Bokelskere.no

Vi har lenge trengt en hjørneseksjon i vårt lille bibliotek og for et par uker siden fant vi et brukt. Det viste seg at det var litt større enn forutsatt - og det medførte at alt måtte flyttes om. Alle bøker ut, seksjoner flyttes på og da det var tid for å sette bøkene inn igjen, var litt støvtørking og et lite håp om et system på sin plass. Det som skulle være bare et par timers jobb ble plutselig mange kvelders jobb. Men det var verdt det. Utrolig hvor mye artig jeg fant, bøker som jeg kjøpte i mine studentdager for snart femti år siden, om politikk, historie, religion/ filosofi, litteraturhistorie og en og annen kjærlighetsroman. Istedenfor å sette bøkene på plass var lysten til å lese veldig mange av dem - du verden hvor god smak jeg hadde!
Nå er nesten alt på plass og så kommer spørsmålet: vil alle disse bøkene bli lest/ bli lest om igjen. Hva vil skje med alt den dagen arvingene kommer på banen? Slik det ser ut i dag vil nok ingen ha det jeg har samlet, blir det søpla neste gang det skal ryddes i "biblioteket"?
Når jeg titter rundt på bokelskere finner jeg mange som har tusenvis av bind mens andre har bare noen få. Hva er det som betyr mest, det å eie bøker ( men selvsagt lese dem) eller er det bare innholdet? Er det noen som har tanker om dette?

Jeg kjøper ikke skjønnlitteratur, har jeg lest en roman så har jeg lest den liksom, dessuten jobber jeg i bibliotek så jeg fråtse så mye jeg vil. :o) Når det kommer til faktabøker derimot... Jeg tror jeg har 90 titler i fugleboksamlingen, alle naturbøkene tilsammen teller nok flere hundre. Har en del gamle barnebøker fra min egen barndom og enda lengre tilbake. Jeg elsker dem! Nevnte jeg hesteboksamlingen? Hvor mange hundre den er på er uvisst, men det er mange! Må sannelig telle en dag... Jeg elsker å eie faktabøker med andre ord. :o)

Jeg kjenner igjen følelsen av å finne igjen gjenglemte skatter fra yngre år, å kunne klappe sitt tidligere jeg på skulderen og kunne dra frem igjen bøker man allerede har lest. Finne igjen en understreking her, et utropstegn der og en teflekk bortenfor der igjen.

Det er ikke noe problem å ikke eie bøkene, men det er noe spesielt med å eie en fysisk bok. Jeg har til og med arvet bøker og boksamlingen fra min morfar som døde før jeg ble født, og synes at jeg ble kjent med ham gjennom samlingen, både ved å se hva den besto av og å lese hans "ja" og utropstegn i Bertram Russel Hvorfor jeg ikke er kristen. Og litt idéhistorie ble også lært, da jeg skulle lese Unge Wethers lidelser fra samlingen fra morfar, og jeg oppdager at alle Lottes samtaler med venninnen er kuttet ut, fordi det ble oppfattet som lite relevant for historiens gang. Akk, 30-tallet var selv lite ærbødig overfor Goethe!

Et hjem uten bøker, er for meg et hjem uten sjel.

Jeg har imidlertid bestemt meg for å ikke legge inn alle bøker jeg har lest før jeg logget meg inn her, så jeg er ikke bare ute etter å drive selvframstilling!

Kos deg med de nyoppdagede bøkene dine, kanskje får du en dialog med ditt gamle jeg. God helg.

Endelig begynner hyllene og fylles med bøker, og godt er det å se at rommet igjen er i ferd med å få tilbake sin gamle sjel og fylles med varme. Jeg må eie boka og holde den i mine armer, granske sidene med "kruseduller" som blir til bokstaver og ord, setninger og avsnitt, og som kan romme et hav av visdom.
Jeg har lagt inn en god del av mine bøker på bokelskere, både leste og uleste, men fortsatt er det en god del som ikke er registrert. Det er for det meste eldre bøker som jeg manuelt må legge inn og som jeg er alene om. Mange bøker er arvegods og er så ymse både av kvalitet og innhold. Artig er det også å finne igjen gamle understrekninger og margnotater. Noe er tidstypisk mens andre ting er like aktuelt i dag.
Bøker må jeg ha, begynte å bruke min fars bøker som byggeklosser, videre som bildebøker ( jmf boka Dores bibel) og først som voksen begynte jeg å lese. Fremdeles er bøker en viktig del av livet mitt, og jeg gråter litt over bøker som må kastes.

Landet 'avbokes', det kan gå all Fahrenheits vei ...

papir er jo idag noe søl vi ikke skal ha mye av,
dette ligger i kortene, hvem som nå dealer ut disse:

papyrus-skrifter er så 'siste 30 århundrer', altså
en tidsperiode vi idag ikke trenger, så emansiperte
vi har erklært oss...

en periode 'man' har lært oss å betrakte med grøssforakt.

Enda bokbål er så signal på skumle tider: ikke bare fordi
de 'produserer' noe så farlig som utpust-gass.

