Bokelskere.no

Hadde vært fint å få vite litt mer. Som: Hvem står bak undersøkelsen? Hva skal den brukes til?

Eg har nett lese ferdig romanen "Fahrenheit 451" av Ray Bradbury.

"Fahrenheit 451" handlar om bøker. I eit framtidssamfunn der husbrannar er ein saga blott, ettersom alle hus vert bygd brannsikre, får brannmennene ei ny oppgåve: å brenna alle bøker dei kjem over. Papir brenn ved 451 grader Fahrenheit. Ikkje at det gjer så mykje. Folk flest har for lengst slutta å lesa bøker uansett. Dei er lukkelege i dei hypermoderne heimane sine, med sine interaktive heildekkjande vegg-tv'ar som køyrer morosame show med hermetisk latter, med sine raske bilar og stadig skiftande samlivspartnerar. Kva skal dei med bøker? Dermed set dei anonyme, andletslause styresmaktene i gang med ei storstilt utreinsking av alle bøker dei klarar å oppspora.

Brannmannen Montag er ein av dei ivrigaste. Men ein dag stikk han unna ei bok, tek den med heim og set seg til å lesa. Og så endå ei, og ei til...

"Fahrenheit 451" kom ut i 1953 - men kunne gjerne kome ut i dag. Bradbury sa sjølv at boka vart inspirert av Arthur Koestlers bok om Moskva-prosessane ("Mørke midt på dagen") - men som tida har utvikla seg har boka også fått ei uhyggeleg aktualitet for vårt vestlege samfunn i dag, der så mykje blir trivialisert og relativisert og har problem med å forhalda seg til lengre og kompliserte tekstar.

Ray Bradbury er kjent for dei fleste som ei av dei aller fremste sci-fi forfattarane på 1950-talet, og fleire av bøkene hans må vel reknast som klassikarar innan genren, med "Fahrenheit 451" som eit absolutt høgdepunkt. Ettersom han skreiv for ein kommersiell marknad utvikla han ein skrivestil som mang ein forfattar av triviallitteratur kan misunna han. I "Fahrenheit 451" blir du garantert fanga inn frå første avsnitt, og du blir halde fast til siste line.

Eit stort poeng i boka er at det ikkje er styresmaktene som har forbode folk å lesa bøker, men at folk flest ikkje gidder å lesa meir eller bry hovuda med intellektuelle syslar av noko slag. Kvifor skal dei det, når dei kan leva lukkeleg med sine tv-show og overflatiske omgangsformer? Blir nokon lukkeleg av å lesa ei bok?

Les "Fahrenheit 451" og finn det ut. Boka kunne vore skrive i dag!

Siden Amerika er et så stort land med så mange forskjellige trosretninger og mennesker samlet på et sted er Amerika et kjipt land for Gudene å befinne seg i.

Akkurat ferdig med mitt første møte med Neil Gaiman, noe som var en veldig positiv opplevelse. Gleder meg til å lese flere av bøkene hans etterhvert. Ble imidlertidig en smule forvirret, og ønsker å høre om noen har noen tanker rundt dette:

Hvorfor skulle Amerika være et så dårlig land for guder? Blir vi forklart det noen gang, eller er det bare et faktum som vi må akseptere i bokens univers? Det kan jo ikke bare være det at folk tror mindre og mindre på guder, for det skjer jo i alle deler av verden. Når vi treffer versjonen av Odin på Island i epilogen, antydes det jo at klærne hans er ganske fillete, som om han også mangler gudedyrkelse...så ville jo tro at mange steder er dårlig land for guder og ikke bare Amerika. Noen tanker?

Jeg var egentlig litt redd for det, ja.

Men jeg har hatt det litt stritt en periode, hvor folk (ikke her) har tatt alt jeg har skrevet og sagt i verste mening.
(Problemet med å være satirisk er at det er LETT å bli tatt for å være alvorlig. Og når da satiren ikke når frem, og folk blir fornærmet, personlige og direkte ufine...)
Jeg trenger et sceneskifte.

