Bokelskere.no

Jeg slet veldig med dysleksi når jeg var mindre og var redd for at andre skulle finne ut av hvor stort problem jeg hadde. Det var ikke føre lenge etter jeg var ferdig på skolen jeg leste min første bok i 20 års alderen. Jeg har alltid elsket å se film og leve meg inn i en helt egen verden. Jeg startet å lese noen små bøker som jeg syntes virket spennende og etter bare 2 år leste jeg en hel bok på 600 sider på under en uke. det har åpnet en stor dør i livet mitt.. Men når jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på engelske bøker det var først da døren åpnet seg for fult. Jeg startet å lese en bokserie (som nå i ettertid har kommet på film) fra forfatteren Rick Riordan som har skrevet bokserien Percy Jackson. jeg leste de første 2 bøkene på norsk og klarte ikke vente på at de skulle bli oversatt så jeg startet å lese de på engelsk. Det har vært en helt ny opplevelse for meg. Det er en glede det er svært vanskelig å sammenligne men noe annet jeg har klart å prestert i mitt liv..

Jeg er nok typen som alltid har likt å lese - helt fra jeg leste mine første barnebøker som 5-6 åring i 1978/79. Fikk tidlig lånekort på barneavdelingen på mitt lokale bibliotek (det samme dengang som nå), og har vært flittig kunde ved biblioteket i alle år siden. Noe av årsaken til min leseglede er muligens arv ( begge mine foreldre er lesehester). Dessuten er de fleste av mine venner leseglade. I tillegg har jeg alltid vært vitebegjærlig som person, pluss at det å lese gode bøker kan være fantastisk avkopling. Dersom jeg får egne barn vil jeg legge stor vekt på å inspirere dem til å lese, slik mine foreldre gjorde i forhold til meg og mine to søsken. Av forfattere som har stimulert min leseglede, kan jeg nevne Astrid Lindgren, Ingvar Ambjørnsen, Karin Fossum og Anne Karin Elstad. Blant mange flere.

Kjenner igjen det du skriver. Og jeg tror det å kunne kose seg med en god bok er et stadig savn, særlig når han ser hvordan jeg koser meg med mine bøker hele tiden. Han har prøvd lydbøker, som forsåvidt fungerer greit. Men opplevelsen av å sitte i sofakroken med boka i hånden blir liksom noe helt annet.

Men som du sier, det har ingenting med intelligens å gjøre, og vi har ingen problemer med å finne gode samtaleemner likevel.

Jeg er gift med en mann som ikke leser bøker. Synd for han, går glipp av mye bra! Når det er sagt, så er han ingen uintelligent mann av den grunn, så samtalene går fint likevel. Han får jo med seg hva som skjer i verden selv om han ikke leser bøker. Kan vel nevne han har sterk dysleksi da, kanskje en av grunnene til at han ikke leser.

Nei, det har jeg store problemer med å tro at jeg kunne! Hva skulle vi snakke om da? ;) Og tenk på alle de felles referanserammene det gir, når man har lest samme bøker! Det er best, - i hvert fall i det lange løp! ;-)

Det har allerede kommet mange bra forslag her, men jeg vil gjerne få trekke fram min største favoritt innen sci-fi: Alastair Reynolds.
Han har en doktorgrad i astronomi og jobbet for ESA (European Space Agency; Europas svar på NASA) før han ble fulltidsforfatter.
Den vitenskapelige bakgrunnen hans, i tillegg til fantasien, gjør at han er i stand til å skrive på en måte som gjør at grensene mellom fakta og fiksjon er nærmest umulige å se. Som så mange andre sci-fi-forfattere har han sitt eget univers, gjerne kalt Century Rain.
Hans varianter av sci-fi er Hard SF og Space Opera, som er det jeg liker best.
Titler jeg vil anbefale å begynne med er (i denne rekkefølgen): Revelation Space, Redemption Ark og Absolution Gap, før du går videre med resten Chasm City og The Prefect. Pushing Ice er en stor favoritt Sjekk gjerne ut nettsida hans her

