Bokelskere.no

Dette er den beste boken jeg har lest på veldig, veldig lenge !
Det er vel ikke nødvendig å si så mye om innholdet, for det meste er allerede skrevet og sagt av andre bokelskere ;). Boken er lang, men aldri kjedelg - menneskene og stemningene vil jeg ta med meg lenge..... Anbefales alle som enda tviler på om dette er en bok de bør lese:-)

Har lest alle av Lars Kepler - denne var den "verste" - synes Sandmannen var grusom, men denne var verre. Den var svært "over-kill" ja. Det gikk skikkelig inflasjon i antall mord, voldshandlinger, detaljer og usannsynligheter. En "opphopning" av alt - riktig rotete. Terningkast:3 fra meg.
Har omtalt den i Reading Randi

Jeg elsker katter, og Dewey er nesten prikk lik en kattunge jeg hadde i fosterhjem. Derfor måtte jeg jo lese denne boken! Til tider er den fantastisk, og da er det gjerne Dewey det handler om. Dessverre blir det litt for mye om "eieren" også, bibliotekssjefen Vicky ved Spencer bibliotek, og jeg ville jo bare lese om den herlige katten.. :) Noe av det er greit nok, for å få et bedre inntrykk av den lille byen, og litt om livssituasjonen til Vicky, men jeg synes det var noen av kapitlene som ble litt langdryge. Likevel en bok det er verdt å lese (spesielt om du er glad i katter), og det er jo fantastisk at en liten katt kan få så stor innflytelse i en amerikansk småby.

Dette var en sår bok. Jeg har lest flere bøker der innholdet handler om overgrep, og ofte der en pike eller gutt blir skjendet av en mannsperson. Her er det en mor som forgriper seg på datteren. Det var en vond, men viktig bok.

Dette er som kjent bok nr 5 i serien om Joona Linna, og etter å ha likt de to foregående bøkene i serien veldig godt var forventningene høye! Disse ble dessverre ikke innfridd. :(
Ja visst er det flere spennende kapitler og en spennende slutt, men det holder ikke for ei bok på over 550 sider!
Det er mange slosskamper og folk som springer etter hverandre. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å la meg fange, slik som jeg har gjort med tidligere Kepler bøker, og tro på det jeg leser.
Jeg måtte tvinge meg igjennom de siste 50 sidene i dag, og synes egentlig det er godt å være ferdig med den!

Sørstatsroman med flotte, sterke kvinneskikkelser. Boka blir enda sterkere når man er kjent med at Sarah og Angelina var ekte personer, som kjempet for avskaffelse av slaveriet.

Denne boka er absolutt å anbefale. For meg ble det en bok jeg ikke ville legge fra meg, samtidig som jeg måtte gjøre nettopp det for å få den til å vare så lenge som mulig! :) Det er jo en relativt kort bok, på "bare" 271 sider. Samtidig er den likevel omfattende og jeg føler den gir leseren utrolig mye på disse sidene. Jeg ble grepet av historien, og satt hele tiden og lurte på hvordan det ville gå videre med Stoner. Jeg brukte omtrent 6 dager på den, og da leste jeg i et behagelig tempo og virkelig koste meg med boken. Hva kan jeg lese nå, som vil gi en tilsvarende opplevelse? Neimen om jeg vet :o

Fikk anbefaling å lese denne etter å ha lest drageløperen. Jeg er litt spent, fordi jeg har hørt veldig lite om den, men drageløperen hørte jeg veldig mye om og ble veldig fornøyd da jeg var ferdig også.

Denne boken har en spennende historie. Den er humoristisk og gir et lite innsyn i forholdet som har vært mellom hvite og svarte.

Veldig gripende bok. Den gir et innblikk i en kultur jeg kjenner altfor lite, med en spennende historie.

Dette er en herlig spenningsbok. Handlingen er god, spennende og troverdig, og selv om boka er litt lang så synes jeg ikke den ble for lang. Jeg likte karakterene i boka, og også måten den er skrevet på. Det er en del informasjon i starten, og jeg har derfor forståelse for de som synes den er litt treg å komme i gang med. Men det er bare å holde ut, for det blir virkelig verdt det etter hvert, og da vil man heller ikke være foruten denne "tunge" starten. Når man er godt inne i historien blir det veldig vanskelig å legge fra seg boka! :)

Dette var ingen stor leseropplevelse for meg. Jeg hadde store forventninger til boka etter alle forhåndsomtalene, men jeg syntes ikke den levde opp til forventningene. Språket gled forholdsvis lett, og det var effektfullt med vekslingen av fokus mellom de to hovedpersonene. Plottet var usannsynlig, og det samme synes jeg slutten var. Har ikke lest noe annet av Gillian Flynn, men er ikke sikker på om det frister med et nærmere bekjentskap.

Det tok meg ikke mange dagene å lese denne artige, men samtidig gripende og tankevekkende boka. En fantastisk historie om møtet og etterhvert stadig sterkere vennskapet mellom forfatteren selv -som forsøker å komme seg ut av tilværelsen som narkoman - og katten Bob på gata i London. Ikke minst viser historien hvilken enorm betydning Bob får for James Bowens fremtidstro og kamp for å komme ut av den slitsomme tilværelsen som narkoman. Den viser også hvilket betydelig selskap det kan være i en katt. Oppfølgeren - "Bobs bok" , har jeg allerede lånt på biblioteket. Tredje bok om James og Bob utkommer rundt juletider.

Helt fantastisk! MÅ leses

Man blir kanskje en smule skeptisk når forlaget bruker så mye ressurser og energi på å pushe en bok fra 1965, men denne lever så til de grader opp til hypen. Alle gode ord du har hørt om denne er sannsynligvis sanne.

Jeg kan ikke huske sist jeg lå våken til klokken tre om natten for å bli ferdig med en bok. Vakkert, melankolsk, ettertenksomt og sårt, men ikke nødvendigvis trist. Språket er utsøkt nydelig.

At en så storartet roman nesten var glemt i så mange år kan jo få oss til å lure på hvor mye annet magisk som finnes der ute...

Hjertens enig med deg, bortsett fra sammenlikningen med Hosseini. Tidvis syntes jeg heller skrivestilen minnet litt om Jose Saramago, men likevel med en helt særegen fortellerstemme.

I sommer har jeg lest de to siste bøkene i trilogien - de er minst like gode som den første!