Bokelskere.no

Handlingen foregår i nærheten av Bláfjöll, i dag et populært skisenter ca. 20 km sør-øst for Reykjavik.

Første bolken er fullført. Det er ikke så svært lenge siden sist jeg leste boka, men har likevel hatt stor glede av gjenlesingen. Andre har nevnt språket, og der er jeg helt enig: Dette er storveies. Poetisk, humoristisk, komisk og tragisk, og stundom bitende ironisk. (En liten innvending likevel: Flere steder finner jeg uttrykket "så og si" i en ellers feilfri bokmålstekst. Det kan være oversetterens feil, og jeg har ingen formening om hvordan Laxness sjøl har uttrykt seg. Dette er pedanteri i den store sammenhengen, men når det gjelder språk, er og blir jeg en pedant).

Siden Laxness i sin tid uttrykte sterk skepsis (mildt sagt) til Hamsuns framstilling av nybrottsmannen, er det naturlig å dra sammenlikninger til Markens grøde. Ved første blikk er det kanskje likheten som springer en i øynene, men ved nærmere ettertanke synes jeg ulikhetene er mer iøynefallende:

Isak på Sellanrå opererer i uberørt natur, der han sjøl har tråkket stien fram til stedet der han velger å slå seg ned. Bortgjemt og fjernt fra folk. Hvor han kommer fra og hvilken bakgrunn han har, får vi ikke vite. Bjartur derimot, kjenner landskapet, folket og endatil jorda og hustuftene der han vil slå seg opp som "sin egen herre". Mens Hamsun greit konstaterer ar Isak, etter lange vandringer, er fornøyd med sitt valg, gir Laxness en blomstrende beskrivelse av dagen da Bjartur kommer for å ta eiendommen sin i besittelse. Solskinnet glitrer i småbølgene, bekken klukker, endene dykker, svanene padler - det er så gjennomført idyllisk at man allerede her må begynne å ane ugler i mosen, sett i lys av hva man har fått vite i første kapittel.

De to hovedpersonene har svært få likhetstrekk. Det eneste jeg finner, er at de er ganske sta begge to. Men der Isak er fåmælt og traust, er Bjartur ei veritabel skravlebøtte. Har han ikke folk å snakke med, holder han forelesninger for hunden og sauene. Isak ville aldri finne på å stemme i et kvad i lystig lag, enten rimet er sånn eller slik, mens Bjartur lar seg lokke utpå rett som det er, og endatil berger livet ved å repetere alle de kvad og viser han kjenner.

Dette får være nok så langt på natt. Jeg slutter meg til begeistringen over svigerfars fadervår, men vil også framheve avslutningsdiktet, selv om det ifølge Bjartur har feil rim. Og innledningen til andre bolken er noe av det vakreste i boka hittil - gjennomsyret av kjærlighet til landskapet.

Denne helga skal jeg forhåpentligvis lese mye i Sin egen herre, en bok jeg tror blir en flott leseopplevelse :-) I tillegg skal jeg lese i En mann ved navn Ove. Det skumle med den er at jeg kjenner meg litt igjen, hehe. Ble ferdig med Ulveøya tidligere i dag, en bok som dessverre ikke falt helt i smak hos meg.

Det er en glede å ha mye gode bøker når sommervarmen i Trøndelag uteblir ;-)

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Da er det fredag og det betyr selvfølgelig lesehelg. Det har vært mye turbulens på bokelskere.no den siste tiden og flere bokelskere har bestemt seg for å ta en liten sommerferie. Det har ikke jeg noen planer om, men jeg lurer på om helge-innlegget skal få ta seg en liten feriehvil. Siden jeg mener at vi alle bidrar like mye til helge-innlegget så tenker jeg det er greit å høre om hvordan stemningen for det er. Kunne det vært greit med en liten ferie?

Denne helgen får jeg endelig begynt på Sin egen herre som blir lesesirkelens siste bok før sommeren. Islandsk litteratur har jeg ikke lest mye av, men det jeg har lest har absolutt gitt mersmak. Jeg gleder meg derfor til å begynne på denne islandske sagaen og det blir nok den eneste boka jeg fokuserer på.

Håper dere alle får en god helg og en god sommer!

Ferdig med første del av boken og som andre her så syntes jeg minnestunden i sauefjøset var fornøyelig lesing. Uforglemmelig når fadervår ble lest og Bjartur som eneste ikke bøyer sitt hode fordi han nekter å bøye hodet for dikt som ikke går på rim .

Akkurat lest ferdig først kapittel i del to, Vintermorgen, og her har vi hoppet frem i tid og mye har skjedd.
Må forøvrig si at starten på dette kapitelet var utrolig vakkert.
Litteraturhistoriker Jon Yngvi Johannsson skriver i etterordet:

Sin egen herre er et utrolig mangslungent og komplekst verk. Det rommer alt fra grov humor som til tider nærmer seg det absurde, som i samtalene mellom Bjartur og sambygdingene om verdensproblemer og ormekurer for sauehunder, til vare og vakre lyriske kapitler, som begynnelsen på den andre bolken, Vintermorgen, som er noe av den sterkeste prosa som er skrevet på islandsk.