Men tydeligvis ikke innen "erotisk" fantasy.
(For de som lurer, ja dette VAR et forsøk på å sette fingeren på hvor dårlig mye av den vampyr-"litteraturen" egentlig er.)

Hmm... jeg ser det er en... liten... svakhet med historien;)
(ja, jeg skrev det som en slags parodi, men de 500 årene hadde jeg ikke tenkt på.)

Har nettopp lest den for andre gang, og jeg må innrømme at den er et hakk dypere og vakrere ved gjensyn! Denne gangen synes jeg handlingen rundt SC var mer perifer, den virkelige handlingen synes jeg foregår når vi kommer dypt innpå Zakalwe og ser hvor genial han kan være, og hva som får ham til å reagere.

Jeg synes boka var bedre da jeg visste hvordan den utviklet seg, enn ved første gangs lesing:)

Skriv en morsom og ironisk krim!

Søker man om godkjenning hos KUD her, har man ikke helt skjønt betydningen av "hemmelig" brorskap.
;-)

Er du interessert i hemmelige brorskap?
Har du lest alle bøkene på markedet om emnet? Har du funnet ut at et hemmelig brorskap (eller søsterskap, eller en kombinasjon) er akkurat det som mangler i livet ditt?

Her har du oppskriften:

1. Velg et navn.
   Fortrinnsvis på latin. Da er du sikret at de eneste som forstår hva den hemmelige foreningen din er for noe, er folk som har interesse av å studere døde språk. Slike folk er ikke farlige.
   Alle andre vil synes navnet høres "kult" ut, uten å ane hva som foregår.
   Har du problemer med å finne et latinsk navn, bruk Google Translate. Mye bra alternativer som dukker opp, og om det av en eller annen grunn skulle bli gramatikalsk feil, så er det ikke din feil.

2. Velg et navn som er ledig.
   De eksisterende hemmelige foreningene kan finne på å ta det som en personlig fornærmelse om du kaller din forening det samme som deres uten å avklare det med dem først.
   De andre foreningene er ofte drevet av gamle menn med ninjaer som livvakter, du har ikke noe sånt ennå. Så styr unna.

3. Ha et formål med foreningen.
   Å møtes for te hver onsdag er IKKE et akseptabelt formål. Dette kalles "syklubb", og om du mener det trenger et hemmelig latinsk navn og egne konspirasjonsteorier bør du vurdere å skifte omgangskrets.
   Å møtes for øl er bedre, men helt i grenseland.
   "Norge under svensk styre" er et formål. Fordelen er at du kan ha det både som formål og som navn på foreningen. Ulempen er at du ikke kommer till å bli populær blandt de andre hemmelige foreningene på den årlige samlingen. Det er også usikkert hvor mange medlemmer du vil få.
   Velg et formål som er spennende og salgbart.

4. Lag et hemmelig håndtrykk.
   Dette er viktig, for da kan medlemmene identifisere andre medlemmer de aldri har møtt før, bare ved å håndhilse.
   Dette er selvfølgelig ikke så viktig når dere er tre medlemmer og møtes i skjul i kjelleren til Steinar hver søndag ettermiddag, men det gjelder å tenke stort. Og tenke fremover.
   Håndtrykket bør være kort og konsist. Det bør også kunne utføres med bare en hånd, siden uinnvidde vil reagere om du f.eks tar dem i hånden med høyre hånd, griper tommelen på deres høyre hånd med din venstre og stryker forsiktig, mens du tremper dem hard på venstre fot med din høyre. Som hilsen ville det selvfølgelig være mer enn unikt nok, men medlemmene vil være lett identifiserbare i og med alle ville dratt på det venstre benet. Og alle som ikke er medlemmer vil raskt nekte å hilse på deg.