1.mai 2014... så det er god tid hvis man vil skrive noe :)

Fornøyelig! Selv er jeg FB bruker. Har brukt tid på å finne de gruppene (lukkede grupper for medlemmer) jeg liker. Vennene mine representerer disse gruppene. Jeg oppgir ALDRI hverken telefon eller adresse på FB. En annen grunn er at man kan alltid nå Mobil-selskapene på FB uten å måtte bruke penger på å få svar på de problemene man måtte ha. I starten på bredbånd installasjonen min hos Telenor så virket det kun de første 8 timene. Ved hjelp via FB fikk jeg fikset det. hehe skriver man sine problemer på hjemmesiden til et mobilselskap får man raskt svar - for de ønsker ikke dårlig reklame. Menneskerettigheter, barnevern, medisin, strikking, etterlysning etter mønster, knipling + mange "liker" sider. :)

Som det allerede er nevn, det påvirker nok neppe intelligens, men hvor godt vi klarer å utnytte evnene og kunnskapen vår. Jeg selv lider av søvnproblemer i ganske stor grad, hvor jeg godt kan gå flere døgn uten søvn i det hele tatt. Jeg blir jo ikke dum av å ikke sove, men jeg blir ofte for sliten i hode og kropp til å konsentrere meg optimalt. Jeg er likevel ikke mindre intelligent enn folk som sover godt hele natta. Jeg hadde svært gode karakterer på skolen, langt bedre enn de aller fleste som sov natta gjennom. For noen er det vanskelig å fungere normalt om man bare har mistet et par timer av nattesøvnen, mens for min del går det stort sett greit å bare sove et par timer hver natt for en periode, så lenge jeg får sove ut når helga kommer.

Intelligensen endres ikke, men det gjør evnen til å bruke den... Ungdom trenger mer søvn enn de aner selv, kropp og sinn er i endring og utvikling.

Selv jobber jeg skift og har lest litt om hvordan det påvirker en. Uregelmessig søvnmønster gjør en mer utsatt for psykiske lidelser, bl.a., og kan forverre også andre helsemessige problemer. Du kan jo google 'søvnforstyrrelser' og se om du finner noe interessant som leder deg videre inn på et område du vil vite mer om?

Jeg har Aspergers Syndrom og kjenner til det meste om søvnproblemer i praksis på grunn av det, men forsøker å holde på en rutine som gjør at jeg kan håndtere skift og søvn bedre enn jeg ville gjort uten AS! En utfordring, men rutiner er nøkkelordet...

Hvordan du føler deg har alt å si for hvordan du yter i hverdagen. Det vi forbinder med intelligens, IQ, kan trenes og utvikles, og forutsetningen for å utnytte sin kapasitet er å være opplagt til det!

Her er jeg kanskje litt miljøskadet, med hovedvekt på "skadet".
Jeg skrev særemne om Morgan Kane for mange år siden. Og selv om jeg analyserte hele Halbings forfatterskap, inkludert de bøkene ikke så mange visste han hadde skrevet, viste utviklingen som forfatter OG trakk visse paralleller til samfunnet vi levde i på den tiden, så var læreren ikke spesielt imponert, for "jeg burde ha valgt en skikkelig forfatter".

Hadde jeg hatt de alternativene du skisserer her ville jeg valgt, i prioritert rekkefølge:

1. Psykiske lidelser i skjønnlitteraturen. (OM du kan noe om temaet fra før). Dette er et trygt tema, selv om det helt klart er et "dypt" tema. Psykiske lidelser er godt beskrevet i mange bøker, og på mange forskjellige måter, så du har mye å velge i, og selv en streng norsklærer vil akseptere at det er "litteratur som er verdt å lese".

2. Musikk som et virkemiddel. (Igjen, om du kan noe om temaet fra før). Her er du også trygt forankret i ting som "ER litteratur" også hos de strengeste lærerne.

