Bokelskere.no

I Øystein Wiiks kriminalroman Dødelig applaus er helten, Tom Hartmann, operaskribent.
Dem kan det ikke være mange av...

Mange påstår at god litteratur må fødes av lidelse, at det må en sjelsettende opplevelse til for å skape noe stort. Andre sier at de gode bøkene skrives om det forfatteren egentlig ikke ønsker å skrive om, ofte representert ved de mørke sidene i livet.

Men nå er det nok. I sommer har jeg beundret storheten i bøker som Vanære, Musikantenes Uttog, Veien, Brodecks rapport, Keiseren av Portugalia, Balansekunst ...

Ogforalldel: Fantastiske bøker! Godt språk. Imponerende fortellerkunst.

Likevel.

Det får da være måte på til livets forjævligheter. De fleste av oss lever jo ikke daglig på sultegrensen, i dommedagsland, under trusel om voldtekt, med selvmordstanker eller omgitt av død.

Joda. Noen ganger trenger vi dette også.

Og ja: Grufullhet er ofte utgangspunkt for gode fortellinger.

Men altså: Likevel.

Og nå er vi framme ved paradokset. For jeg begeistres lite av komikk mellom to permer. Jeg er begrenset entusiast overfor Paasilinna og Irving. Det blir liksom den andre enden av den berømte pendelen. Jeg begeistres av Erlend Loe og Kjærstad når de er på sitt mest språksprelske (som i Tatt av Kvinnen og Brødrene Walker).

Og da er vi (endelig) framme ved problemstillingen: Finnes det mer livsglad og sprelsk litteratur der ute, som ikke forsøker å være Akrust-morsom, men som gir den gode følelsen av å vandre i et vakkert litterært terreng, uten dommedagsrykende svarte trestubber overalt. Jeg er altså på jakt etter det genuine litterære uttrykk kombinert med en smule positivisme og smågale livsbejaende sprell.

Den mørke høsten er snart over oss. Jeg ønsker å møte den med et smil og med gode tanker.

Noen som har noen lesetips?

Eat, pray, love ... Jeg har ikke lest den, og jeg får ikke mer lyst når jeg leser tittelen. Og den norske versjonen da: Spis, elsk, lev?!

Og alle som begynner med "En shopoholiker".

Nei, det går da ikke an å kjøpe bare ei bok om høsten, vel?

Flau og flau.. men jeg føler meg kanskje litt uvanlig til nordmann å være når jeg ikke har lest en eneste av bøkene til f.eks. Dag Solstad, Jan Kjærstad eller Lars Saabye Christensen. Og så er det jo selvfølgelig alle disse klassikerne..

Arto Paasilinna sine bøker er korte,velskrevne og underholdende, men om de er i verdensklasse er jeg ikke den rette å svare på. Hvis du søker på ham vil du finne flere anmeldelser her på bokelskere.

Jeg er flau over å ikke ha lest Bibelen. Det er absolutt nødvendig for å kunne kalle meg selv kristen eller ei.

For en stund siden fikk jeg medlemsbladet fra Den Norske Bokklubben der de lanserte boka "Nattog til Lisboa", og jeg reagerte da umiddelbart mot den og måten den ble presentert på. Meget mulig at boka er bra, men lanseringen spiller så hemningsløst på assosiasjoner til andre populære bøker at jeg blir helt matt.
Omslagsbildet på bokbladet viste en grå regnværsdag med en kvinne i rødt, - og assosiasjonene gikk lynraskt til en av fjorårets suksesser: "La meg synge deg stille sanger". I tillegg var det plassert en lyktestolpe til venstre i bildet, - akkkurat som det var på omslaget av "Vindens skygge", som boka også blir sammenlignet med inne bladet: "Likte du Vindens skygge, vil du elske denne" står det. På forsiden av bladet står forresten ikke bokas tittel i det hele tatt, der står det "På sporet av det tapte liv", - lyder det kjent?

Jeg mister lysten til å lese en bok som ikke blir presentert som seg selv, bare som en assosiasjon til andre kjente bøker, - jeg blir kvalm og lei av slike markedsføringstriks! Det verste er at jeg tror boka er god, både Helge Rønning og Jostein Gaarder blir sitert med rosende uttalelser, - den hadde fortjent en lansering på egne premisser!

Fin tråd!

Jeg har lest så lite at jeg går egentlig bare rundt og langskjemmes hele dagen...

Kjenner (naturligvis!) igjen det der med "ventelisten" som vokser fortere enn jeg rekker å lese - men sukk ikke så tungt: tenk så FORFERDELIG om det en dag skulle TATT SLUTT - at du hadde lest ALT som var verdt å lese? Det er jo FANTASTISK at det alltid (får vi håpe!!!) vil finnes MASSE bøker å kaste seg over - vi burde heller sende opp fyrverkeri og juble vilt så lenge ventelisten vokser!

:-D

Eneste venteværelse-helvetet jeg kan tenke meg MED bøker: Du stiller fastende og venteværelset er fylt av de deiligste kokebøker med store bilder...

Takk for svar. Jeg er enig i det du er inne på om at vi som lesere er skrudd sammen litt forskjellig så presens kan bli veldig feil for noen mens andre føler det trekker dem nærmere handlingen. Syntes det er gøy å lese begge deler, og interessant å høre hva dere andre syntes om det.

Er litt usikker på om jeg er enig med deg i at det er et faktum at en fortelling allerede har funnet sted. Den har jo som du sier allerede blitt skrevet ned av forfatteren. Men jeg liker å tenke at historien blir levende på nytt for hver nye lesers hode. At selv om ordene er de samme gjør hver enkelt leser den til sin egen basert på sin unike samling av erfaringer og assosiasjonspunkter. At den som leser føler at han/hun opplever historien der og da og at det dermed fungerer godt med presens også.

Jeg var en gang i en enorm bokhandel i St.Petersburg; "Huset for bøker"(eller noe slikt) på Nevskij Prospekt. Enormt masse bøker, alle var helt latterlig billige, og såklart på russisk. For et helvete...

Et rom fylt med de greske utgavene av bøker jeg har kjempelyst til å lese

Det må bli et rom med kun "husmorporno" (= bøkenes svar på såpeopera), "gripende historier fra virkeligheten" og ikke minst chic-lit (shoppoholiker-bøker o.l.). Grøsse.

Det er en sjanger jeg stadig kommer tilbake til, og det er historiske romaner, og da helst rennesanse og tidliger historie. Det går ihop med en generell interesse for historie antar jeg.

Jeg har slukt endel sci-fi og fantasy. Det blir mye mindre av det nå for tiden, men det hender jeg svipper innom de sjangrene også.

Også prøver jeg å utsette megselv for en ikke fór mager diett av klassikere. Litt dannelse må man da skaffe seg, også viser de seg påfallende ofte å være vedldig gode;)