Bokelskere.no

Eneste innvending er at den er altfor kort!

Jeg som driver og gnager om de norske bokprisene benytter anledningen til å minne både meg selv og andre på at det hender bibliotekene har salg! Årets boksalg er i gang på mitt lokalbibliotek. Der er noen skatter å finne til kr 50 for ny bok (innb.) og kr 25 kr for brukt bok. Ikke verst for de som "må" eie boka - sånn som meg :-) Herved er tipset avlevert!

Nei, jeg kan ikke overbevise deg om at du bør betale norske priser for bøker, for jeg gjør det ikke selv. ;) Men jeg kan nevne logikken bak systemet akkurat nå (i den grad det er logisk for forbrukeren, og i den grad jeg skjønner greia selv):

Vi har en fastprisavtale på bøker i Norge, populært kalt Bokavtalen. Den har blant annet som mål å:
- fremme kultur- og kunnskapsformidling, stimulere leseinteresse og kunnskapstilegnelse og bidra til å styrke norsk språk og skriftkultur.
- bidra til å opprettholde en effektiv norsk bokutgivelse med bredde i emner og kvalitet.
- fremme salg av bøker gjennom en rasjonell distribusjon og et effektivt, desentralisert bokhandlernett, slik at tilgjengelighet og valgfrihet for forbrukerne ivaretas.
- bidra til å øke respekten for opphavsretten
- fremme salg av bøker i begge målformer.

Avtalen regulerer blant annet prisen på nye bøker, ved at maksimum rabatt på bøker yngre enn ett år (eller frem til neste april) er 12,5%. Det er også den som regulerer velkomstpakka i bokklubbene; mange av dere har sikkert fått et gavekort på 1500 kr du kan bruke på "hva som helst," så lenge du ikke velger mer enn tre bøker. Den fører blant annet også med seg at bokhandlene er forpliktet til å skaffe bøker som finnes hos forlagene dersom kunder ber om det.

Denne illustrasjonen har jeg rappet fra Morgenbladet.

Forskjellige land, i Europa i allefall, har en tendens til å bruke enten fastprisavtaler, boklover eller fripris. Storbritannia er blant de som har fripris, det har sikkert mange som bestiller derfra lagt merke til. Enkelte krefter i Danmark ønsker en boklov istedenfor dagens friprissystem.

Som nevnt før her, er nå en ny boklov ute på høring. Og noe vi stadig hører er at boklover og fastprissystemer blant annet er tilstede for å sikre at mer enn bare bestselgere får hylleplass - for å sikre at debutanter får en mulighet. Men det er der det kræsjer litt for meg som forbruker...

Det er vel og bra at smal litteratur gis ut, men det hjelper lite når fastprisen er så høy at jeg ikke har råd til å risikere pengene på nye forfattere jeg ikke kjenner til... Når sant skal sies er jeg nesten aldri interessert i å betale 332 kr (dette er inkl. de 12,5% avslag) for ei bok... Jeg leser mer enn gjerne på engelsk når det fører med seg at jeg får langt flere bøker for pengene - og at jeg har råd til å gamble litt på obskure titler og ukjente forfattere. Målet om å sikre bredde og fremme norsk språk slår derfor litt feil på meg... Men jeg vet ikke om jeg er representativ for nordmenn flest.

Det at e-bøker i Norge ikke defineres som bok (men tjeneste) og derfor ikke er momsfri er jo en annen, teit historie...

Altså, boka er underholdende, men den må tas for hva den er. Den skapte furore i sin tid - uten at jeg helt kan se hvorfor. Det er tydelig et skjønnlitterært verk, som ikke er særlig nyskapende eller tråkker på noen tær. Den er underholdende, og fikk meg gjennom en transatlantisk flytur - som jo er en bragd i seg selv.

Jeg er en av de som synes norske priser på bøker er forferdelig dyre. Jeg leser nokså mye og den årlige summen ville blitt betydelig dersom alt var i norske priser. Til de som tenker bibliotek: jeg trenger å eie, og ikke leie (må bl.a. kunne skrive i bøkene). Da er det jo heldig for meg at jeg stort sett leser på engelsk, fransk eller tysk og bestiller fra utlandet. Jeg er litt kresen og kjøper helst romaner som har fått litteraturpriser eller er kandidater til litteraturpriser samt (moderne) klassikere. Ellers er gode anmeldelser av anerkjente kritikere/medier viktige i mine bokkjøp.

