Bokelskere.no

Jeg kjøpte boka Den Nye Dylan (Torgrim Eggen) av Karin Jensen for litt sida, og det er den jeg tidligere enn planlagt har starta på. Så etter Stevie Wonder-hyllesten i kveld fredag, og med en Southern Comfort innabords, er jeg klar til innsats fra side 47 ;-)

Herlig anmeldelse, Rolf! Det er helt åpenbart at du har kost deg med denne boka, det skinner godt gjennom i det du skriver. Har bare Forbrytelse Og Straff under vesten fra Dostjoevsij, og den må leses på nytt en gang ettersom jeg var i sånn passelig lesehumør ved forrige korsvei.

Ellers Rolf, er det godt å se at du er full av liv på disse sidene igjen. You make my summer ;-)

Oj, for en ekspert på "gamle russere" som deg, blir det nok fort avslørt om min omtale er noe verd i det hele tatt. Men, jeg sier såpass: Siden du er i besittelse av boken, er det vel nå på tide å lese den. Så kan du i etterkant bedømme min omtale. Men, å anbefale en mester som Dostojevskij kan neppe bli galt?
Takk for dine velmente ord, Karin!

I 2002 kjøpte jeg Knut Hamsuns brev i 7 bind (6 + supplementsbind). Jeg begynte lesingen i kronologisk rekkefølge da, men kom ikke lenger enn et stykke ut i bind 2. Tilsammen inneholder samlingen mer enn 3300 brev.
Jeg vil forsøke å lese (minimum) 10 brev pr. dag, så om ca. ett år skulle alle sju bindene være lest.
Neste brev blir nr. 121.

Av og til blir det nok noen sitater å finne her på forumet. Som dette, hentet fra bind I
(1879-1895), brev nr. 112, til den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam (1858-1909):

"[København ?mai/juni ?1890]

Hr. Gustaf af Geijerstam.
Jeg sender Dem idag mit sidste Arbejde, ikke en Roman, men en Bog, hvori jeg har forfulgt en ømtaalig Menneskesjæl, hvis uendelige Bevægelighed har interesseret mig. Her forekommer ingen dikteriske Opfindelser, ingen Giftermaal, Baller, Landture o.s.v., det er som sagt ingen Roman. Det er et Forsøg paa at skildre det sære, ejendommelige Sindsliv, Nervernes Mysterier i en udsultet Krop. Der spilles blot paa én Stræng, men med Forsøg paa at faa Hundrede Toner ud af den. Det har vel lykkedes og mislykkedes omhinanden. Naturligvis!"

Jeg synes dikterhøvdingen (in spe) er ganske beskjeden her: "mislykkedes"?

Og mens jeg er i skrivemodus/sitatmodus:
På siste side i dagens (25. juni 2015) "Dagbladet" har Fredrik Wandrup en liten artikkel om Grand Café.
Han skriver blant annet:

"KNUT HAMSUN VAR MYE på Grand og ga en gang en kelner hundre kroner i driks, godt beruset. Kelneren beholdt hundrelappen. En kjent syklist, A. Gresvig, så det hele og sa fra til hovmesteren som sladret til direktøren. Kelneren ble truet med sparken, men kunne neste dag levere følgende attest fra giveren: "Jeg Knut Hamsun, i Besiddelse af min Forstands fulde Brug, erklærer herved at hvad i Helvede haver den Cykkelgutten at gjøre med de Drikkepenge jeg giver kelnerne. Knut Hamsun""

