Har bøker. Trenger stort tomt hus.
Bokelskere er ikke som andre elskere;)
Kan du huske når du fant gleden ved å lese skjønnlitteratur? Var det som barn, enten via skole eller foreldre hvor du lånte bøker på biblioteket hele tiden, eller har du i ungdoms/voksen alder møtt noen eller opplevd noe som fikk deg til å lese bøker med glede?
Forfatter Sven Wernstrom sier at vi har 3 roller å spille i livet: Yrkesmenneske, samfunnsmenneske og medmenneske. I yrkeslivet har vi bruk for instruksjonsbøker, som samfunnsmenneske må vi lese aviser og følge med på nyheter, og for å klare rollen som medmenneske finnes det bare en eneste type instruksjonsbok – og det er skjønnlitteraturen.
Shit. En del av meg skriker "JAAAAA! Vær så snill", Mens en annen er litt redd, fordi... det som allerede er skrevet er så bra. Og jeg er så redd for at serien på en eller annen måte skulle klare å tape seg fordi den blir dratt i, selv om det er så utenkelig!
Jeg tror at det er selve livet som modner oss. Om du leser eller ikke spiller ikke noe rolle i den sammenhengen.
"Visdom kommer ikke fra bøker, men av å ta lærdom av motgang."
Å elske noen vil si å ta sjangsen på at noen kommer å kødder til det velordnede livet ditt...
Skjønner ikke at den der var nødvendig!!!!
Selvfølgelig kan du ikke noe for at du synes denne tråden er BRØWLP men du er da vitterlig ikke forpliktet til å skrive alt du mener. Av og til er det faktisk bedre å la være å skrive noe i det hele tatt (og selvsagt skulle også jeg holdt fingrene borte fra tastaturet akkurat nå men.... )
ditt innlegg er ikke det første innlegget jeg har lest i dag som er unødvendig slemt. Diskusjon er flott med la oss være litt dannede da ;)
Jeg har en del bøker i min samling som jeg på ingen måte ville ha klart å kommet meg igjennom hvis jeg skulle ha lest dem selv ;-)
Ni år er lenge. Kanskje har du ombestemt deg fullstendig om hvilke bøker du vil lese innen den tid? Og som Norah sier dukker det alltid opp nye.
Jeg har også veldig mange bøker jeg vil lese, og selv om jeg kan lese opptil to-tre bøker i uka så vil det ta lang tid å få lest alle. Men det prøver jeg å ikke tenke så mye på. Jeg leser det jeg har mest lyst til å lese der og da, og blir glad for hver nye bok jeg finner. Jeg kommer jo aldri til å kjede meg igjen. :)
Det er vel alltid slik at vi fascineres av det ekstreme, hvorfor skulle det være unntak for boklesere? Jeg synes det er helt naturlig at det stilles spørsmål om hvordan det er mulig å lese såpass raskt, hvor mye personen får med seg osv. Til det siste vil jeg si at lesetempo i seg selv ikke sier noe om oppfattelsen av innhold. Det er fint mulig å stirre på en og samme side i en bok lenge uten å oppfatte noe som helst. Jeg er stor beundrer av dem som har så stor konsentrasjon at de kan lese store mengder bøker. Konsentrasjon, teknikk og motivasjon er vel stikkord her, samt konkurranseinstinkt..
Han burde jo nesten blitt æresmedlem her på Bokelskere. :) Lurer på om den leseteknikken er mulig å lære for alle?
Sørg alltid for å lese noe som tar seg godt ut hvis du dør mens du holder på
Har grublet litt, trekker en paralell til cd platene som i sin tid skulle utkonkurrere vinylplatene. Nå er vinylen på vei tilbake. Tror bare ting må prøves ut. som noen sa en gang eller flere ganger, noen liker dattera og noen mora...så den boktrykkerboka er kommet for å bli, helt sikkert
Sjekk ut dette enorme skrivebordet fra et nederlandsk arkitekturbibliotek:
Jeg gleder meg til å lese neste bok, og så den neste der igjen.
Akkurat det du skriver om her, har jeg ikke tenkt spesielt over, men jeg merker meg at jeg henger meg opp i en del ord eller uttrykk som jeg kjenner irriterer meg: Knausgårds vel overdrevne bruk av ordet "likesom" er ett disse irritasjonsmomentene:-)
Jeg kan si av egen erfaring at man alltid blir hekta på uttrykk og ord mens man skriver, uten å være bevisst på det. Hvis man da ikke har en nådeløs - og våken - redaktør, blir sånt ugress dessverre stående i den ferdige teksten. Forfattere blir fort blinde i egen tekst, dessverre.
-Er det ikke skummelt å dø? Tsatsiki kunne ikke la være å spørre. -Nei, Tsatsiki, skummelt er det ikke, men det er alltid sørgelig å ta farvel, sa Dimitris og klemte hånden hans.
Det var sannelig nær nesa, sa karen, han ble skutt i øyet.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.