Bokelskere.no

Da har jeg lest første delen (bolken) av boka, den som har tittelen "Islands landnåmsmann".
Neste del heter "Gjeldfritt bo"(positiv tittel), og den tar jeg fatt på ganske snart.

Sin egen herre er en roman med mye handling, både episodisk og fortellende, mye humor og filosofering. Samtalene er både tankevekkende og underfundige.
Og så er det sauene. Kunnskapen om sauer og sauehold virker å være det aller viktigste for disse islendingene. Og Bjartur fokuserer på sauene nesten uansett hva det snakkes om. Nesten så det kan bli litt for mye, og overdrevent på et vis. Men kanskje er det en riktig beskrivelse av tankegang og forhold på Island slik de var (og er?).
Jeg har ikke fått med meg hvor på sagaøya handlingen foregår, men det er ingenting om fiskeri, slik det var i "Himmelrike og helvete".

Og så er det alle diktene og strofene og skaldskapen. Jeg lurer litt på om det er spesielt for islandsk litteatur. Bladde litt i Snorre (kongesagaene), og der er det svært mange strofer og skalde-diktning. Det er også noe i "Njålssoga".
Har lest noen islendingesagaer opp gjennom årene. Husker noen av dem som ganske tørre og "kjedelige", selv om handlingene var dramatiske, og personene var sterke (fysisk og psykisk) og interessante.

På slutten av siste kapittel (kap. 24) i første del finnes denne strofen:

Skam deg du, din falske rev
kom ikke inn i mitt hus,
ha deg vekk herifra,
for her står Jesus.
Ut Kurkur,
inn Jesus,
ut Kólumkilli
inn Guds engel,
ut Ragerist,
inn Jesukrist,
ut Malediktus,
inn Benediktus -

Ganske kryptisk i mine ører. Hvem er Kurkur, Ragerist, Malediktus og Benediktus?

Man sitter stadig vekk og smiler og humrer under lesingen. Jeg tar med et par sitater fra
kapittel 21 (likbærere):

Ólafur var slik skapt at han undret seg over disse små menneskevesenene, hvis man da kan kalle dem vesener, som kommer inn i verden istedenfor de andre som blir borte. - Det er helt makeløst når man begynner å tenke på det; her er det plutselig kommet et nytt legeme og en ny sjel, og hvorfor kommer det egentlig og hvorfor fortsetter de å komme? Ja, dette har jeg spurt meg selv om mange ganger, både natt og dag. Som om det ikke hadde vært mer naturlig at de samme menneskene levde i verden hele tiden, da hadde det i alle fall funnes en sannsynlighet for at folk kunne bli velholdne til slutt.
[ . . . ]
Så gråt den gamle mannen fadervåret, uten å slutte å skjelve, uten å rette seg opp, uten å ta tørkleet fra øynene, mer enn halvparten av ordene hans druknet i hikstene. Det var ikke så lett å forstå hva han sa: - Fader vår, du som er i himmelen, ja, så uendelig langt borte at ingen vet hvor du er, knapt noe sted, gi oss i dag noe ørende lite å spise til din herlighet, og tilgi oss hvis vi ikke greier å gjøre opp for oss hos kjøpmann og långivere, men la oss fremfor alt ikke fristes til å ha gode dager, for riket er ditt. - Det var kanskje vanskelig å tenke seg et mer velvalgt sted for denne praktfulle bønnen, det var som om Frelseren hadde skrevet den for denne anledningen.

Man blir i godt humør av å være med i denne begravelsen.

Handlingen foregår i nærheten av Bláfjöll, i dag et populært skisenter ca. 20 km sør-øst for Reykjavik.

Er du sikker på det? Jeg har fått inntrykk av at dette utspiller seg lenger nord, blant annet siden folk omtaler "der sør" som noe litt fjernt. Det finnes et Blåfjöll (ach, disse hersens aksentene jeg ikke får til!) i nordøst også, og elva som i dag heter Jökulså renner nordover. (Bjartur karrer seg i land på den østre bredden etter bukkerittet).

Jeg har ikke greid å finne ut noe mer. Noen der ute som vet hvor Sumarhúset til Bjartur lå?

Sikker er jeg ikke. Vi sjekker opp i morgen.

