Bokelskere.no

Jeg er veldig glad i litteratur som befinner seg i skjæringsfeltet mellom skjønnlitteratur og filosofi; har du noen anbefalinger til meg?

Synes det er som om for hver bok jeg leser så vokser min evne til å se ting i perspektiver, min forståelse for mennesker som er annerledes enn meg selv og for følelser og sinnstemninger jeg ikke har følt på kroppen selv. Du blir satt inn i andres liv og lærer hvordan de er, og det synes jeg er veldig berikende. Føler meg liksom som et littegranne større menneske hver gang jeg har fullført en bok med en hovedperson som kanskje så ting på et annet vis enn meg, og som fikk meg til å tenke på nye måter.

Har erfart flere ganger at noen bøker krever et spesielt humør. Er jeg ikke i rette humøret, legger jeg den bort noen dager. Det hjelper ofte :-)

Jeg er "skamløs" når det gjelder å avbryte bøker som ikke engasjerer meg (derav den store andelen bøker i kategorien "Abrøt" i min bokhylle). Jeg har hele tiden i bakhodet at for hver time jeg bruker på å lese en uinteressant bok, så mister jeg en time jeg kunne ha brukt på en interessant bok.

Mest sjangerfilmer - det er nok vanskeligere å lage kunst av kunst :-)

Her er et par lister:
http://www.goodreads.com/list/show/33506.Novels_Based_On_Movies_
http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Novels_based_on_films
http://filmnovelizations.tumblr.com
http://www.goodreads.com/shelf/show/movie-novelizations

Nei Tore, jeg syns ikke det er respektløst å si fra til noen om at man syns noe er upassende. Trådstarter stilte spørsmålet ut fra interesse, og her skal ingen bok og ingen interesse være dårligere enn andre. Slike vurderinger fins det hopetall av egne tråder for.

Slik jeg ser det, er din interesse i denne tråden å rope ut hva DU mener for at noen skal høre deg, ikke interesse for trådstarters interesse...

"Hvorfor ikke bevise at drømmetydning fungerer?" Det handler om noe langt dypere enn bevis. Hvorfor kan ikke du prøve å bevise at Gud ikke finnes, f.eks.? Burde være ca likestilt oppgave for en som deg. Ting man tror på er deler av en dypere livsinnstilling, og der har du sagt klart i fra allerede at du er annerledes enn trådstarter og enkelte andre av oss.

Den eneste som kan endre på dine innstillinger til ting, er du, så jeg ser ingen grunn til å bruke energi på å forsøke det...

Det handler ikke om sensur, men det bør være lov å si i fra når manglende taktfullhet kanskje kan trå på noens tær.

Jeg er i den privilegerte situasjon at jeg bor i et stort hus med en stor boksamling. Med fortsatt mange uleste titler. Og ikke sjelden oppdager jeg at huset faktisk rommer bøker jeg ikke ante at det gjorde. (Slikt kan skje når to boksamlinger blir til én, selv om det er en uendelighet av år siden, og arvegods kommer til gårds).

Ja, jeg liker å eie bøker – se dem, lukte dem, la fingrene gli langs bokryggene, plukke ut en tilfeldig bok, lese litt hist og her. Gjenlese en gammel kjæreste, finne et sitat.

Jeg kjøper sjelden nye bøker til full pris (ok, det hender), men er en flittig gjest på bruktmarkeder og i antikvariater. Ja, jeg låner på biblioteket, spesielt til faglitteratur, og jeg leser e-bøker. Men ingenting slår de trauste støvsamlerne, trykksverte og papir - til glede og besvær!

I min grønne barndom så var eg veldig flittig bruker av biblioteket. Men etterhvert så har det å eie bøker blitt ein aldri så liten samlemani. Pr dags dato har eg rundt 1100 bøker. Og eg kommer til å fortsette å kjøpe bøker til eg ligger under torva. Eg kommer nok aldri til å lese alle, men berre det å gå inn i rommet, kikke litt på bøkene og finne ut kva for ei bok ein skal lese neste gang... Priceless!! I tillegg så kan det vere greit for etterkommere å ha ein fin samling bøker,viss det er av interesse.