Det sies av litteratur-historikerne at Fjodor M. Dostojevskij var i usedvanlig godt humør under utviklingen av denne romanen. Man må i alle fall bli i godt humør av å lese den, etter min mening. For som mange andre har også jeg hatt oppfatningen av at Dostojevskij var en "alvorets" dikter. Og jeg kan klart se at dette kunne være et skuespill, en komedie med sterkt innslag av farse. Ingen tvil om at det kan virke som om forfatteren også i begynnelsen har ment dette for scenen. Ikke bare det at handlingen stort sett foregår på kort tid innrammet i ett rom, stuen til hovedpersonen , byen Mordasovs selvutnevnte førstedame, Marja Aleksándrova Moskaljóva. Det som gjør at Dostojevskij likevel vraker denne løsningen, synes klart for meg, ved den glimrende "sluttscenen" han valgte: Å fremstille en stor ballsal fylt til randen av personer av høy rang som glitrer av paljetter, ordener, medaljer, diademer som bare en datidens russisk ballsal kan, ville være for de fleste teatre ennå i dag , både for upraktisk og kostbart å oppføre. Dostojevskij var for jordnær til ikke å se dette faktum.
Noe annet som slår meg er et spørsmål om ikke denne satiriske og komiske karikatur av det russiske overklasse-samfunn på den tiden ( utkom 1859) , egentlig var ment som en del av et større verk, spesielt i det han legger til undertittelen "av byen Mordasovs Analer.
Dostojevskijs gode humør i de dager kan jo godt skyldes det faktum at han nettopp var løslatt fra en lengre fengselsstraff som kom i stedet for en henrettelse, hans hode lå allerede klart på skafottet , da dødsstraffen ble tilbakekalt av Tsaren selv, (Nikolai I).
Uansett hva nå det bakenforliggende kan være, Onkels drøm er en meget god bok, språket flyter lett, naturlig ; dialogene virker dagligdags troverdige, og hele tiden flommer en understrøm av glitrende god humor som må gjøre leseren , rett og slett glad! Mitt eksemplar er oversatt av Arne Gallis, at han behersker både det russiske språk i bokens samtid, samt at han har god kjennskap til Russland og dets historie i den tidsramme som er satt, er etter min mening, tydelig.
Originalens tittel er" Djadjusjkin son." Må ikke forveksles med "Min onkel og hans exellence" (" Selo Stepantsjikovo") av samme forfatter, noe som Wikipedia blander sammen om det ikke er blitt rettet.
"Onkels drøm" kommer et godt stykke etter forfatterens gjennombrudd med "fattige Folk", likevel sju år før man kunne stifte bekjentskap med mer kjente "Forbrytelse og Straff"(Raskolnikov).

Det viktigste: Boken er på en måte en ren komedie, til almén forlystelse og underholdning, og er som dette meget god. Jeg klarer likevel ikke se bort fra den mulighet at Dostojevskij morer seg ved å drive litt politisk satire over den russiske adel og den russiske overklasse, under forlystelsens teppe.

For de som min omtale av en bok måtte ha noe å si: Gled deg over denne boken av en sann mester!

Det tok si tid å få tak i El amor en los tiempos del cólerapå originalspråket og enda lengre tid å komme i gang med lesinga. Tidlegare hadde eg lese boka på norsk, men nå ville eg følgje meisteren på morsmålet hans.

Eg har med interesse lese innlegg. Eg trur at det som er sagt om namnesymbolikken, for det meste er rett. Eg har ikkje svar på spørsmålet om korfor Juvenal heiter Juvenal, dessverre, men det er litt rart at eg i hanskerommet i bilen har hatt liggande ei omsetting til norsk av Juvenals satirar (til bruk når eg lyt slå av motoren og vente i bilen) som eg nettopp er ferdig med. Sjølvsagt kan «Florentino» bety «frå Firenze», men ordet har vel her, som det har vorte hevda, mest samanheng med fiore, «blome» (flos på latin). På latin heitte byen «Florentia», «den blømande»

Sjølvsagt har kolera og raseri ein språkleg samanheng, for i antikken trudde folk at hissig sinnelag satt i gallen, som òg hadde samanheng med sjukdommen. Eg trur ingen er heilt sikre på etymologien til kolera. I romanen har eg ikkje funne teikn på at det skulle vere feil i omsettinga til Risvik og Risvik. Koleramotivet blir lansert tidleg i romanen, etter åtte sider, «… cuando volvió de Paris, poco después de la epidemía grande del cólera morbo».

Men så var det kjærleiken. Alt i opninga møter vi den ulykkelege kjærleiken, «el destino de los amores contrariados» – og så dette namnet, da: Jeremiah de Saint-Amour, denne «refugiado antillano». Eg ser forresten at flyktningproblemet i Den dominikanske republikken har vorte trekt inn. Det stemmer, det som har vorte sagt; eg har vore på øya to gonger og har sett både huset til familien Mirabal og ikkje minst flyktningar frå Haïti.