Ikke lett å bli helt klok på øya og stedsnavn, men dog veldig interessant å studere Island på kartet. Jeg har også registrert "Jökulsa" både som utspring fra Vatnajökull, samt elva Langjökull som det også kan være snakk om? Finner jo greit Blàfjöll øst for Reykjavik også, men kanskje kalte de et annet fjell Blàfjöll også? Det er jo en del beskrivelser på side 10-11 hvor det blant annet nevnes 5 timer på hest over heiene mot øst, i rolig tempo. Derifra går kjøpstadsveien ned til fjorden. Et kjapt google-søk viser at avstanden fra Reykjavik til Vatnajökull er 25 mil i luftlinje, så jeg ville derfor tippet at det må være elva Lanjökull som beskrives i boka, og ikke Jökulsa? Jeg synes avstandene blir for store ellers, hvis man går ut i fra at byen de refererer til er Reykjavik. Siden det i tillegg nevnes at Bjartur besøker en varm kilde på turene sine, bekrefter det min teori om at det foregår sørvest på øya. Spent på innspill i forhold til å få satt Bjartur sitt Sùmarhus mest mulig korrekt på kartet!
Jeg har for øvrig tatt med i betraktning at Laxness selv er født og oppvokst i området rundt Reykjavik, og at det i Mosfellsbær hvor familiens hans hadde gård, var vanlig å drive med ull (sannsynligvis sau?).
Mulig jeg er helt på jordet med noe av dette, men jeg synes det var så spennende å bruke litt tid på å forske på geografien :)

I kapittel 15 er Bjartur ute og leter etter ungsauen sin, og på s 97 i min bok (Verdensbibliotekutgaven) kommer han ned til Reykjadalur som ligger 40 minutters kjøretur fra Reykjavik. Han har da vært på farten et par dager.

Men det er en Reykjadalur et stykke sørøst for Akureyri også. Og reinsdyrstammen som nylig var innført fra Norge, tror jeg hadde tilhold i disse traktene.

Å kjære, nå skulle jeg ønske noen kunne gi oss fasiten. Ikke at det spiller noen særlig rolle for leseopplevelsen, men det er da fortærende å ikke få vite når man først er begynt å lure!

Eg veit ikkje kor autoritativ denne kjelda er, men denne presentasjonen ligg ute på heimesidene til Fjölbrautaskólinn við Ármúla, ein slags vidaregåande skule på Ármúli i Reykjavik. Der heiter det

- Sagan gerist á Jökuldalsheiði á Norð –Austurlandi.
- Kaupstaðurinn í sögunni er líklega Vopnafjörður eða Seyðisfjörður.
- Við Sænautavatn á Jökuldalsheiði hefur verið endurgert gamalt heiðarbýli. Þar má sjá yfir ríki Bjarts.

Og med ein viss risiko for å gå i baret, sjølv etter å ha konsultert Google translate, så meiner eg dette må tyde noko slikt som

- Historia gjeng føre seg på Jökuldalsheiði (Jøkuldalsheia) på Nord-Austlandet
- Småbyen i historia er truleg Vopnafjörður eller Seyðisfjörður
- Ved Sænautavatn på Jökuldalsheiði er det restaurert ein gamal fjellgard. Her kan ein sjå Bjartur sitt rike.

Altså omlag så langt unna Reykjavik som ein kan kome.

Hva du klarer å finne! :)
Det er kanskje varme kilder rundt vulkanene i området der også? Jeg mener nemlig å ha lest at Bjartur en gang var innom en varm kilde og drakk av den? Har hengt meg litt opp i den detaljen, og burde jo ha notert ned sidetallet,
Og jeg har nok også hengt meg opp i det med "kjøpstadsveien" ned mot fjorden, ser det ikke nevnes by/bebyggelse i beskrivelsen av Blàfjöll som jeg har innbilt meg å ha lest. Ikke lett med alle de islandske navnene. Men med denne oppklaringen om at det ligger i nord, er det kanskje Reykjahlid, som ligger sørøst for Akureyri som det snakkes om som "nede i sør"? I følge kartet mitt er det omtrent 6-7 mil mellom disse stedene.

Det spørs om det ikke må bli en Islandstur etter hvert! :)

Det ante meg vel at du ville ta saken, Jostein. Takk - da får jeg sove godt i natt også. Riktignok står det ingenting om at far og datter krysset noen elv på turen til Fjörður, men alle reisedetaljer kan vi vel ikke forlange - det var jo helt andre ting som var sentrale i det kapittelet!