(enda vi lærte i 4.klasse, mange av oss, at trærne som
blir bøker og off.blanketter hadde forsynt seg med CO2'et
UT av atmosfæren vi var så freidige å puste i..

det het kullstoff kretsløpet, kloden nettoproduserte ikke
noe karbon, bare sirkulerte det -- skatteobjekt var det
ergo ikke. Dette var før keiseren hadde fått slikt begjær
etter klær)

Har vi tapetsert hele stua med velfylt bokreol, da har vi
vel ekstraisolert den godt, og noenlunde sunt - husk bare
pustemaske ved større justeringer / ombytte av kalfatre.

Som Ray Bradburys brannmenn påviste, så må diktaturet
skåne oss for belastningen av å lese bøker og kanskje utvikle
kritisk sans og dømmekraft - som ingen har rett til å ha.

'Boko Haram' blir parolen, boklesing forbudt for almuen -
hver gang de rådende gjenoppfinner kulturrevolusjon og
må radere ut historien og de forbudte folkeslags egenart.

Endel underlødig søppel kan gjerne kretsløpet få tilbake,
men 'kastevesenet' blir ikke så ille hasteprosjekt..
ellers kan noen fine babies ryke ut med oppvaskvannet.

Praktisk sett kan du jo legge ut lange vakre lister med
objekter til salgs / gis bort, med litt omtale av enkelte,
hva mening kan det være med denne boka.
Kanskje endatil biblioteket kan by på litt plass til
annonsering, elektronisk og omtalevis..
når vi understreker at vi jobber frivillig med dette,

så bøkene skal slippe å flykte til vedskogs med Bradbury..

og hvilke spreke pensjonister vil åpne antikvar-loppotek
på si, i landsdekkende samarbeid,
noen av disse har lite brukte hytter som kan dublere til
boklagring.

Bokelskere.no kunne åpne en litt mer høytidelig antikvarisk
'bokseksjon'?

Klenodier vi selv legger inn her, blir etter nåværende opplegg
altfor lite synlige, for dårlig søkbare.
En systemsvakhet som burde være enkel å rette!?

Bokbål er noe vi leser om og tror hører andre tider og kulturer til. IKT er på full fart inn over alt, har nå tatt over det meste av kultur og kunnskapsformidling. Og hvor enkelt er det ikke da å kunne forandre innhold og mening etter hva som er tidsriktig, ideologisk riktig til enhver tid.
En bok er trykt på papir og når jeg står med boka i mine hender, kan ingen gjøre forandringer i den - den er min med mine tanker. Den kan bare rives ut av mine hender, noen sider rives ut eller boka kastes på et bokbål. Kanskje blir jeg fengslet for nettopp å eie denne boka. Hva med boklistene jeg har lagt inn på bokelskere? Hva om de havner på uvedkommendes hender? Si meg hva du leser og jeg skal si deg hvem du er!
For de aller fleste av oss er dette helt fremmede tanker. Dette kan aldri hende i vårt demokratiske samfunn og de aller færreste vil ha noen bemerkninger på hvilke bøker jeg har i min bokhylle. Men kanskje i en fjern fremtid vil noe være annerledes.
Jeg sverger til papirboka. For noen år siden ble jeg tvunget til å høre på lydbøker grunnet øyeproblemer. Det ble ikke det samme. Jeg må se ordene, setningene avsnittene. Jeg må lese mellom linjene, reflektere og gjøre opp mine egne meninger om det jeg leser.
Mitt lille bibliotek er i ferd med å komme i orden igjen etter en stor omveltning. Igjen er det fantastisk at hyllene fylles med bøker, tanken på alt det som er gjemt inne i hver av dem.
I hvert hjem må det være bøker- i alle fall i mitt. Og det å kvitte seg med/ kaste bøker, går ikke ann, eneste for å gi/ låne til andre.
Frem med boka og lykke til med lesingen.

Det å lese boka betyr meir enn å eige den for mitt vedkomande, og såleis kan ein seie at innhaldet er viktigast. Samstundes så set er pris på å eige bøkene eg har lest / skal lese. Det er tilfredsstiljande å sjå på bøkene eg har lest, og det er godt kjenne på forventningane til dei eg ikkje har lest enno. Grev eg djupt nok inn i kjensleregisteret så er der nok også eit islett av forfengelegheit og jåleri, eg er nemleg opptatt av at bøkene skal vere innbundne, og skulle eg kome over ei sånn illustrert praktutgåve av ei bok eg har lyst på så sit pengane laust. Men denne skavanken lever eg godt med, sidan eg stort sett er perfekt på alle andre måtar.

nettopp, stort sett.
Det går jo ikke med så mye til andre sinns-
ombyggende kjemikalier..
kanskje litt kamille-te eller uttrekk av
theobromologiske urter
men ellers kan litteratur være sinnsforstørrende /
forstyrrende nok?

Kunnskap er makt, men for å ha den makten må du førast ha kunnskapen. Å diskutere med noen er mye bedre hvis du har satt deg inn i et emne, og jeg har en del politiske og filisofiske bøker som gjør at jeg kan diskutere slike ting samt en del religiøse skrifter bl.a både Koranen på norsk og bibelen. Har du ikke den type littersatur, kasn det bli vanskelig å følge i debatter osv...