Parkers drømmeleksikon av ekteparet Parker er elendig... Google drømmetydning, på diverse alternativnettsider finnes det mye bedre leksikon, ikke alle riktignok, men det finnes noen bra (fx. droemmetydning.com virker ganske seriøs - evt kan du gå via alternativ.no). Sigmund Freuds bok er temmelig gammeldags, alt handler om seksualitet og traumer, og det blir vel snevert. Gå heller for C. G. Jung (eleven hans), han forsto mer og hadde selv ingen eller ikke kjente traumer.

Gå på biblioteket og be om bøker fra tidlig nittitall, da var det et fenomen ei tid, da "alle" skulle ha en slags spirituell oppvåkning, men det resulterte i endel seriøse bøker også. Se opp hvis tonen blir vel pastellfarget og påståelig, det er fra de som bare skulle tjene penger på bølgen. Husk på at mange fortolkninger kan høres merkelige ut, så ikke døm ut i fra det... På 70-tallet var det også kult med alternativ litteratur, så enkelte bibliotek kan ha noe gammelt og bra stuet vekk i kjelleren...

Bøkene bør som et minimum nevne forholdet til anima/ animus og arketyper for å forklare psykologiske fenomener som går igjen hos alle. Å bli klar over hva man drømmer er å gjøre en del av det underbevisste som foregår i en bevisst. Ved å utvide bevisstheten, utvider man også den underbevisste aktiviteten. Dessverre høres drømmetydning kvasi-intellektuelt ut for mange og blir ofte avfeid, men det er et viktig tema for selvforståelsen (syns jeg sjøl da...). Det er folkepsykologi i praksis!

Lykke til!

Det er sjelden jeg leser bøker som får meg til å drømme meg bort, ganske enkelt fordi jeg ofte foretrekker noe litt mer spennende. Jeg kan godt lese en bok som ikke gir meg noe annet enn underholdning der og da, men det beste er om de i tillegg gir meg noe å tygge på. Rene faktabøker synes jeg ofte kan bli litt kjedelig, så det beste er om de klarer å kombinere det på en naturlig måte.

Det er noen bøker jeg har drømt meg bort i, merkelig nok er det en bok fra virkeligheten jeg virkelig forsvant inn i.

Da jeg leste Through a Window -My Thirty Years with the Chimpanzees of Gombe av Jane Goodall, forsvant jeg inn i denne fantastiske verdenen. Den er selvfølgelig veldig lærerik, men det som fascinerer meg mest er den utrolige nærheten til naturen og apene. For en ape-entusiast er dette en drømme-bok.

Ja takk, begge deler :-)

Akk ja. Det er vel fremdeles noen av oss som gråter blod ved tanken på den filmatiseringen av Dune som IKKE ble noe av. 1974. Filmmaker Alejandro Jodorowsky. Design H. R. Giger, Jean Giraud og Chris Foss. Og spesialeffekter ved Dan O'Bannon.

Hulk.

"men det er lov å kreve at innholdet holder et nøkternt nivå."

Men hva er et nøkternt nivå?
Hvem skal definere nivået?

Er det lov å skrive at selvmord som et "greit alternativ" for dødssyke 90-åringer, mens det ikke er lov å gjøre det samme for en dødssyk 50-åring? Eller er kriteriet "dødssyk" nok, mens alder ikke er et kriterium, noe som betyr at en "lett deprimert 90-åring" ikke må utsettes for slikt?
Eller skal vi legge inn religiøse føringer, hvor man på slutten av et "godkjent" program må minne om at selvmord er en av dødssyndene?

Det er to store problemer med å sensurere på denne måten.
1. Folk som vil finne, de finner uansett, og om du "gjemmer det bort" så blir det bare mer spennende å finne (og vanskeligere å argumentere mot, siden de som vil argumentere mot neppe bruker like mye tid på å finne det...)
2. Definisjonen på "sensurverdig materiale" vil avvike fra person til person.

Sånn "off the top of my head", temaer man kan hevde burde vært sensurert:
- sex
- prevensjon
- selmord
- religion
- visse religioner som TAR FEIL
- ulovligheter
- slanking
- porno
- kjendiser (OK, denne støtter jeg faktisk!)
- sider/bøker som vil fjerne denne typen sensur
- sider/bøker som vil fjerne sider/bøker som vil fjerne denne typen sensur, siden dette vil skape fokus på de som vil fjerne sensuren....