Jeg er ikke rask til å stikke ut og google.
Får skylde på alderen. Og forbedre meg.
Fordelen er at det blir mer diskusjon her på lesesirkelen dersom man forteller hva det er man lurer på og hva som er uklart/uforståelig.

God helg :-))

Skal du nå ødelegge hele moroa for meg med en dose realitetsorientering, Marit! :)
Fascinerende hva enkelte kan feste lit til, og hvilke handlinger som gjennomføres med fullt alvor.

Neida - jeg er bare rask til å stikke ut og google....! :)

(Ja, også har jeg hørt spanjoler banne: "Este maldito (et-eller-annet)----!" :D)

Neida, jeg har ikke trykt på noen varselknapp - jeg synes det er greit at ufine innlegg blir stående i tråden, slik at den som har skrevet dem blir knyttet til det han/hun har skrevet. Av samme grunn har jeg liten sans for repetitiv posting av ubehageligheter med påfølgende sletting. Det florerer nå med "Slettet av bruker"-innlegg i trådene her, og jeg har sett endel av de innleggene før de ble slettet. De var gjennomgående preget av anklager mot andre bokelskere, klager over at det er så fælt å være med her inne, og gjentagelser om at her inne har posteren tenkt å bli værende.

Til personangrepene - du har ikke gått til personangrep på meg, såvidt jeg har fått med meg, bortsett fra å innbefatte meg i din liste over hetsere som du aldri skulle verdige et ord mer (det innlegget stod over her, men det var vel det noen trykket på varselknappen for). Men jeg har sett dine personangrep på flere andre bokelskere - som jeg har observert gjennom flere år og på den bakgrunn definitivt kan si er fredelige og redelige forumdeltagere med et oppriktig ønske om at bokelskere.no skal være et konstruktivt og åpent nettforum.

Og flere av de det gjelder har skrevet innlegg der de sier at de har opplevd dine utfall som personangrep mot dem - at du kan klare å vri det om til at det er du som blir utsatt for hets, det er ganske enestående.

Hvem er Kurkur, Ragerist, Malediktus og Benediktus?

Ja, det gjorde du meg også nysgjerrig på, selv om jeg ikke leser boken nå. Jeg googlet "Ragerist", og fant ut at det er et gammelt navn på fanden - det forteller det danske nettstedet ordnet.dk:

Ragerist, en. (muligvis omdannelse af Antikrist med tilknytning til dial. raggen (se u. I. Rakker 3), rag(g)i olgn. som navn paa fanden, se nærmere Feilb.​III.6a54ff. FOhrt.​Da signed Krist –.(1927).271f.; dial., gldgs.) som navn paa fanden. Feilb. jf. (som skældsord): *Tvi dig, du Belsebub, og tydske Ragerist (dvs.: Struensee), | I Helvede du bli'r vist nok en Organist. PhilopatreiasJunior. Poetiske Tanker om Forræderne.[1772].5.

Og hele reglen høres jo ut som en besvergelse - selv når man ikke har lest den i kontekst slik du har. "Malediktus" og "Benediktus" er jo, som du sikkert vet, fra latin (betyr henholdsvis "Velsignet/Den velsignede" og "Forbannet/Den forbannede" - og med det samme jeg leste det hørte jeg for mitt indre øre dødsscenen fra filmen "Mozart", der han komponerer dødsmessen som blir hans siste verk, og kraftløst synger for Salieri som skal notere partituret: *Maledictus - dadam, dadam, dadam ---"

Et sted jeg ikke kan erindre i huset står Gjeld, også den av Eggen. Den er ulest, sånn som noen til i hyllene mine er. De fleste bøkene mine om Dylan er ikke ulest. En gammel helt, godeste Dylan. Vinklingen du refererer til virker både morsom og spennende.

Det gjør jeg også, når jeg finner roen til å lese.

I den selvbiografiske "Skaldetid", skriver Laxness at han ble veldig fascinert av landskapet, når han reiste rundt for å hente stoff til boka. Han skriver at enkelte steder er det nærmest som rismarkene i Kina, og myrvannet er lunkent og inneholder til og med aure. Fisken kan spises, fordi den ikke får i seg de giftige stoffene som ellers finnes i vannet, skal vi tro han rett.

Veldig begeistra er jeg.

Bokens tittel finnes flere ganger i teksten. Og det er Bjartur (alltid, etter det jeg kan huske) som uttaler eller tenker at han er - og at det er svært viktig å være - "sin egen herre".

Av og til finner man igjen tittelen i selve teksten, nå på side 13 i Verdensbibliotekets utgave: "Det er ikke bare høyden på kvisten det kommer an på, sier han høyt til hunden, som om han mistenker den for å gjøre seg for høye tanker. - Du kan stole på meg, friheten er mye mer verdt enn takhøyden på gården, men så har jeg da også jobbet for den i atten år. Den mannen som selv eier sin jord, han er sin egen herre i landet. Ingen har noe å si over ham". Det er et lite høydepunkt, jeg fant, jeg fant.