Jammen er det det. På et oppdatert kart står det Reykjahlid, og det er ikke veldig langt unna elva Jökulsa. Men hvor omtrent ligger det Blâfjell du nevnte tidligere i innlegget? Det var jo en by som skulle ligge sør for Bläfjell, og jeg lurer derfor litt på hvilken by dette er snakk om også. Reykjavik er vel vest for Blàfjell? Det er like mye det med de varme kildene som gjør at jeg tenker at det er mer midt på øya i vestlig retning. I følge Wikipedia er disse kildene sørvest på øya, men det trenger jo ikke nødvendigvis å være korrekt. Kanskje er det andre varme kilder på Island også?
Jeg vil også prøve å finne ut av dette, siden vi først har begynt å studere kart :D

Jeg prøvde å legge ut lenke til værkartet fra YR, men den fungerte ikke. Blåfjöll ligger ute ved kysten nesten rett østover fra Akureyri. Om det er varme kilder i dette området, aner jeg ikke. (Det heter seg jo "ingen røyk uten ild", men kanskje det forekommer røyk uten at varmekilden kommer til overflata. Nå er jeg langt utafor komfortsonen min). Dette ble jo reint spennende!

Er det da sånn at han da holder til øst for Reykjavik? Jeg tenker han ikke kan være alt for langt nord, hvis han er i "gangavstand" til varme kilder? Leste om leteaksjonen hans etter sauen i går, så er omtrent dit jeg har kommet i boka. Høres i alle fall ut som litt av en tur han fikk nedover elva på den reinbukken :D

Håper at det er ok for deg Kjell at jeg kan komme med noen kommentarer til deg av og til, litt kjedelig å lese boken alene, men for all del si i fra hvis du ikke synes at det er greit, jeg forstår det!
Jeg vil bare si at jeg har kommet fram til kapittel 47, det du skrev i går var akkurat slik jeg oppfattet denne begravelsen, det eneste var at jeg fikk utrolig vondt av denne stakkars gamle faren, som måtte ta farvel med sin kjære datter, ellers var det jo ikke noen andre som gråt for stakkars Rosa. Og fadervåret har jeg skrevet ned, det kommer nok til å bli brukt i en eller annen festlig anledning. Jeg har også skrevet ned flere sitater, boken er jo rene gullkisten for meg som liker å holde en tale i ny og ne. Min neste tale, som blir i et bryllup i Spania, kommer nok til å inneholde noen gullkorn fra "Sin egen herre".
Jeg tror ikke denne boka er sammenlignbar med noen jeg har lest før, helt utrolig, det har kun vært ett kapittel til nå som har vært litt "tregt",og der du begynte i går, nr 25 Vintermorgen.
God helg Kjell

Et lite PS til mitt svar nedenfor (ang. "Markens grøde"):

Hentet fra det innledende essayet i Verdensbibliotekets utgave:

Om denne forskjellen på verkene sier Halldór Laxness selv: "Det er blitt sagt at Sin egen herre til en viss grad er et plagiat av Hamsuns Markens grøde. På et vis kan man si det er riktig siden det der stilles samme spørsmål som i Markens grøde - på tross av at svarene riktignok er stikk motsatte av Hamsuns svar. Jeg mener ikke å si at alle samfunnskonklusjoner - eller andre konklusjoner - i Sin egen herre er riktige, men vissheten min om at Hamsuns samfunnskonklusjoner i Markens grøde stort sett var gale, var til stede mens jeg skrev boken. Disse to bøkene har til felles, riktignok med tusen andre bøker, at de handler om bondespørsmål; men de har tydeligvis motsatt fortegn."

I diskusjonen her på tråden er også bøker av John Steinbeck blitt nevnt/diskutert.
Jeg har "Den gode jord" av Pearl S. Buck (Bokklubb-utgave, 1961) i bokhylla. Den leste jeg for en mannsalder siden, og den blir sammenlignet med "Markens grøde" i en artikkel i en av bøkene i Hamsun-selskapets skriftsserie:

Chengzhou He:
Seeing the World Through an Agricultural Lens. - A Comparison of Knut Hamsun's "Growth of the Soil" and Pearl S. Buck's "The Good Earth".

Og da skulle det ikke forundre meg om "Sin egen herre" kan sammenlignes med "Den gode jord".
Tenker jeg leser C. Hes artikkel på nytt snart.
Mer tvilsomt at jeg leser "Den gode jord" en gang til. Noen som har kjennskap til denne romanen/forfatteren (kan google den med tid og stunder)?

PS:
PS'et ble ikke så lite likevel. Kommer nok av at det bl.a. handler om Hamsun.

Ok for meg.