5. Oppstarten
   Menneskeofring for å markere starten på foreningen er litt gammeldags. Du kan fort støte fra deg potensielle medlemmer ved å være for opphengt i gammeldagse tradisjoner.
   Det kan være smartere å leie et rom på den lokale restauranten, og heller sitte der i hemmelighet, spise og drikke for mye og trene på det hemmelige håndtrykket.
   Dette er en aktivitet som restauranten lett vil oppfatte som vanlig "gå ut en kveld", noe som gjør at hemmeligheten vil være bevart, samtidig som dere støtter det lokale næringslivet.
   Om de ansatte på restauranten skulle skjønne hva dere holder på med, kan det imidlertid være på sin plass å vurdere å gå tilbake til gamle tradisjoner med menneskeofring.
   Her kan det være greit å flytte selve ofringen til et annet lokale, siden de færreste restauranteierne aksepterer ofring av ansatte på bakrommet uten å si noe.

6. Dokumentasjon
   Skriv ned hva foreningen heter, hva som er formålet, hvem som er med osv.
   Igjen, dette er en aktivitet som virker litt formålsløs når man sitter i kjelleren til Steinar, men du må tenke på etterkommerne. De vil være veldig stolte av dere, når de ser at dere allerede fra første dag førte detaljerte nedtegnelser over foreningens aktiviteter.
   Det er i utgangspunktet tre måter å dokumentere på: På latin, i kode eller i klart språk.
   Bruk av latin vil normalt innebære utstrakt bruk av Google Translate. Eller rekruttering av en gammel mann som studerer døde språk som referent. Google Translate blir overvåket av USAs etterretningsorganisasjoner, og er således et dårlig verktøy for å lage hemmelige dokumenter. Gamle menn som studerer døde språk er normalt kjedelige å omgås.
   Bruk av kode er et mer forlokkende alternativ. Men kode tar tid.
   For den enkleste (og tryggeste) løsningen for å lage en fullstendig ubrytbar kode, velger foreningen en bok som utgangspunkt. (En bok om konspirasjonsteorier vil av mange bli sett på som et passende valg.) Slå opp på en tilfeldig side. Noter sidetallet. Tell utover fra øverste venstre hjørne (eller nederste høyre) til du kommer til det ordet du vil bruke. Noter hvor mange ord du telte før du kom dit. (Kontrolltelling kan være smart på det nåværende tidspunkt). Du vil ha et tall som ser omtrent sånn ut: 145-8. Slå opp på en ny tilfeldig side. Tell fra øverste venstre osv, du får et nytt tall; 53-518. (I min egen kode har jeg nå akkurat skrevet "Dette manuskriptet") Gjenta til du er ferdig med teksten.
   Dette er en fullstendig ubrytbar kode med mindre man har boken som er utgangspunktet. Og har man boken, så "bryter" man ikke koden, man "dekode" den. Men det tar forferdelig lang tid å skrive noe som helst med denne løsningen, og sjansen for at noen noen gang gidder å lese det du har skrevet er minimal.
   Klart språk er det enkleste, og det enkleste er ofte det beste.
   Skriv historien din, og legg den på et sted ingen vil finne den.

7. Tenk en gang til på "legg den et sted ingen vil finne den".
   Hva er vitsen med å skrive historien om ingen noen sinne vil lese den.
   Du trenger et gjemmested for foreningens historie som er nær, smart og enkelt. Et gjemmested der ingen vil tenke på å lete, men hvor alle, etter at historien er funnet, vil være enige om at "det var et bra gjemmested".

8. Lag spor for å hjelpe folk å finne historien.
   Men sørg for at det er spor som bare de rette kan tyde.
   En mulighet her er å gjemme historien i en hul vedkubbe på hytta. Vedkubben legges i nest nederste rad, helt til venstre i vedstabelen. Så forteller du hele familien at den vedstabelen er viktig for deg, og ingen av dem får lov til å bruke den.
   Så bruker du de neste årene på å komme med kryptiske beskjeder om at "Dersom noe skjer med meg, "touch wood"" (Ideen med å bruke engelsk er at familien skal skjønne at det er noe spesielt, men ikke klare å tyde det før det er absolutt nødvendig.
   Det kan også være smart å merke vedkubben med "ikke brenn meg" eller noe sånt, så du slipper å skrive historien på nytt igjen det året du er på hytta i vinterferien og det plutselig ble veldig kaldt og du må sprengfyre.