Feirer så smått dagen her på Kvamskogen med et Hardangereple :)

Over 7 måneder er gått uten noen presse whatsoever, men idag har «Politisporet» fått hele side 8 i Kulturdelen. Det føles godt, for det betyr at flere lesere kan finne veien til «bokkiosken», der denne snodige lille debutromanen deles ut gratis til leg og lærd, tykk og smal, fattig og rik, og so bortetter. Fortsetter det på denne måten kan jeg snart ikke lenger kalle meg undergrunnsforfatter, og klistremerket med «Strictly Underground» må muligens fjernes fra boken...

God septembersøndag til alle bokelskere der ute!

Vel...
For mange år siden leide min mor ut et hus i Oslo.
Stort hus. Forretningslokale og leilighet i første etasje, to leiligheter i andre etasje og 3 hybler i tredje.
To av hybelboerne og en av leilighetesleierne klaget over merkelige lyder om natten. Det var en slags... summing, men det brummet, og det hylte og det... var helt umulig å finne ut hva det var for noe.
Det må ha vært litt merkelige hybelboere (omtrent som meg som ennå ikke har hilst skikkelig på naboen), for det tok noen måneder før min mor nevnte dette for den TREDJE hybelleieren. Som litt slukøret måtte tilstå at det nok var hun som laget de rare lydene.
Hun hadde en ergometersykkel (av den gamle typen med remmer i alle retninger), og når hun ikke fikk sove om natten, så tråkket hun seg noen runder...
Og med gammelt trehus, så bar den lyden langt.

:)

Veit ikke om det har blitt anbefalt allerede men Discworld serien av Terry Pratchett er jo fantastisk lesing uansett alder, var den serien som lærte meg å elske fantasy for mange år siden ^^,

Føler med deg! Vi hadde en nabo vegg-i-vegg en gang, som hadde en lei tendens til å sette på stereoanlegget kl ett om natten. Så var det stille før det kom igjen på kl tre. Og på nytt i femtiden. Han hadde sikringsskapet i oppgangen, så vi klarte å løse problemet...

Her er en del kjente forfattere. mange av dem finnes på engelsk, men finnes litt eldre på norsk. Noen har du kanskje allerde. Både scifi og fantasy.

Olav Havnes Sagaen om den siste nattkrigeren 3 stk på 90-tallet.
Bull-Hansen. Bøkene om Horngudens tale
Terry Brooks Shannaraserien på eng og norsk
David Eddings Sagaen om Belgarion norsk og eng
Robert Jordan Tidshjulet nor og eng
Stephen Lawhead Triologier om Merlin, Kong Arthur og Atlantis.
Stanislawslaw Lem Polakk med mye bra for mange år siden.
Doris Lessing. Eng
Ray Bradbury Farenheit 451
Arthur C Clarke nor og eng Triologien om Keiserriket
Katherine Kerr Legenden om Deverry nor og eng
Bing og Bringvær selvsagt alt på norsk

Ok mer neste gang.

Handler om at det viktigste vi kan gi andre er vår livsglede

Du må ikke glemme at det finnes to måter å regne vår alder på. Den kroppslige og den mentale.
Den kroppslige regnes fra når du er født. Den mentale er derimot langt mere komplisert og riktig.
En 12åring kan føle seg langt eldre enn sine jevnaldrende pg.a ytre og indre omstendigheter så som sykdom, omsorgssvikt, mobbing, sosial status osv. Mens en 50åring som aldri har møtt nevneverdig motgang og levd i sin trygge boble kan godt føle seg som en 12åring.
Også folk som fra tidlig av faller fra det forventete livsløp (Barnehage-skole-jobb-barn-ekteskap) får vansker med å identifisere seg med sine jevnaldrende. De føler seg fort eldre eller yngre enn de. Alt stammer i bunn og grunn fra arv og miljø.

"Sur gammel mann"s beskrivelse av sin følelse av å være nettopp en sur gammel mann skal du ikke lese for bokstavelig. Teksten hans er gjennomsyret av humor og utpreget selvinnsikt.
Så nei, jeg tror ikke at han til vanlig føler seg som en sur gammel mann:)