3. Klassisk krim. (Personlig ville dette vært min favoritt, men med tanke på "strenge norsklærere" så tror jeg man må levere så veldig mye MER her for å få en OK karakter). Dette er et emne du ikke trenger vite så mye om før du skriver, for det er mye litteratur der ute som kan hjelpe deg. Problemet blir primært å lage en avgrensning av temaet som passer. Norsk krim kontra engelsk/amerikansk krim? Utviklingen av norsk krim siden Knut Gribb og fremover?

4. Fantastisk litteratur... (Ja, jeg har lest veldig mye av dette, og jeg liker det som genre. Men det kan være vanskelig å putte inn i et særemne.) Du har et vell av forfattere innen de forskjellige sub-genrene innen fantasy, og det kan være behov for ytterligere begrensninger i temaet. Skal du se på en spesifikk sub-genre (eller en spesifikk RETNING innen temaet)? På norske forfattere? På norske barne/ungdomsbokforfattere? Her kan du igjen tråkke en sart norsklærer på tærne ved å analysere noe som "ikke er litteratur".

Har du en norsklærer som faktisk vet noe om bøkene, så er det meget sannsynlig jeg ville snudd denne listen på hodet.

Jeg misforstår absolutt ikke :D

Måten jeg skrev den teksten på forutsetter egentlig at du leser alt sammenhengende, uten å gå tilbake og lese om igjen. For stopper du, så mister du noe av flyten, og da blir alt mer "rotete".

Av "feil" jeg har gjort så har jeg
- lagt inn alt for mange "fyll ord", som bidrar til at teksten fremstår som muntlig, men de bryter også opp fremdriften i lesingen. (Har ikke et ord noe å gjøre i handlingen, så kan det med fordel strykes)
- alt for lange setninger. Korte setninger driver historien fremover. Lange setninger gjør at historien blir vanskelig å lese. Spesielt i en tekst som dette hvor jeg helt bevisst hopper fra det ene til det andre.
- Uryddig inndeling, nettopp fordi jeg hopper fra det ene til det andre.
- Startet for mange setninger med "og", "men" osv. Det ER lov å starte setninger med de ordene, men gjør du det for mange ganger så blir teksten mer rotete.

Men alt dette bidrar også til å gi teksten et muntlig preg.

ALT er veldig bevisst gjort. Men det betyr også at teksten blir mer uoversiktlig enn mye annet jeg har skrevet her inne. (Tro meg, jeg vet. For jeg lette etter et innlegg jeg mente jeg skrev her for lenge siden, så jeg har nettopp gått gjennom ALT jeg har skrevet her inne siden jeg begynte for flere år siden. Mye tekst, mye rart, mye med mer sammenheng enn denne teksten her.)

Og gjør meg en tjeneste, IKKE si at du (eller noen andre er DUMME) om det er noe dere ikke skjønner. For det er mye som virker inn på forståelsen:
- Er du interessert i det du leser/får forklart?
- Vet du noe om temaet fra før?
- FORSØKER bortlæreren virkelig å lære bort, eller forsøker personen (som jeg gjør her) å gjøre det hele litt vanskeligere?
osv

Fant en håpløs orddeling i "Hulemannen" av Horst, men har ikke boka for hånden. Oppdaget også at Elizabeth Georges siste bok "Denne dødens kropp" står som oversatt fra tittel "Believing the Lie". Det er bare tull.

Takk.
Både for stjernen og positive ord.

Sitter og skriver på en kriminalhistorie, og kjørte meg fullstendig fast. Trengte "noe" for å komme igang igjen, for jeg hadde "endret stemmen" i historien min uten å merke det. (Utgjort når man har skrevet noen sider og ser at "det er NOE der, men alt er egentlig feil".
Derfor mitt forsøk på en slags "Stream of consciousness"-tekst, absolutt basert på virkeligheten.

Det virket også, for nå har jeg fått tilbake den "riktige" fortellerstemmen.

Jeg er egentlig ingen ivrig bruker av Facebook. Om jeg er noe, så er jeg kanskje heller en negativ bruker av systemet. Ikke at det er noe galt med Facebook, altså. Om man ser bort fra sånne ting som at de vil vite alt om deg sånn at de... vet alt om deg. Liksom.
Jeg har i alle fall ikke hørt noen god grunn til at de trenger å vite så mye om meg. Om det ikke er det at de skal hjelpe NSA med å holde styr på hva jeg driver med på nett, selvfølgelig. For DA skjønner jeg jo at de trenger å vite mest mulig om meg.

