Bokelskere.no

Enig med deg at dette er en viktig bok, skrevet av en innsiktsfull forfatter.
At Laila Bokhari slett ikke er politiker, men statsviter og forsker, taler til hennes fordel, syns jeg.
Boka er en interessant og opplysende reiseskildring der målet er å forstå/sette seg inn i kulturen i landet, og grunnene til hvorfor og hvordan menneskene i Pakistan lever som de gjør, og hvorfor noen av dem stadig ender opp som terrorister og martyrer.
En personlig og kjempeviktig bok som alle burde lese!

Jeg er så enig, så enig, Hilde! Her er min omtale av boka:

Den 22. juni 2002 ble Mukhtaran Bibi sendt fra sin kaste - gujjar - for å be mastoi-klanen om unnskyldning for noe hennes 12 år gamle bror angivelig skulle ha gjort. Som fraskilt, men like fullt ansett som ærbar, falt det på henne å gjenopprette balansen mellom hennes laverestående kaste og den høyerestående klanen mastoi. Men i stedet for å få sin unnskyldning akseptert, ble hun utsatt for gruppevoldtekt av fire menn fra mastoi-klanen. Ingen grep inn.

Normalt var det forventet at Mukhtaran skulle ta sitt eget liv pga. skammen hun var påført. Og det ville hun antakelig også ha gjort dersom ikke familien hennes hadde forhindret dette. Hun bestemte seg for å anmelde saken, og ble i og for seg mottatt på en noenlunde ok måte av politiet. Men fordi hun ikke kunne lese eller skrive, ble hun lurt til å sette fingeravtrykket sitt på et blankt ark, og dermed hadde politiet frie hender i forhold til å sette inn en forklaring som frikjente den mektige mastoi-klanen. Mukhtaran bestemte seg imidlertid for å kjempe, og det var to forhold som gjorde at hun aldri ga opp; saken fikk enorm mediedekning både i inn- og utland, og hun fikk dessuten nokså tidlig kontakt med den pakistanske kvinnen Naseem Akhtar, som er jurist. Naseem ble hennes beste venninne. Uten disse støttespillerne er det ikke godt å si hva som hadde skjedd.

"Vi er alltid fanget mellom to forskjellige juridiske systemer, det religiøse og det offisielle. For ikke å snakke om klan-systemet, som gjør det hele enda mer innviklet, med sine egne regler som overhodet ikke tar hensyn til den offisielle loven, noen ganger ikke engang til den religiøse loven." (side 118)

I første omgang ble gjerningsmennene dømt, men i en høyere rettsintans frikjent. Mukhtaran og hennes familie hadde etter dette virkelig grunn til å frykte for sine liv - inntil hun apellerte til president Musharaf og gjerningsmennene igjen ble fengslet eller satt i husarrest. Da siste utgave av boka gikk i trykken i desember 2010 (fem år etter), hadde Pakistans Høyesterett fremdeles ikke avsagt noen dom ...

Historien som kvinnen i boka forteller er meget sterk og den er dessverre ikke unik i pakistansk sammenheng. Angivelig har kvinnene i følge lovverket en god del rettigheter, men all den tid dette ikke følges opp i praksis, blir rettighetene i realiteten svært illusoriske. Mens saken har pågått har Mukhtaran blitt et ikon ikke bare blant Pakistans kvinner men også i hele den vestlige verden. Hennes mot til å stå frem og kjempe for rettferdighet ikke bare for seg selv, men for alle Pakistans kvinner, er sterk. Hun har engasjert seg i dannelsen av en skole, hvor også jenter får undervisning, og hun har lært seg å lese og skrive. Hele tiden har hun vært fast bestemt på at hun vil leve og bo i den landsbyen hun er oppvokst i, selv om hun bor et steinkast unna mastoi-klanens bopel. Som dokumentar synes jeg boka er velskrevet. Den er riktignok enkel i sitt uttrykk, men nettopp det gjorde historien enda sterkere. Selv om dette ikke er et litterært storverk, synes jeg boka fortjener terningkast fem. Jeg kommer neppe til å glemme Mukhtarans historie med det første ...

Jeg savner å kunne legge til bøker i en selvvalgt rekkefølge. Slik at da jeg plutselig kommer på bøker jeg leste som barn ikke får disse bøkene oppført øverst på lista som om jeg skulle ha lest dem nå nylig.

Varulven

Klokkene ringer for deg -

ved neste fullmåne,

sommeren før mørket.

Jeg forbanner tidens elv-

veien til verdens ende.

Jeg dør, men minnet lever-

muntre minner fra Hedemarken.

(Aksel Sandemose, Ernest Hemingway, Torborg Nedreaas, Doris Lessing, Per Petterson, Sigurd Hoel, Henning Mankell, Alf Prøysen)

Utrolig morsom tråd!