Så er du i mål.
Du har en hemmelig organisasjon, et hemmelig formål, og en hemmelig historie på et hemmelig gjemmested.
Du må selvfølgelig reise opp til hytta med jevne mellomrom, og oppdatere vedkubben.
Det kan også være en ide å legge ut flere spor, sånn at du er sikker på at de finner vedkubben når det blir nødvendig. Dette kan gjøres ved å lage eselører og merkepenn på utvalgde deler av Johan Borgens "Av en født forbryters dagbok", innkjøp av Lars Myttings "Hel ved" til alle i familien (med et lager på loftet, som både kan brukes ved eventuell familieforøkelse OG som et ekstra spor i seg selv) og utstrakt bruk av "touch wood"-referanser.

Mange vil selvfølgelig tro at det har rablet for deg.
Men det er en del av planen. Ingen vil tro at en person som raver rundt og mumler "touch wood" har en hemmelig organisasjon med hemmelige møter osv. Det er det perfekte skjulested, midt i blandt uvitende fremmede.

Du vil selvfølgelig ikke høste heder og ære i dette livet, men noen generasjoner frem i tid, når organisasjonen virkelig har fått vise hva den er god for, vil du bli en høyt respektert person.
Barn vil bli oppkalt etter deg, og din familie vil være som kongelige.

Om du gjør dette riktig, så vil dine etterkommere ha en veldig fascinasjon for vedkubber, en nedtegnelse over foreningens gjøren og laden som viser dine evner som organisator, og en lysende fremtid.
Og gjør du det feil, så er det inge som får vite noe. Noensinne.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjenne meg diskriminert.

Jeg mener... hvit, voksen mann i den vestlige verden. Hvem i allverden skulle kunne finne på å diskriminere MEG?

Men jeg blir diskriminert.
Ikke sånn "kjønnskvoteringsdiskriminering" som jeg kunne sagt mye om, men som jeg tross alt nesten forstår.
Nei, jeg blir aldersdiskriminert!

Jeg sitter her ved PC'en min. En voksen mann midt i 40-årene, og blir alders-diskriminert.
DEN så jeg ikke komme!

Jeg har innført en liten månedlig rutine. Jeg sjekker nettet etter skrivekonkurranser. Genre er ikke så farlig, jeg tar enhver utfordring.
Og det ER skrivekonkurranser der ute.

Greit, jeg skal ikke være helt urimelig.
"Barneskoleelever fra 2 til 5 klasse inviteres til..." er greit nok. Jeg skal ikke konkurrere der.
"Ungdomsskoleelever inviteres til... " er også greit.
"Sosialantroplolgistudenter med besteforeldre som flyttet fra sjøen og til innlandet i oktober 1930" er såpass spesielt at jeg ikke bryr meg.

Men "Nye stemmer under 25 år", "Nye unge forfattere under 30 år", ja til og med "Vi leter etter den nye norske unge stemmen under 40 år"
Jeg er 5 åf for gammel til den siste, og regnet meg som ferdig med å være "ung" da jeg passerte 30... Men jeg har aldri regnet meg som for GAMMEL. Før nå.

Jeg kan skjønne "de som studerer ved Universitetet i Oslo", jeg kan til og med skjønne det om de avgrenser konkurransen til ett enkelt fakultet.
Jeg ville vurdert å godta "de som bor i Bergen...", men den blir litt vanskelig siden det da er vanskelig å skille mellom østlendinger som bor i Bergen og bergensere som bor andre steder i landet.

Men altså ALDER... Alder, i en alder hvor alder ikke betyr noe lenger...
DET hadde jeg ikke ventet.
Og som førstegangsdiskriminert vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Hva liker du å lese?
Hvem liker du å lese?

Sjekk om disse forfatterne har sagt noe om skriving.
Enten i bokform eller i bloggform. Svært mange forfattere blogger, og siden skriving er et ganske ensomt yrke, blir det lett til at bloggingen handler om skriving.