At de nå også vil ha telefonnummeret mitt er litt interessant i så måte.
Fordi de spør så pent. "Kan vi få telefonnummeret ditt". Så mye informasjon de har om meg forundrer det meg litt at de ikke bare forteller meg at "ditt telefonnummer er xxx, og vi har lagt det til i din Facebook-profil".
Men jeg liker det. At de spør, altså. For alt annet de har gjort har de jo bare gjennomført, uten å spørre noen i det hele tatt.

Jeg ble litt smigret over at de ville ha telefonnummeret mitt, faktisk. Og sjarmert over at de spurte, men det har vi vel allerede dekket.
Jeg tenkte "Hvis Facebook har telefonnummeret mitt, så kan de jo kanskje ringe meg?"
Ikke at jeg er desperat etter å bli oppringt, selvfølgelig. Jeg er nesten like negativ til å bli oppringt av fremmede som jeg er til hele Facebook, egentlig. Men det hadde jo vært litt trivelig, sånn når man sitter om kvelden og surfer, å FÅTT en telefon... "Hei, det er Facebook som ringer, Nå har vi sett på nettsurfingen din den siste halvtimen, og det er ikke bra det du driver med. Det er alt for sent på kvelden til å sitte og surfe på valgomatene til avisene. Du burde heller se litt på www.godehistorier.no eller www.godnatthistorier.no, og gå og legge deg".
Jeg mener, DA ville jo jeg også hatt noe igjen for all den informasjonen de samler om meg?

Kanskje Facebook-vennene mine også kunne fått det telefonnummeret. Kanskje det hadde vært smartere om Facebook ringte etpar av Facebook-vennene mine, og fortalte DEM at jeg surfet på valgomater midt på natten.
Facebook måtte bare ringt til dem som var våkne, selvfølgelig. Men DET regner jeg med at Facebook har kontroll på.
Så kunne en av Facebook-vennene mine plukket opp telefonen, og ringt meg. (Etter å ha lagt fra seg telefonen etter at Facebook hadde ringt...) Og så kunne vi snakket hyggelig sammen på telefonen, og sammenlignet valgomat-svarene våre, eller noe sånt.
Det ville jo vært ganske trivelig.

Men jeg tror egentlig ikke det går sånn.
Idag får jeg epost fra Facebook når jeg ikke har logget inn på en stund. "Hei, har du glemt oss?", spør de ganske trist.
Jeg har ikke hjerte til å fortelle dem at jeg HAR glemt dem. Isteden bruker jeg normalt lenken i eposten til å logge inn sånn at de skal være fornøyde en stund til.

De skriver jo at de vil ha telefonnummeret mitt "av sikkerhetsmessige årsaker". Men jeg ser for meg at om jeg gir dem nummeret, så kommer de ikke til å tenke på MIN sikkerhet, sånn med "surfet for mye valgomater" eller liknende. Nei, jeg regner med at det er deres egen sikkerhet de vil tenke på.
Og da sitter jeg der, da, og aner fred og ingen fare.
Før telefonen plutselig ringer, og en hyggelig stemme i den andre enden sier "Hei, dette er fra Facebook. Har du glemt oss?"
Og DET må jeg si, jeg er mye flinkere til å lyve når jeg får litt tid på meg. Eller når jeg kan skrive det ned eller bare klikke på en lenke. Så hvis jeg får den telefonen, så vil jeg måtte svare "ja, jeg har glemt dere".

