Bikuber kan være svært komplekse sosiale strukturer og inneholde mange ulike typer arbeidere som sankere, sykepleiere og renholdere, men så langt har ikke forskerne klart å lokalisere advokatbier. Bier trenger ikke advokater, for det er ingen fare for at de skal glemme eller krenke bikubens grunnlov. Dronningen snyter ikke renholderbiene for mat, og de går aldri ut i streik og krever høyere lønn.
"Sapiens" av Yuval Noah Harari får mest fokus denne helga. Om menneskehetens historie, natur og kultur, helt fra homo sapiens første skritt på jorden,- og frem til våre dager. En engasjerende, tankevekkende, lærerik og litt provoserende bok.
Holder forsatt på med Sunset Park av Paul Auster på lydbok. Håper på å høre denne ferdig til helga. Det blir nok litt pensum lesning på søndag, nærmere seg eksamen nå snart dermed blir en del av helgen opptatt med pensum fremover tenker jeg. Håper lydboken forsatt holder seg bra og spennende. Ønsker alle en veldig god helg og med mye godt lesestoff :). God helg!
Jeg fordyper meg i en annen elendighetsbeskrivelse: Joyce Carol Oates' The Gravedigger's Daughter. Mesterlig skrivekunst - jeg har hatt den liggende en god stund, og har hatt lyst til å lese den enda lenger. Men det er en mørk historie som rulles opp - om flyktningefamilien som kom seg til USA i sikkerhet fra Hitlers førkrigs-Tyskland, men "sikkerhet" ble såvisst ikke starten på et lykkeligere liv. Jeg er ennå ikke halvveis, så jeg aner ikke om det blir lysere etter hvert (sikkert ikke, mumlet hun defaetistisk), men jeg er fascinert over Oates' evne til å vekke leselyst med all denne mistrøstigheten... Pussig nok har jeg visst bare én bok gående for tiden; dét ligner ikke meg, jeg må ha glemt noe!
Jeg har den boka liggende halvlest. Begynte med Torbjørn Færøviks bok om Mao i stedet. Som skildrer omfanget av overgrep, drap, tortur og alt annet ondt i verden. Du tror det ikke kan bli verre og så kommer rødegardistene. Hva er det som ligger bak dette vanvittige egoet? Jeg vet at det ikke er lett å stå imot ledere av denne sorten, men her er faktisk noen spede kritiske røster. Avskyen mot Mao skinner gjennom, og jeg som tilhører punk-generasjon og "arvet" et naivt bilde av Mao er nå grundig desillusjonert, av denne boka og Ville svaner før det. Ikke at jeg var uvitende, og jeg har lest bøker om å være vanlig kineser under Mao før også. Da ble ikke Mao og Firerbanden så grundig avslørt. Er ikke ferdi, men håper å bli det i løpet av helga.
Tidligere tok det mye tid å skrive et brev, merke konvolutten med en adresse, sette på frimerke - og gå til postkassen med det. Det tok dager, uker eller kanskje til og med måneder å få et svar. Nå for tiden kan jeg skrive en e-postmelding i all hast, sende den halve verden rundt og (hvis personen jeg skriver til er på nett), få svar et minutt senere. Jeg har spart mye bry og tid, men lever jeg et mer avslappet liv ?
Plutselig er lesehelgen her igjen! :-) Det tegner til å bli en grå og muligens litt våt helg i Oslo-området, men hva gjør vel det når man har god lektyre som frister?
Jeg er fremdeles oppslukt av A Little LIfe av Hanya Yanagihara så ofte som mulig - dvs til og fra jobb og ved leggetid. Jeg har litt reisevei til jobb og lydboka på mobilen bidrar til at jeg får lest en del på reisen. Enkelte kvelder strikker jeg mens jeg lytter, og med ullteppe og tekopp så er høst-idyllen fullkommen :-) Men i grell kontrast til det som kunne være pur høstidyll står en god del av handlingen i romanen. A Little Life er en beretning om en vennegjeng hvis en av medlemmene helt fra barndommen av har møtt enorme utfordringer og påkjenninger som er med på å merke ham for livet. Denne romanen har nokså detaljerte beskrivelser av nærmest ubeskrivelig vonde hendelser som et barn påføres. I tillegg er der mange og lange beskrivelser av hvordan hovedpersonen sliter og kjemper desperat som voksen på bakgrunn av svært dype traumer. Enkelte scener er så vonde at jeg knapt klarer å lytte til beretningen, men så glimrer det med håp og glede igjen. Forfatteren beretter så godt at jeg som leser drives fremover og vil vite hvordan det går videre på tross av grusomhetene. Men romanen handler om mer enn lidelse. Den handler om tillit, håp, vennskap, solidaritet og svik. Store ord og store temaer som Yanagihara behandler godt. Jeg bruker nok en 3 dager til på denne mursteinen og ser ikke bort ifra at jeg leser den igjen om noen år.