Kurs finnes det mye av, men det meste (og billigste) er på engelsk.
Igjen, velg forfattere du liker.

LES!
Les innenfor de genrene du vil skrive. Se hva som er i tiden, og se om det er noe der å kopiere.
Det ER lov å være original, men det er lettere å lage kopier.
Les også GOD litteratur innenfor ANDRE genrer enn det du vil skrive.
Og som nordmann; LES NORSK.

Mye av det som skrives på norsk idag er tydelig influert av engelsk.
Det er selvfølgelig lov å la seg inspirere, men når teksten leser som en dårlig oversettelse av en engelsk original, hvor du må oversette det hele til engelsk for å forstå hva den NORSKE forfatteren forsøker å si... (Hmm... vi sier ikke "the text reads as..." på norsk, gjør vi vel? Hvilket greit illustrerer poenget mitt).

Nei, det er utgjort når forfattere lager historier som blir så mye større enn dem selv at vi kritiserer dem for dårlig forarbeide når vi analyserer bakgrunnen litt nøyere;)

Jeg har aldri lest Agatha Christie i noen som helst rekkefølge. Men jeg vurderer å begynne.
(For 35 år siden raidet jeg biblioteket og lånte alt de hadde. Noe som gjorde at da jeg etter den første uken startet på bok nummer 5 fant jeg løsningen før detektiven. Poirot, tror jeg det var.)
Det kunne vært gøy å lest hele forfatterskapet i publiseringsrekkefølge, for når jeg tenker tilbake på det nå, så var det flere skifter i "stil", underveis. Men om det var "stilskifter" som var gjennomførte i henhold til tiden hun levde i, eller om hun endret stil som et litterært grep i noen av historiene...

Det man i alle fall kan lære av Agatha Christie er "Drep hovedpersonene dine før du dør". For det de har gjort med Sherlock Holmes er... ikke bestandig like bra. (TV-serien "Sherlock" var veldig bra, men annet...)

(Nå skulle jeg avsluttet med noen bevingede ord om Joan Hickson som Miss Marple (den beste av dem), men det får vente)

Når det gjelder TV-serien, så mener jeg å ha lest at David Suchet har som mål å få filmet alle Agatha Christies historier om Poirot før han gir seg.
Men det som vises på TV er vel noe omskrevet i forhold til originalen, jeg mener å ha fått med meg at de også har introdusert ANDRE som gjerningsmannen enn det Christie hadde i sine historier.
Så... om det er "Agatha Christies historier" eller "produsert nye ting"... Rett svar blir vel "en mellomting".

Poirot-timeline er en interessant problemstilling, men de lærde strides litt om hva som er "korrekt". Agatha Christie gjorde en taktisk bommert, og gjorde Poirot for gammel i begynnelsen... Og da spørs det hva som blir rett, å justere alder, eller bare akseptere problemet.

Her er i alle fall noen tidslinjer:
http://en.wikipedia.org/wiki/Hercule_Poirot_in_literature (Kronologisk rekkefølge under publisert rekkefølge)
http://www.poirot.us/timeline.php (Problem her, Poirot forlater Belgisk politi i 1904 og dør i 1975, altså 71 år senere... Hvor gammel var han da han sluttet i politiet?)
http://poirotchronology.blogspot.no/p/hercule-poirot-timeline.html Virker som en mer "realistisk" tidslinje, men...

Hva vil vi ha her inne, egentlig?

Da jeg kom hit første gang var det noen tusen bokelskere.
Nå har vi bikket 20.000 og vel så det.

Vi sloss mot Facebook.
Greit, ikke bokstavlig, det er vel ingen bokelskere som dropper Facebook-kontoen sin for heller å være her inne... men vi sloss mot Faccebook uansett.
Ting går fort.
Vi samler svar, og vi samler stjerner.