Og hinta til tittelen på boka kjem stadig fram på dei fyrste sidene, som her: "Ella lo había acompañado hasta muy pocas horas antes de la muerte, como lo había acompañado durante media vida con una devoción y una ternura sumisa que se parecían demasiado al amor, y sin que nadie lo supiera en esta soñolienta capital de provincia donde era de dominio público hasta los secretos del Estado." og "Sus amores eran lentos y difíciles, perturbados a menudo por presagios siniestros, y la vida les parecia interminable."

Så ber det vidare.

Jeg oppfatter Bjartur som en mann som ikke tar imot gode og/eller velmente råd fra andre, eller hjelp for den saks skyld. Noen ganger er han forunderlig generøs, når Frida skjeller og smeller om dårlig mat og utnytting, men i neste øyeblikk slakter han kalven en tidlig søndag morgen før noen har stått opp. Han er et menneske og sin egen herre, det er sikkert.

Denne korte romanen på noe over hundre sider åpner melodramatisk i et øde kloster i Spania for så å slå over i Balzacs krasse kritikk av adelens selvopptatte og overflatiske holdninger i sosiale og kulturelle forhold etter gjeninnsettingen av bourbonerne på kongetronen i Frankrike i perioden 1815-30. Han vil ha oss til tro at disse holdningene også var ødeleggende for utviklingen av ekte kjærlighet i de øvre samfunnslagene. Samtidig er de to hovedpersonene så rikt tegnet at denne leseren nok like gjerne vil legge vekt på personlige karaktertrekk som grunnlag for dette kjærlighetsdramaets forløp og utfall.

Som Balzacs andre bøker er også denne full av hardtslående utsagn, som hans påstand om at nonneklostre utgjør en form for langsomt selvmord. Boka er såvidt jeg vet aldri utgitt på norsk, men finnes i en rekke filmversjoner.

Hva du klarer å finne! :)
Det er kanskje varme kilder rundt vulkanene i området der også? Jeg mener nemlig å ha lest at Bjartur en gang var innom en varm kilde og drakk av den? Har hengt meg litt opp i den detaljen, og burde jo ha notert ned sidetallet,
Og jeg har nok også hengt meg opp i det med "kjøpstadsveien" ned mot fjorden, ser det ikke nevnes by/bebyggelse i beskrivelsen av Blàfjöll som jeg har innbilt meg å ha lest. Ikke lett med alle de islandske navnene. Men med denne oppklaringen om at det ligger i nord, er det kanskje Reykjahlid, som ligger sørøst for Akureyri som det snakkes om som "nede i sør"? I følge kartet mitt er det omtrent 6-7 mil mellom disse stedene.

Det spørs om det ikke må bli en Islandstur etter hvert! :)

Eg veit ikkje kor autoritativ denne kjelda er, men denne presentasjonen ligg ute på heimesidene til Fjölbrautaskólinn við Ármúla, ein slags vidaregåande skule på Ármúli i Reykjavik. Der heiter det

- Sagan gerist á Jökuldalsheiði á Norð –Austurlandi.
- Kaupstaðurinn í sögunni er líklega Vopnafjörður eða Seyðisfjörður.
- Við Sænautavatn á Jökuldalsheiði hefur verið endurgert gamalt heiðarbýli. Þar má sjá yfir ríki Bjarts.

Og med ein viss risiko for å gå i baret, sjølv etter å ha konsultert Google translate, så meiner eg dette må tyde noko slikt som

- Historia gjeng føre seg på Jökuldalsheiði (Jøkuldalsheia) på Nord-Austlandet
- Småbyen i historia er truleg Vopnafjörður eller Seyðisfjörður
- Ved Sænautavatn på Jökuldalsheiði er det restaurert ein gamal fjellgard. Her kan ein sjå Bjartur sitt rike.

Altså omlag så langt unna Reykjavik som ein kan kome.

Enig med deg i at kapittel 32 var flott.
Det er forøvrig så mye vakker tekst i denne boken at jeg flere ganger stopper opp og leser avsnitt om igjen. I kapittel 33 får vi høre om de 16 timers lange arbeidsdagene ute på jordene og da møter vi dette poetiske avsnittet:

Når det var klarvær glemte de en gang imellom det trøsteløse strevets absolutte makt i solens lys, og tankene svevde mot fjerne mål, fant hvile i kommende års forhåpninger om et friere liv på et bedre sted, disse drømmene hadde fra tidenes morgen vært trellens kjennemerke, det er som om solen tar parti med ham i dette, men dessverre var det denne sommeren færre av disse dagene der ønskelandene besøker sjelene i dagdrømmene over ljå og rive, dette var nemelig en regnværssommer, og klissvåt på en gjennomtrukken mark greier ingen å glemme øyeblikkets nærvær.