Forleden kom jeg over et tilbud på abonnement på The New Yorker. Det er ikke så ofte jeg har lest artikler i dette magasinet, men de artiklene jeg har lest har jeg gjort så med interesse. Så for å utvide horisonten litt mer, så blir det et 12-ukers prøve-abonnement. Jeg ser frem til å lese om litteratur, film og samfunn/politikk sett med The New Yorkers øyne.
Lesesirkelen her på Bokelskere holder for tiden avstemming; foreløpig leder klassikeren Historien av Elsa Morante - visstnok en inspirasjonskilde for Elena Ferrante. Dersom Historien vinner, så står den klar i hylla her. Ellers er det mange andre gode stemme-alternativer i lesesirkelen.
Hva skjer mellom permene hos dere? Hva står øverst på leselisten? Hva byr livet på for tiden?
Med ønske om en fin høsthelg; nyt livet og litteraturen!
I mangel av hittil utilgjengelige forskningsverktøy, vil vi antakelig aldri få vite hva de gamle sankerne trodde på, eller hvilke politiske dramaer de opplevde. Likevel er det viktig å stille spørsmål som det ikke finnes svar på ennå, ellers kan vi bli fristet til å avskrive 60000 - 70000 år av menneskenes historie med bortforklaringen " de som levde den gangen, gjorde ikke noe viktig".
nettopp, stort sett.
Det går jo ikke med så mye til andre sinns-
ombyggende kjemikalier..
kanskje litt kamille-te eller uttrekk av
theobromologiske urter
men ellers kan litteratur være sinnsforstørrende /
forstyrrende nok?
Kunnskap er makt, men for å ha den makten må du førast ha kunnskapen. Å diskutere med noen er mye bedre hvis du har satt deg inn i et emne, og jeg har en del politiske og filisofiske bøker som gjør at jeg kan diskutere slike ting samt en del religiøse skrifter bl.a både Koranen på norsk og bibelen. Har du ikke den type littersatur, kasn det bli vanskelig å følge i debatter osv...
Vi har lenge trengt en hjørneseksjon i vårt lille bibliotek og for et par uker siden fant vi et brukt. Det viste seg at det var litt større enn forutsatt - og det medførte at alt måtte flyttes om. Alle bøker ut, seksjoner flyttes på og da det var tid for å sette bøkene inn igjen, var litt støvtørking og et lite håp om et system på sin plass. Det som skulle være bare et par timers jobb ble plutselig mange kvelders jobb. Men det var verdt det. Utrolig hvor mye artig jeg fant, bøker som jeg kjøpte i mine studentdager for snart femti år siden, om politikk, historie, religion/ filosofi, litteraturhistorie og en og annen kjærlighetsroman. Istedenfor å sette bøkene på plass var lysten til å lese veldig mange av dem - du verden hvor god smak jeg hadde!
Nå er nesten alt på plass og så kommer spørsmålet: vil alle disse bøkene bli lest/ bli lest om igjen. Hva vil skje med alt den dagen arvingene kommer på banen? Slik det ser ut i dag vil nok ingen ha det jeg har samlet, blir det søpla neste gang det skal ryddes i "biblioteket"?
Når jeg titter rundt på bokelskere finner jeg mange som har tusenvis av bind mens andre har bare noen få. Hva er det som betyr mest, det å eie bøker ( men selvsagt lese dem) eller er det bare innholdet? Er det noen som har tanker om dette?
Til de som har Verdensbibliotekutgaven av Historien. Ikke les det innledende essayet av Kirsten Thorup. Megaspoiler! Utrolig irriterende!!!