Forresten er det alltid hyggelig når man har en hund å snakke med, selv om den "gule bikkja som følger han" har lus. Jeg er litt interessert i urter og medisinplanter, mest teoretisk, og husker at det finnes en plante som kan brukes til å fjerne lus, men ikke hvilken plante.

Og så begynte jeg å tenke over hvem som har sagt noe tilsvarende før, og det er nettopp fra "Om mus og menn", men jeg husker ikke hvem som sa det. Så jeg håper på litt hjelp.

Liker så godt alle de flotte naturskildringene i boken og når vi får følge Bjartur på sine vandringer er det poesi forfatteren skriver.

Men heiene hadde også en annen verdi for denne mannen...
Den var hans åndelige mor, hans kirke, hans bedre verden, slik havet uunngåelig blir for den reisende.

Liker utrolig godt språket i boken.

Si meg driver dere alle og skriver manus til neste års "Paradise Hotel"? På tide admin tar tak før denne barnehagen får utarte seg mer enn den allerede har gjort. Så kan folk få slutte å forstå hverandre i hjel med det samme.

Og nei, jeg kommer ikke til å ringe noen som helst uansett hvor mange telefonnummer jeg får. Om det ikke er for å stemme ut hele denne tåpelige diskusjonen!

Hvor er Per Fugelli når en trenger han? Memento mori!

Det kan godt hende at det beste er å ignorere det, men det hjelper ikke nødvendigvis. Det at det er overproposjonerte reaksjoner fra noen er en ting, men når vedkommende faktisk tar på seg å spore opp de som bruker stjernesystemet og har gitt det eller svar til et innlegg hun ikke liker og deretter setter alle disse opp på en liste som, som det ble påpekt her, er til offentlig skue og lett sporbart, og tillegger disse meninger, karakteristikker og stempler som hetsere og nettmobbere så er det gått for langt. Noen av disse brukerne har bilder, fullt navn eller er kjent av mange andre som ikke vil se bakgrunnen for dette og kunne bestemme selv, men kanskje ta for gitt det som sies. Det hun gjør ved å gjøre noe sånt er jo i seg selv en form for hetsing og trakassering, er det ikke? På det tidspunktet mener jeg det har gått for langt.

Av det jeg har sett er det blitt implisert at hun har flere profiler, og at det er noe med stjerner, men til gjengjeld har hun og tilknyttet bruker brukt ord og begreper som spyklase, idioter, hetsere, mobbere, jantelovtilhengere, nettroll osv.

Når en skal måtte være redd for å vise forståelse for del av eller et svar av noe noen andre sider, i frykt for å bli oppsport, uthengt og stemplet med forferdelige ting trengs det en eller annen form for oversyn. Det jeg vet er at jeg selv ga stjerne til et innlegg som sa seg lei av jantelov-påstandene, da for den grunnen, da jeg tenkte at det stemte for jeg hadde heller ikke sett janteloven i spill her, så resulterte det i at jeg havnet på denne listen. Man skal ikke være redd for å diskutere eller si seg enig eller uenig i et diskusjonsforum i frykt for noe sånt.

Jeg har forståelse for at hun må ha det vanskelig, men det gir en faktisk ikke rett til å gjøre sånt, og går det langt nok er det ikke bare å velge det bort. Jeg ønsker henne ingen ting vondt, og håper på en måte at alt blir fjernet så det skapes en mulighet for å gå videre, eller i alle fall kan slutte å eskalere.

Ser den. Men det endrer jo ikke den situasjonen som tross alt har oppstått, som tar enormt med plass, og som de aller fleste bokelskere ikke har noen befatning med. Leser jeg innlegget ditt rett når jeg oppfatter deg dit hen at alle burde heve seg over alt som skrives?? I så fall har jo det vist seg ikke å være så lett, og jeg har forståelse for at folk reagerer. Jeg har også begynt å lure på om det egentlig er greit at folk skrive hva som helst.

Jeg føler meg ikke personlig truffet, men merker at jeg synes dette begynner å bli slitsomt og frustrerende likevel, noe jeg skrev litt om i et tidligere innlegg i tråden. Jeg synes som nevnt dette er vanskelig, men ser ingen konstruktiv måte å løse dette på

Jeg satte det på spissen, for å få frem et budskap, og en diskusjon.

Eg har aldri lagt merke til denne varselknappen før faktisk - er det slik at innlegga blir borte dersom ein klikkar på den?
Det beste er å ignorere vedkommande «uromoment», meiner eg.

Dei «anarkistiske» forholda som alltid har råda her på bokelskere.no har eg sett på som ganske sjarmerande, men i det siste har eg sett behovet for enkelte køyrereglar, evt. ei moderatorordning. Det er ikkje alle som har nettskikk/forumskikk/folkeskikk. Resultatet av uroa i det siste kan bli at forumet blir stengt, - og det hadde jo vore synd.
Ein skal òg tenkja på at det store fleirtalet av medlemene på denne nettstaden er passive i diskusjonane – og at den pågåande kveruleringa i enkelte diskusjonstrådar her virkar avskrekkande på folk.