Får vi ikke svar, så kjenner vi at vi har mislyktes i innleggene. "Ingen bryr seg om det jeg bryr meg om".
Vi har en ganske inkluderende holdning til nye innlegg/tråder. Noe som gjør at det av og til dukker opp "hvorfor vil ingen diskutere med meg" når trådstarter har postet et nytt innlegg i en ny tråd om Knausgårds forfatterskap uten å sjekke de 37 avndre trådene her inne som omhandler akkurat det samme.
Av og til velger man å klikke på en ny tråd som helt klart inneholder noe man har lest før. Av og til velger man å svare på den nye tråden, med en eller annen variant av tidligere innlegg man har postet. Som her i denne tråden, hvor enkelte igjen forteller at "dette har jeg sagt før"...

Av og til blir man bare lei alt sammen.
Hvorfor skal man være på bokelskere.no, og skrive det samme innlegget på nytt i en ny tråd?
Hvorfor skal man, som svar på det "nye" innlegget, måtte lese svar fra de samme andre debattantene som igjen har parafraset sine egne innlegg fra tidligere i den nye tråden?

Skal vi få liv i bokelskere.no igjen, så må vi "stramme opp" sidene litt.

Ja, jeg har sagt det før, og jeg mener i utgangspunktet det samme fremdeles; det må være lov for alle å starte nye tråder.

Men når de nye trådstarterne benytter denne rettigheten til å surmule og føle at "her vil jeg ikke være, for ingen snakker med meg", når de starter en ny tråd isteden for å lese og kommentere i en gammel tråd, så trenger vi kanskje nye regler?

Brautigan her har over en periode på 4 måneder postet 6 innlegg. ETT av dem oppstart av denne tråden, og ett er et ønske om "Godt nytt år".
I praksis 4 innlegg på 4 måneder, altså, før h*n hiver seg rundt og kaller oss "kjedelige" og "trege" som ikke straks svarer på innlegg og er mer aktive(!) her inne...

Den senere tid har det altså dukket opp innlegg som
- hevder det er kjedelig her
- diskuterer om man skal skrive HER eller lenke til egne blogger (i.e flytte diskusjonene ut av bokelskere.no)
- diskuterer NÅR man egentlig får lov til å starte nye tråder
- dukker opp her inne kun for å reklamere for andre websider

Vel, jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det, men...
Vi trenger tøffere moderering av forumet!
- Tydeligere skille mellom "bokomtale" og "bokdiskusjon"
- Tydeligere styring av "når kan jeg lage NY tråd, og når må jeg bruke en gammel en?"
- Tydeligere styring av hva som faktisk er OK å skrive/diskutere her inne, og hva vi ikke vil ha her.

Det er absolutt mulig om man setter av hele helga til lesing, men de fleste ønsker kanskje å bruke den til andre ting og.

For min del varierer det veldig, noen helger går det fort 2-3 bøker, andre ganger leser jeg nesten ingenting. Vanligvis leser jeg kanskje ut en jeg allerede har begynt på og begynner på en annen. Det er sjelden jeg tenker over hvor mange bøker jeg kan komme gjennom, da blir det mer stresslesing istedet for hygge.

På norsk ser det ut til at det blir vanskelig. Ser at Bokbua har noen Crichton-titler, men ikke den du leter etter. Om du er villig til å lese den på engelsk, er den veldig lett å få tak i. :)

Godt å se jeg ikke er den eneste som vil bygge huset rundt bokhyllene;)

Jeg skjønner hvorfor de kaller det bookshelfporn, jeg: det er jo bent frem noe usømmelig i å ha så lite bøker i hyllene. - Jeg mener, SE på alle de gulv-til-tak-hyllene med nesten INGEN bøker i, da! Hva SKAL de folkene med bokhyller, sånn egentlig? ;-P

Det er vanskelig å helt begripe bokprisene, ja. Jeg er fast gjest på den lokale skolens bok-loppis hvert år. Anbefaler alle å sjekke ut om det er bok-loppis der de bor. Her vet jeg at det de ikke får solgt på loppis går i søpla... (huff, for en fææææl tanke - kaste gode bøker...). Og jeg har virkelig funnet mange skatter for en svært billig penge er. Dessuten støtter man jo loppis-folka/skolen :-)