeg på Brennemerket av Eystein Hansen, den femte boka om politietterforsker Elli - liker disse bøkene veldig godt også.

Bruker det selv daglig da jeg går 2x 30-45min til og fra jobb.

Likte godt Regnmakeren av John Grisham og Barna fra toget (husker ikke forfatter i farten), dog er sistnevntes forteller mildt sagt elendig på engelskuttale (som nesten bare gjør det hele enda mer interessant). Er nå i gang med enda en av John Grisham sine, de har virkelig fått smaken på bøkene hans

Jeg henger meg på å gir noen tips.

En mann ved navn Ove - Fredrik Backmann
Rakels bok - Sissel Verøyvik
Så lenge det er stjerner på himmelen - Kristin Harmel
Et helt halvt år, etter deg, den ene plus en av jojo moyes
Øya, tråden, hjemkomsten - Victoria Hislop
Boktyven - Markuz suzak
Senor Perigrino, la perigrina og los perigrino - Cecilie samartin
Truls over Grønnland - Truls Svendsen
Saras Nøkkel, Bumerang - tatiana de rosney
Barnepiken - Kathryn Stockett
Reisen hjem - Lori Lansens
Tørk aldri tårer uten hansker - 1 kjærlighet, 2sykdommen og 3døden Jonas Gardell
Broren min - Eli Johnsen Helledal

Vi er allerede inne i lesehelgen; sen trådstart denne gangen da jeg er på ferie og glemte meg bort :-) Å skrive innlegg via mobilen er ingen favoritt her.

Jeg leser en artig og interessant bok av DBC Pierre som vant Man Booker med romanen Vernon God Little. Denne heter Releasing the Bats og forteller på en litt uortodoks måte hvordan han ble/er forfatter og om hvordan det å skrive kan foregå.

Har også begynt på Salamanderkrigen og må bare si at etter å ha lest første kapittel, så håper jeg virkelig resten av historien er bedre skrevet og fortalt. .. Det første kapittelet fenget på ingen måte meg... Jeg får se om en forestående lenger togreise gir mer lyst til å lese videre i den. Om ikke, så har jeg heldigvis en Kindle full av godbiter :-)

Nyt sommeren, litteraturen og, ikke minst, livet :-)
Riktig god helg til alle bokelskere!

Det forklarer kjennskapen ja :-) Blir alltid nysgjerrig når jeg hører noen har kunnskap om ME. Da er det ofte familie-medlemmer som er rammet eller noe i forbindelse med jobben.

Det er alltid hyggelig med solskinns-historier og det gir håp for resten av oss :-) Jeg er usikker på om kroppen klarer å knekke denne koden av seg selv, men jeg håper og drømmer selvfølgelig. Det skjer veldig mye spennende på forskningsfronten så jeg tror ikke det er altfor mange år før ME-gåten er løst :-) Evig optimist!

Då skundar eg meg med å raske i saman
Som takk for kvar veke med bokelskar-gaman
Eit lovprisingsrim som du får no til slutt
For Vibeke; det har vært triveleg vane
Å lese kvar fredag kva folk har for planer
I trådane som du har starta så trutt.

Jeg trives med å lytte til en bok jeg ALDRI hadde sett for meg at var noe for meg - nemlig The Hunger Games! :-) Jeg er for lengst voksen og trodde at det er en fjortis/ungdomsserie uten snev av interesse for de over 20, så å si. Så feil kan man ta! Jeg kom tilfeldigvis over noen godt voksne på Goodreads som hadde kost seg veldig med den og da tenkte jeg: Still med åpent sinn, prøv, så får vi se. Opptakten til min "oppdagelse" av denne ligger nok i det at jeg følger den dystopiske lesesirkelen her på bokelskere og snuser litt rundt etter dystopiske bøker. Jeg hadde fått med meg at The Hunger Games er en dystopi. Så fikk jeg lyst til å se filmen. Men tenkte at jeg må da prøve boken før filmen. Og sånn gikk det til at jeg faktisk oppdaget nye horisonter. Oppleseren er fin, så det blir nok en bra "reise" i The Hunger Games-landskapet fremover.

Jeg begynner ellers på The Girl With All the Gifts denne uken i og med at det er denne valget falt på i den dystopiske lesesirkelen (http://www.amazon.com/Girl-All-Gifts-M-Carey/dp/0316334758/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1452461866&sr=8-1&keywords=the+girl+with+all+the+gifts). Den har gode omtaler, så det burde bli bra. Fint å lese den sammen med flere. Dette blir også auditiv lesning :-)

Som en liten kuriositets-/titte-innom-bok i små porsjoner leser jeg (for en gangs skyld i papirutgave): The Grapes of Math: How LIfe Reflects Numbers and Numbers Reflect Life (http://www.amazon.com/Grapes-Math-Reflects-Numbers-Reflect/dp/1451640110/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1452461795&sr=8-2&keywords=the+grapes+of+math).
En mattebok med mye artig informasjon samt anekdoter som man hverken trenger være nerd eller Einstein for å få noe ut av.