Jeg skal begynne på kapittel 34 og føler meg veldig i rute i forhold til leseplanen. Det er jeg veldig fornøyd med siden jeg på de to foregående bøkene ble hengende litt etter.

Akkurat startet og er skikkelig på etterskudd, men jeg trøster meg med at det er siste bok og jeg har hele sommeren på meg. Liker veldig godt det jeg har lest så langt og av kommentarene her så har jeg mye å se fram til.

Ikke lett å bli helt klok på øya og stedsnavn, men dog veldig interessant å studere Island på kartet. Jeg har også registrert "Jökulsa" både som utspring fra Vatnajökull, samt elva Langjökull som det også kan være snakk om? Finner jo greit Blàfjöll øst for Reykjavik også, men kanskje kalte de et annet fjell Blàfjöll også? Det er jo en del beskrivelser på side 10-11 hvor det blant annet nevnes 5 timer på hest over heiene mot øst, i rolig tempo. Derifra går kjøpstadsveien ned til fjorden. Et kjapt google-søk viser at avstanden fra Reykjavik til Vatnajökull er 25 mil i luftlinje, så jeg ville derfor tippet at det må være elva Lanjökull som beskrives i boka, og ikke Jökulsa? Jeg synes avstandene blir for store ellers, hvis man går ut i fra at byen de refererer til er Reykjavik. Siden det i tillegg nevnes at Bjartur besøker en varm kilde på turene sine, bekrefter det min teori om at det foregår sørvest på øya. Spent på innspill i forhold til å få satt Bjartur sitt Sùmarhus mest mulig korrekt på kartet!
Jeg har for øvrig tatt med i betraktning at Laxness selv er født og oppvokst i området rundt Reykjavik, og at det i Mosfellsbær hvor familiens hans hadde gård, var vanlig å drive med ull (sannsynligvis sau?).
Mulig jeg er helt på jordet med noe av dette, men jeg synes det var så spennende å bruke litt tid på å forske på geografien :)

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Jeg har ikke lest noe av Laxness før, dermed tenkte jeg å være forsiktig med å se for mange sammenhenger, historien kan fort bli noe helt annet enn det jeg forventer nå. Men det er åpenbart at dette er en stor forfatter.

Da har jeg landet igjen etter Patti Smith-konserten på Norwegigan Wood i går – den levde så absolutt opp til forventningene :-)

Ja, det kan kanskje være greit med en liten ferie – men som flere andre mener jeg det bør være opp til deg å avgjøre, Vibeke, siden det er du som gjør jobben hver fredag :-)

Jeg holder på med altfor mange bøker på en gang igjen, så har tenkt å konsentrere meg om å bli ferdig med i hvert fall én av dem i løpet av helgen, nemlig lydboken Europe Central av den amerikanske forfatteren William T. Vollmann, som er hele 32 timer lang. En fascinerende roman med handlingen lagt til Russland og Tyskland, med både virkelige og oppdiktede personer i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Den har et usedvanlig stort persongalleri og tar for seg mennesker og deres handlinger, ikke minst i en krigssituasjon. Vollmann ble belønnet med National Book Award for Fiction for 2005 for denne romanen.

Regner med å lese litt videre i en annen koloss av en bok også, nemlig Heimdal, California av John Erik Riley (som jeg kjøpte på Mammutsalget i fjor eller forfjor). Den fikk en svært blandet mottakelse i sin tid, men jeg liker godt det jeg har lest så langt.

Ønsker alle en god helg og en god sommer!

Alle disse bøkene handler vel om en tid da man bygde landet. Det er kanskje en historie om sterke personligheter som preger omgivelsene. Utover det skal jeg ikke uttale meg mer om denne boka før jeg har lest mer.

Apropos å kome i tankar om andre bøker; den sterke avhengigheita av sauehaldet får meg til å tenke på lesesirkelboka Mønsteret rakner. Ikkje fordi det var sauer i den boka, det trur eg ikkje der var. Men fordi personane i den boka også var sterkt avhengige av ein enkelt næringsveg; yams-dyrking.

Ein annan likskap er at hovudpersonane, Bjartur og Okonkwo, er temmeleg kompromisslause i framferda si.