Nå skulle ikke det heller være et stort problem. Det er bare det at når jeg får den eposten, så kan jeg late som det hele er en maskin. "Har du glemt oss?"... Og selv om jeg ikke klikker på "ja" (noe som delvis henger sammen med at det ikke ER noe sted å klikke for "ja" i den eposten), så tror jeg at det er en maskin der. Og maskiner blir ikke sure om man glemmer dem en stund.
Denne telefonstemmen vil jo være menneskelig. I alle fall de første årene. Og da må jeg svare på telefonen og fortelle et menneske i den andre enden at "ja, jeg har faktisk glemt dere". Og det er jo en forferdelig ting å fortelle et menneske som har samlet så mye kunnskap om meg, at "ja, jeg HAR glemt dere".
Ikke at jeg tror de kommer til å gjøre noe slemt mot meg, Selv om de helt sikkert kunne publisert valgomat-manien min for alle Facebook-vennene mine, og sørget for at jeg mistet flere av dem. Og jeg har vel ikke mange nok venner på Facebook til at jeg har råd til å miste noen, egentlig. Men jeg tror ikke det skjer.
Men jeg ser ikke bort fra at personen i den andre enden, som egentlig bare sitter der og gjør jobben sin, ikke liker å bli fortalt at de er glemt.
Det er aldri bra å gjøre jobben sin og finne ut at noen har glemt en, selv om det ikke er personlig ment. Og selv om det egentlig ER jobben deres.

Jeg tror ikke helt Facebook innser hvor mye problemer de kan lage for veldig mange folk med det telefonnummeret.

Men jeg skal hjelpe dem litt.
For telefonnummeret mitt får de aldri!

TA FOR DEG EN BOK INNE FANTASY OG FINN UT HVA SOM ER SPES MED DET TEMAET. sKrev 64 sider om scifi på videregående selv, og læreren var sliten etter ca 20 sider...

for ikke å snakke om på film....fra norsk til engelsk kan være ille nok, men det er eks på at omvendt er enda værre for norsk oversettere...

Ja, det gjorde hun.

Erotikk er vanskelig. Sex-scener er vanskelig. Det er ikke uten grunn at det er en "premie" der ute til årets absolutt dårligste skildring av sex i bokform.

Og innen underholdningslitteraturen er det akkurat rundt dette temaet en veldig likestilling, såvidt jeg kan se.
En "dameroman" vil inneholde sex, men med omskrivninger og bortskrivninger for ikke å fornærme "sarte sjeler". Akkurat som disse sarte sjelene ville sette en fot i en dameroman...
Det samme vil du se i en "serieprodusert spenningsroman" for det mer maskuline markedet.

Jeg skylder på amerikanerne.
Du kan se en film hvor hovedpersonen begår blodige massedrap i en halv time, sammenhengende, men om man ser ETT glimt av et nakent kvinnebryst et sted, så skal filmen ha høyere aldersgrense.
Dette smitter over i bokmarkedet, hvor sexscenene må ha mer eller mindre fantasifulle omskrivninger for ikke å vekke anstøt. Forskjellen mellom hva de anser som "passende" og hva de anser som "porno" er hårfin.

Og jeg TROR jeg har klart å få frem hvordan det kan gjøres VIRKELIG dårlig i den teksten der;)

Hva mener du egentlig med "religiøse bøker"? Bøker som beskriver religiøse opplevelser? Bøker som forkynner et religiøst budskap? Bøker som setter ulike religioner opp mot hverandre?

Det må da være legitimt å gi uttrykk for om man tror på budskapet i boka, om de religiøse opplevelsene virker troverdige, om man oppfatter den ene religionen som mer "spiselig" enn den andre osv.? Forutsetningen må naturligvis være at man faktisk har lest boka.

For øvrig: Når noen taler varmt for at "ikke-kristne" bør lese ei bestemt bok, må jeg tilstå at jeg blir mistenksom.

Akkurat ferdig med første av tre cder av denne boken. Som så ofte før da jeg leser om, hører om mindfulness så får jeg en stor ro innvendig og samme aha-opplevelse gang på gang: At for å ha det bedre må jeg bli flinkere til å være her og nå. Ikke kjøre meg fast i fortid og fremtid slik som jeg så ofte gjør. Merkelig hvor vanskelig det er, enda jeg gang på gang merker hvor godt det er! Spent på de to neste cdene!