Ha gode lesedager alle sammen!

Da har du mye godt i vente!

I live in a world of fantasy so keep your reality away from me.
Haruki Murakami.

Da er det helg igjen og denne helgen er litt ekstra spesiell. På søndag er det morsdag, en dag man skal bruke på å vise hvor mye man setter pris på å ha en mamma. I den anledning legger jeg ut et lite morsdagsdikt.

Da mødre ble til
var tanken ganske klar
For mødre har no’ i seg
som ingen andre har

De øser av sin omsorg
og deler alt de vet
De viser deg at livet
er håp og kjærlighet

Derfor har vi mødre
og dersom du spør meg:
Den beste mor i verden
ja, det er nettopp deg!

Denne helga er jeg tilbake i lesemodus, jeg fortsetter med Apple tree yard av Louise Doughty. Jeg har kommet et godt stykke og er så langt veldig fornøyd. Samtidig som dette er en spennende roman så tar den opp noen viktige temaer og holdninger underveis.

Jeg leser også En av oss en fortelling om Norge av Åsne Seierstad. Seierstad er en forfatter det har stormet rundt tidligere, men her liker jeg så langt hvordan hun forteller historien om drapsmannen og balanserer den med historier fra verden og berørte.

Det blir selvfølgelig også sport, nå lader vi opp til VM i langrenn med hockey, hopp, skiskyting og alpint.

Håper dere får en kjempefin helg

Djises så satans bra!

Før Tore Renberg lanserte kjempesuksessen Vi ses i morgen erklærte han bråkjekt at «Alle kriminelle liker heavy metal.» Med litt hjelp fra statistikkyndige bibliotekkolleger fikk jeg torpedert den påstanden i en bloggpost jeg publiserte i fjor. Den fargerike kriminelle gjengen fra Hillevåg som Renbergs pågående trilogi handler om er imidlertid fortsatt levende opptatt av hardrock. Motörhead, Van Halen, Metallica og Europe står høyt i kurs hos Jan Inge, Rudi og Cecilie, selv om de i denne runden også beveger seg i en mer voksenpopete retning ettersom omstendighetene nå krever at de spiller Simon & Garfunkel.

Vi ses i morgen var en energibombe av en roman. En roman som sparket i alle retninger og som nullstilte alt vi trodde vi visste om Tore Renberg. Gledelig nok er oppfølgeren Angrep fra alle kanter enda et par hakk bedre. Forskjellen mellom de to bøkene er som forskjellen på Led Zeppelins debutalbum og den langt på vei fullendte oppfølgeren. Eller som utviklingen fra Motörheads Bomber til Ace of Spades, for å bruke en sammenligning som bokens mest fargerike karakterer, den fabelaktige Rudi, ville forstått. Nei, vent litt. La oss holde oss til populærkulturen og heller slå fast at forskjellen på bøkene er som forskjellen på den første og den andre Terminator-filmen. Eller kanskje som Imperiet slår tilbake vs. Star Wars. Eller som Gudfaren 2 vs eneren.

Dere skjønner vel etter hvert hvor jeg vil. Vi snakker altså om en oppfølger som skinner sterkere enn åpningen. Språket er skarpere. Persongalleriet er spisset. Stemningen er mørkere.

Les mer om boken og sjekk den dedikerte spotify-listen på bloggen min.

Då er det helga, vekeslutt og fredag
Og eg får litt av ei dame i mitt fang
Med Gabriela, cravo e canela
Så skal eg kose meg heile helga lang

ET HELT HALVT ÅR av Jojo Moyes: Jeg fikk muligheten til å lese denne boken uten å betale for den, med den vri at jeg ikke får eie den, men må levere den tilbake. Etter å ha lest den vil jeg betale for den, slik at jeg kan eie den for på den måten å ha de beste muligheter for å kunne lese den igjen. Halvveis vurderte jeg å klappe boken igjen og ta det fra begynnelsen av - så god syntes jeg at den var. Og det bare halvveis! Jojo Moyes har skrevet en kjærlighetsroman som er for innsiktsfull til at jeg i det hele tatt har lyst til å henge meg opp i detaljene typiske kjærlighetsbøker inneholder. Det gjør med andre ord ikke denne. Dette er den første kjærlighetsromanen jeg har lest helt ut. Som jeg har likt. Et særdeles kraftfullt språk veier dessuten oppunder den påstanden.

Min aller første Murakami åpnet nytt land. Eller univers. Halve slekta fikk Murakami i gult og lilla fra Pax. Vi leste og byttet innbyrdes. Forunderlig fint og rart. Jeg kommer aldri til å slå opp med Murakami!