P.S. Etter å ha lastet ned utdrag fra den engelske oversettelsen, ser jeg at det spoiles villig vekk i forordet der også. Så lenge det ikke er nødvendig for å presentere en roman, synes jeg det er respektløst overfor leseren.
Det ser ut som det er lett å få tak i Historien av Elsa Morante. Finnes i alle fall i pocket-utgave i de nettbokhandlene jeg bruker (ark, haugenbik, adlibris).
Jeg har noen få av bøkene i Bokklubbens serie "Århundrets bibliotek". Én av dem er heldigvis tilfeldigvis "Historien". I en skuff fant jeg også forfatterheftet om Elsa Morante som fulgte med boka. Interessant.
Jeg leste boka (og trolig forfatterheftet) for noen år siden, men det er nok et verk som tåler å leses en gang til. Og det blir alltid en tilleggsleseopplevelse å lese en bok sammen med andre, og få del i andre og nye synspunkter.
Men så spørs det om det blir "Historien" som blir valgt til Ev7. Den ligger jo (unaturlig?) godt an, og jeg har ikke gitt den noen stemme foreløpig.
Mange av de andre nominerte bøkene skulle jeg også gjerne ha lest sammen i lesesirkelen. Heldigvis gis det anledning til det senere. Håper jeg.
Godt valg!
Diogenes, den greske filosofen som dannet kynikerskolen, levde i en tønne. Da Aleksander den store besøkte Diogenes en dag da han slappet av i solen, og spurte om det var noe han kunne gjøre for ham, svarte kynikeren den allmektige herskeren: "Ja, det er noe du kan gjøre for meg. Flytt deg litt. Du skygger for solen."
Søndag 15. oktober 2017
Ny tråd: Valg av Ev7
Søndag, 15. oktober 2017, kl. 18.05.
Hei,
Fristen er utløpt for å komme med forslag til Ev7.
Det er nominert ni bøker.
Jeg skal lage ny tråd for valg av bok senere i kveld.
Dette blir spennende.
Som vanlig(?).
Jeg rakk det i grevens tid! Nettopp tilbake fra to ukers nettfri tilværelse og kaster meg med på nominasjonsrunden. Jeg ser at mange foreslår "gamle" klassikere jeg godt kan tenke meg å lese, men mitt forslag er en klassiker som nesten faller i "feil" kategori, siden den kom ut så seint som i 1974: Historien av Elsa Morante. (Italienere har det vel ikke vært flust av på listene våre?)
Her bekreftes det at Jacobsen ikke rakk å skrive boka ferdig. Synd. De to siste kapitlene skulle jeg gjerne ha lest.
Nå har jeg nettopp lukket Erlend Loes siste bok om Doppler. God bok, Loe tar nok en gang samfunnsstrukturer og mennesketyper på kornet - jeg humrer godt av hans humoristiske og lett satiriske beskrivelser.
På øret har jeg imidlertid en bok åpen, det er Innsirkling av Carl Frode Tiller, som jeg faktisk begynte på en gang for mange år siden, men som bare ble liggende og aldri fullført. Tror kankje jeg syntes nynorsken var tung å komme inn i, samtidig som jeg var i en travel fase i livet. Nå når han er aktuell med ny bok, fikk jeg lyst til å lese denne trilogien, og har altså valgt å prøve meg på lydboka. Og her fungerer nynorsken utmerket, synes jeg! Liker boka kjempegodt, og går lange turer for å få høre stadig mer :-)
Så har jeg et par bøker liggende klare for åpning i helga:
Jeg skal lese 60 damer du skulle ha møtt, som ser morsom ut, da den er laget som tegneserie.
Også skal jeg lese litt noveller, tenkte jeg. Ingvild Rishøi er en forfatter jeg har lyst til å lese mer av, så her har jeg ei søt lita bok liggende klar.
God helg ønskes dere alle :-)
Jeg er nettopp ferdig med Bakom monumenten - Gestalter ur Europas gryning av Birgitta Kurtén-Lindberg og skal i kveld starte på Medeltida människor - Et porträttgalleri av samme forfatter, begge lånt på Strömstad bibliotek. Skal også lese I hundre bak rattet - skråblikk på norsk bilhistorie i helgen (mest bilder), og se om jeg får plass til Sherlock Holmes and the Vampires of London også (tegneserie).