Har akkurat lest kap. 25. Det var en litt merkelig overgang fra første delen av boka. Men jeg finner nok ut av det når jeg leser videre.
Jeg leser tre-fire kapitler omtrent hver dag, så jeg blir nok ferdig med denne romanen i løpet av de neste to ukene. For det første er jeg ikke noen hurtigleser, og for det andre leser jeg mye annet parallelt med SEH.
"Tror ikke denne boka er sammenlignbar med noen jeg har lest før". Jeg er enig med deg når det gjelder Laxness' stil og språk (og bruk av "skalde"-strofer), men når det gjelder tema, kan den nok sammenlignes med Hamsuns "Markens grøde", som andre (Laxness selv?) har bemerket.
Men da jeg leste kapittel 25 om gutten og drømmene, fikk jeg assosiasjoner til fjerde bind i Olav Duuns "Juvikfolke". Tittelen på bind 4 er "I eventyret". På bokomslaget på min utgave står det bl.a.:
"I EVENTYRET (1921) er første del av det som blir kalla Odin-trilogien, og handlar om barndomen til han som skal nyreise ætta. Odin har i seg noko av gammalkarane, men har óg eit ope sinn og syner si eiga evne til å sameine gamalt og nytt."

Det er ca. 15 år siden jeg leste "Juvikfolket" (husker ikke så mye av handlingen, men jeg husker at slektskrøniken er ypperlig litteratur), men nå fikk jeg altså assosiasjoner til dette verket når jeg nå leser Sin egen herre i 2015.
Sånn er det: Jo mer man leser, desto flere sammenhenger finner man.

God helg

Det er berre litt over tre år sidan eg las heile Juvikfolke, og hugsar godt at det var "I eventyret" eg likte best.Har ikkje kome slett så langt i "Sin egen herre" som deg, skal bli spanande å sjå om eg får liknande assosiasjonar.

Mente selvfølgelig språket, temaet finnes jo i Markens grøde, men kan allikevel ikke sammenlignes mer utover det synes jeg da. Og tusen takk Kjell for din raushet!

Hvem er Kurkur, Ragerist, Malediktus og Benediktus?

Ja, det gjorde du meg også nysgjerrig på, selv om jeg ikke leser boken nå. Jeg googlet "Ragerist", og fant ut at det er et gammelt navn på fanden - det forteller det danske nettstedet ordnet.dk:

Ragerist, en. (muligvis omdannelse af Antikrist med tilknytning til dial. raggen (se u. I. Rakker 3), rag(g)i olgn. som navn paa fanden, se nærmere Feilb.​III.6a54ff. FOhrt.​Da signed Krist –.(1927).271f.; dial., gldgs.) som navn paa fanden. Feilb. jf. (som skældsord): *Tvi dig, du Belsebub, og tydske Ragerist (dvs.: Struensee), | I Helvede du bli'r vist nok en Organist. PhilopatreiasJunior. Poetiske Tanker om Forræderne.[1772].5.

Og hele reglen høres jo ut som en besvergelse - selv når man ikke har lest den i kontekst slik du har. "Malediktus" og "Benediktus" er jo, som du sikkert vet, fra latin (betyr henholdsvis "Velsignet/Den velsignede" og "Forbannet/Den forbannede" - og med det samme jeg leste det hørte jeg for mitt indre øre dødsscenen fra filmen "Mozart", der han komponerer dødsmessen som blir hans siste verk, og kraftløst synger for Salieri som skal notere partituret: *Maledictus - dadam, dadam, dadam ---"

Fint! Men omvendt, da. Forbanna og velsigna.

Oj da! Det er klart det er omvendt! Hjelpe meg....

Du verden, hva du vet annelingua. Under verset står det "Da hun hadde sagt frem denne hellige gamle bønnen, korset hun seg og sa: - Vi overgir oss alle i Guds makt og god natt".

Neida - jeg er bare rask til å stikke ut og google....! :)

(Ja, også har jeg hørt spanjoler banne: "Este maldito (et-eller-annet)----!" :D)

Jeg er ikke rask til å stikke ut og google.
Får skylde på alderen. Og forbedre meg.
Fordelen er at det blir mer diskusjon her på lesesirkelen dersom man forteller hva det er man lurer på og hva som er uklart/uforståelig.

God helg :-))

Absolutt "innafor" det spørsmålet ditt, synes jeg - for min del førte det både til at jeg lærte noe (Ragarist" og til at jeg fikk gjenopplevd en bit av en fantastisk film (Mozart)....! :)

Godt sagt.