Shame
Silence
No country for old men
Smoke and mirrors, angels and demons
The pit and the pendulum

And then there were none

(Salman Rushdie, Shusaku Endo, Cormac McCharty, Neil Gaiman, Dan Brown, Edgar Allan Poe, Agatha Christie)

Jeg leste ut boken i går og hadde ikke forventet at jeg skulle like den så godt som jeg gjorde, for som du er inne på, inneholder den beskrivelser av aktiviteter som ellers ikke interesserer meg stort. Men jeg ble så glad i Markus, og selv så liten han av og til føler seg, fremstår han som en helt for meg fordi han har et så godt hjerte.

Kvifor det? Eg kan ikkje komme på nokre andre som skriv så underholdande krim som Nesbø, og Harry Hole er jo akkurat som House. Ein sjarmerande drittsekk av rang

Ja, dette var veldig spennende, jeg skulle ønske jeg hadde tid til å sluke hele boken uten pause, men det hadde jeg dessverre ikke.

Man lærer utrolig mye om området, og om de ulike folkene som bor der. Noe kunne jeg fra før, men da kom lærdommen fra veldig akademiske bøker. I denne boken er språket lett og ledig og man får historier rett fra folkene det gjelder. Noen av gruppene kjente jeg knapt til fra før, så det ble nye, og veldig positive, bekjentskaper.

Philip Marden, som er antropolog kommer i kontakt med en mann i Moskva som sier han er født i den russiske utkanten, på kanten av verden, og tilhører en religiøs minoritet som kaller seg dukhoborene, eller sjelekjemperne. Dette vekker hans nysgjerrighet, og han legger ut på en reise i dette området, i Nord- og Syd-Kaukasus. På veien møter han ikke bare dukhoborene, men også mange andre russiske minoriteter, vi får kunnskap om dem gjennom Marsdens samtaler med representanter for de ulike gruppene, og hans opplysninger om deres historie.

Den engelske utgaven av denne boken kom, om jeg ikke husker helt feil, på slutten av 1990-tallet, da var Kaukasus-området fortsatt ganske ukjent terreng for de fleste, med mulig unntak av Tsjetsjenia. Den norske pocket-utgaven, som jeg leste, kom i 2005, da hadde det skjedd en del i det samme området som hadde havnet i det internasjonale nyhetsbildet. Nå de seneste årene har det skjedd enda mer, med blant annet krigen mellom Russland og Georgia som har fått mye oppmerksomhet. Boken passet derfor kanskje enda bedre å lese nå, den er mer aktuell enn den var da den først kom ut.

Boken er interessant i seg selv, men kanskje spesielt for meg som er veldig glad i Øst-Europa. Jeg har lenge ønsket å reise til Armenia og Georgia, og denne boken gjorde ikke lysten mindre. Marsden skriver godt, og oversettelsen er også god, hans bok om Armenia gikk rett inn på min ønskeliste.

Fullstendig enig med deg i dette. Likte språket i boken, men historien var platt. Når slutten kom ble jeg bare irritert. Som du sier ble også jeg snurt etter 500sider som ledet til en slutt uten mening..

It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife - Pride and prejudice, Jane Austen

Åh..en bok etter mitt hjerte. Rett og slett gull for en som fremdeles strør om seg med uttrykk som morgentoalett, matpakke og øyensverte :) Fine kona som la denne under treet i år!

En dypsindig bok fra en meget smart og usedvanlig intelligent kvinne med bemerkelsesverdige klare og kloke tanker, om hennes liv, hennes frigjøring fra islams undertrykkende, klamme grep og den tunge pliktfølelsen overfor klanen i Somalia, hennes gode forslag til løsninger på de vanskelige kulturkonfliktene som oppstår når muslimene bosetter seg i vesten, og hennes briljante betraktninger om vår samfunnsorden. Hun er en flott og modig kvinne som jeg beundrer.
Ayaan Hirsi Ali er opptatt av kvinners rettigheter. Hun er opptatt av at mange kvinner lever undertrykte liv, ikke bare i land som har dette som kultur og tradisjon, men at slike kulturer også finnes i vestlige land.

Hun opprettet i 2008 en veldedig organisjon AHA Foundation (sitat): ... som bidrar til å beskytte og forsvare kvinners rettigheter i Vesten, spesielt i USA, mot militant islam og skadelige stammeskikker. Stiftelsens mål er å gjennomføre undersøkelser, spre informasjon og drive påvirkning i saker som gjelder forbrytelser mot kvinner, inkludert nektelse av utdannelse for jenter, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresvold og begrensninger av jenters bevegelsesfrihet.
AHA Foundation søker å skape en bevissthet i Amerika om at noen av disse voldelige overgrepene mot kvinner i stigende grad blir utført i USA. Stiftelsen er også opprettet for å gi jenter og kvinner i nød informasjon og hjelp ved å lage en database med personer og institusjoner som er kvalifisert til å håndtere mishandling og overgrep.

www.theahafoundation.org

Boka anbefales!