Kan noen forklare meg hvorfor jeg skal betale så mye for en - f.eks. prisbelønnet - roman (oversatt eller norsk) når jeg kan kjøpe kritikerroste romaner fra ca 25 kr (ubrukte) på utenlandske (f.eks. engelskspråklige) nettbutikker?

Hvordan kan det ha seg at forfattere i andre land overlever selv om deres bøker selges for en brøkdel av norske priser? Det er vel ikke bare fordi de har så mange flere lesere (nordmenn leser jo mye)? Jeg mistenker at norske forlag tar seg rundelig betalt?

Jeg finner altså de aller beste forfatterne til en brøkdeI av norsk pris på utenlandske nettbokhandlere. Og i disse tider: Mammut-salget er dyrt, synes jeg. Den lokale bokhandelen er ikke med på Mammut, men har salg samtidig (pluss flere ganger ellers i året). Den lille lokale boksjappa går Mammut-salget en høy gang når det gjelder pris.

Jeg vil, for all del, at norske forfattere som skriver GODT skal leve. Men prisene på bøker utgitt i Norge? - de er en vits for meg!

Kan noen overbevise meg om at jeg bør betale blodpris for litteratur utgitt i Norge?

Jeg tror ikke at science fiction er forbeholdt menn, og det har det kanskje heller aldri vært. Det har dog vært slik at kvinner har vært nødt til å skrive under pseudonym, og innenfor SF/F er det ikke helt uvanlig at kvinner fremdeles blir oppmuntret til å gjøre det.

Jeg har faktisk inntrykk av at mange av de dyktigste nålevende science fiction-forfatterne er kvinner, for eksempel Patricia A. McKillip, Elizabeth Hand, Maureen F. McHugh, Kij Johnson, Octavia E. Butler, Catherynne M. Valente, Margaret Atwood og ikke minst den allerede nevnte Ursula K. Le Guin.

Og det var sikkert ikke hennes egen ide - men det var nok forlaget som ville at også gutter skulle få lyst til å lese bøkene. De trodde ikke de kunne selge bøker med en gutt til hovedperson hvis de var skrevet av en kvinne...

Kort eller paypal går greit.

Mens vi er inne på omslag som kan føre til at menn velger bort bøkene fordi de ser for "damete" ut, kan vi jo trekke frem den nye jubileumsutgaven av Sylvia Plaths The Bell Jar...

Et av de originale og mest populære omslagene:

Det nye:

Det ble en stor diskusjon ut av dette, for eksempel i The Independent, Huffington Post og The Guardian. Kort oppsummert er det mange som mener at omslaget ikke representerer bokas innhold, at det er fordummende, forsøker å dytte boka inn i chick-lit-hylla osv. Uansett så kan det vel hende at menn muligens er mer tilbøyelige til å plukke opp det originale omslaget, og kanskje gå rett forbi det nye... Men det kan kanskje mennene her i tråden svare på?

Det er et par år siden jeg skrev det over. Siden den gang har jeg kommet meg igjennom det meste av Hamilton sitt forfatterskap, og etter å ha lest A second chance at Eden som har noveller og kortroman fra det samme universet fikk jeg lyst til å begynne på nytt. Det var et godt valg. Første gangen jeg leste bøkene var jeg såpass hektet på selve historien at jeg ikke klarte å ta meg tid til å få med meg detaljer, eller stoppe opp og lese på nytt når det var noe jeg ikke forstod. Boka har ikke tapt seg, tvert i mot, jeg tror fremdeles dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest fra de siste tiårene.

Da jeg først begynte på denne boka, klarte jeg ikke å legge den fra meg. Ei natt ble ofret, for historien om hennes liv fanget meg fra første side. Hun blir slått, mishandlet og misbrukt, av sin egen far, imamen, alt i Allahs navn.
Hannah Shahs bok er opprørende og grusom. Men den er også viktig, for hennes stemme i denne boka kan kanskje være med på å redde flere jenter fra et undertrykt liv i islams navn. Jeg håper virkelig det.

Nei, men tror du han hadde hatt noe i mot det? Hvis jeg ikke husker feil, gikk De elendige først som føljetong i en fransk avis. (Tydeligvis bedre kvalitet på avisene den gang...)

Jeg var skeptisk til Twilight og Fift shades, ga de en sjanse og fikk det bekreftet at det var elendige bøker. Så der har jeg bestemt meg for at de av bøkene i serien jeg ikke har lest er dårlige. Jeg er vel også litt der med Jo Nesbø sine bøker. Leste Hodejegerne som mange sa var den beste og synes den var heller dårlig. Så da frister det lite å teste ut de andre bøkene hans.