Bokelskere.no

Ok for meg.

Har akkurat lest kap. 25. Det var en litt merkelig overgang fra første delen av boka. Men jeg finner nok ut av det når jeg leser videre.
Jeg leser tre-fire kapitler omtrent hver dag, så jeg blir nok ferdig med denne romanen i løpet av de neste to ukene. For det første er jeg ikke noen hurtigleser, og for det andre leser jeg mye annet parallelt med SEH.
"Tror ikke denne boka er sammenlignbar med noen jeg har lest før". Jeg er enig med deg når det gjelder Laxness' stil og språk (og bruk av "skalde"-strofer), men når det gjelder tema, kan den nok sammenlignes med Hamsuns "Markens grøde", som andre (Laxness selv?) har bemerket.
Men da jeg leste kapittel 25 om gutten og drømmene, fikk jeg assosiasjoner til fjerde bind i Olav Duuns "Juvikfolke". Tittelen på bind 4 er "I eventyret". På bokomslaget på min utgave står det bl.a.:
"I EVENTYRET (1921) er første del av det som blir kalla Odin-trilogien, og handlar om barndomen til han som skal nyreise ætta. Odin har i seg noko av gammalkarane, men har óg eit ope sinn og syner si eiga evne til å sameine gamalt og nytt."

Det er ca. 15 år siden jeg leste "Juvikfolket" (husker ikke så mye av handlingen, men jeg husker at slektskrøniken er ypperlig litteratur), men nå fikk jeg altså assosiasjoner til dette verket når jeg nå leser Sin egen herre i 2015.
Sånn er det: Jo mer man leser, desto flere sammenhenger finner man.

God helg

Det er berre litt over tre år sidan eg las heile Juvikfolke, og hugsar godt at det var "I eventyret" eg likte best.Har ikkje kome slett så langt i "Sin egen herre" som deg, skal bli spanande å sjå om eg får liknande assosiasjonar.

Mente selvfølgelig språket, temaet finnes jo i Markens grøde, men kan allikevel ikke sammenlignes mer utover det synes jeg da. Og tusen takk Kjell for din raushet!