Bokelskere.no

Huff da! syv - ni - tretten, bank i bordet, salt over venstre skulder, og så videre og så videre. Er jo ikke overtroisk, selvfølgelig, men likevel!

Hadde jeg brukt god tid til å tenke gjennom spørsmålet ditt hadde kanskje svaret mitt blitt noe annet, men jeg kommer kun på en avslutning som har festet seg.

Jeg tar mynten fra henne og kaster den høyt opp i lufta. Den går opp, opp og opp, glimter mot den turkise himmelen og forsvinner raskt i havet hvor den synker ned mot de store dyp. "Hvorfor kastet du lykkemynten din?" "Jeg trenger den ikke lenger. For hellet kommer innenfra."

Dette er slutten på boken " Gutten som hadde svar på alt" av Vikas Svarup.
Grunnen til at jeg husker dette er først og fremst for at dette var en bok som fengslet meg veldig. Jeg så filmen etterpå og syntes den var like bra.
Hovedpersonen Ram som er en fattig gutt blir plukket ut til å være med i et spørreprogram. Han er ikke belest, har ikke noen skolegang og vet lite om omverden, men klarer alle spørsmålene fordi han er heldig og får spørsmål om ting han ved mange utrolige hendelser i livet sitt har bitt seg merke i. Ved siste spørsmål og muligheten til å vinne en milliard rupier velger han å bruke lykkemynten sin til å avgjøre svaret. Blir det krone vil han svare A og blir det mynt vil han svare C. Han hiver den i lufta og den lander på krone som viser seg å være det riktige svaret. Jeg husker at jeg holdt pusten når han kastet mynten i luften og felte en tåre når den landet riktig. Det viser seg at Ram viste svaret på siste spørsmålet også, samt at mynten viste krone på begge sider.

Jeg tipper at jeg har 150 - 200 bøker på vent - og da har jeg i grunnen bare tatt med de bøkene jeg allerede har kjøpt inn selv. Jeg er helt uforbedrelig og klarer rett og slett ikke å gå forbi en bokhandel uten å stikke innom og kjøpe noe. Derfor klarer jeg aldri å komme ned på null uleste bøker i bokhyllene mine.

Etter at jeg ble bokelsker på disse sidene, har antall uleste bøker bare økt og økt. Mange skriver jo så entusiastisk om den ene boka etter den andre, og jeg føler meg rett og slett som et mindreverdig menneske uten å stifte nærmere bekjentskap med alle disse storverkene.

Hele tiden lager jeg leseplaner for meg selv, men så kommer det nye bøker som forrykker rekkefølgen igjen og igjen. Nå holder jeg hardnakket på at jeg skal lese en ny, en gammel, en ny osv. Ellers har bøkene som har ligget lengst på vent ingen sjanse ... Og det var jo en grunn til at de også ble innkjøpt i sin tid.

Jeg har vanligvis som mål å lese rundt 120 - 150 bøker pr. år, men i år klarer jeg ikke det dessverre. Og i mellomtiden vokser "restansene" mine ... ;-)

http://www.itavisen.no/847804/ipad-eierne-er-egoister
http://www.abcnyheter.no/nyheter/teknologi/100730/%E2%80%93-ipad-eiere-er-selvsentrerte-og-uvennlige

Ja, så gjør som meg (selvsagt) og vær en helgen og fortsett å kjøpe de gode gamle pocketene og innbundne bøker! Lukten av nypresset papir burde være grunn nok til å velge denne veien. For det er et gammelt hebraisk ordtak: "Veien til helvete er brolagt med moderne dingsebomser". Mhm!

Hoho, stjernekrig! Dette kan jeg levende se for meg - folk kaster stjerner etter hverandre, noen stjeler en stjerne og noen har samla så mange at de henger dem opp i taket til pynt.

Kjønn, alder, seksuell legning, utvekster i panna, utvekster andre steder, hårfarge, brillestyrke, blodtrykk, håndtrykk, rulleblad, diagnose, vekt og/eller høyde avgjør hverken om jeg påbegynner eller avbryter en bok.

Det er det som er det fine med kunst!

Tykkelsen er sjelden noe jeg tar i betraktning når jeg skal velge bok, men det er likevel klart at tykke bøker har plass til mer vås.

ER Paasilinna best på svensk, eller er det bare dårlig oversatt til norsk?

Og kan vi egentlig som nordmenn vurdere en bok på svensk?

Jeg har nemlig en teori om at vi nordmenn er veldig flinke til å "like" bøker skrevet på språk vi ikke helt behersker... Jeg har vært gjennom diskusjoner med "forfatteren" som MÅTTE skrive på engelsk fordi det var et så mye RIKERE språk enn norsk. Jeg har vært gjennom diskusjon med lesern som MÅTTE lese bøkene når de var oversatt til engelsk heller enn norsk fordi det var så mye "riktigere". Og jeg mistenker at grunnen til at engelsk/svensk etc er mer "spennende" språk er at vi ikke forstår dem godt nok. Vi forstår norsk såpass godt at vi reagerer når det er dårlig skrevet. Men vi forstår ikke de andre språkene like godt, så da er det mer som "slipper gjennom filteret" og fremstår som "godt".

Ellers vil jeg si jeg stiller meg først i kampen for bedre vilkår for oversetterne, oversett bøkene skikkelig (vi snakker gjendiktning, ikke "oversette ord for ord"), så fortjener de en klekkelig lønn for strevet.

Jeg låner dem på biblioteket, så jeg har folk til sånt :p

Jeg har så vanskelig for å forstå dem som antar at Shakespeare ikke skrev Shakespeare. Du har til og med mange som ikke har lest en eneste bok om ham, som kan finne på å si "vel, jeg vet ihvertfall at ikke han skrev sine egne tekster". Det har kommet bøttevis med teorier (merkelig nok siden slutten av 1700-tallet, og ikke på Shakespeares egen tid) om mange titalls personer som kan ha skrevet Shakespeare. Det begynte med Delia Bacon (som endte sine dager på mentalsykehus). Hun benektet at en gutt fra landet kunne ha utviklet så fint språk og så god kunnskap om hoff og rikdom. Men hoff og rikdom på den tiden var allmennkunnskap, det var Se og Hør, kjendisene. Shakespeare ble anerkjent også mens han levde. Hans samtidige skrev notater om ham og nevnte ham med navn. Hvorfor skulle ikke Bacon eller jarlen av det ene eller det andre ha gitt seg til kjenne? Det blir som om jeg lar Karl Ove Knausgård ta all æren, når det er JEG som har skrevet "Min Kamp"-serien. De samme kodene som organisten brukte, har dessuten blitt brukt blandt annet til å komme frem til at det var Isaac Newton som skrev Shakespeare. Dette er bare en popkultur som fortsetter fordi Shakespeare var gåtefull av natur. Det samme skjer med DaVinci.

Jeg er ikke i tvil om at Shakespeare skrev Shakespeare. Alle historiske fakta viser det helt tydelig.

Men Organisten er en god bok å lese. Sånn ellers :)

Boka er genial, helt enig. Jeg kunne ha klart meg uten alle feilene i oversettingen og noen trykkleifer, dog. Jeg er inne i min uke tre av Skaldemans opplegg, so far so good. Jeg liker at han skriver så ...folkelig? Kan vi kalle det for det? Uansett. Han er ikke redd for å kalle store folk for nettopp det de er: tjukkinger/tjockisar. Han går ikke rundt grøten, han er humoristisk samtidig som han er alvorlig og han skriver lett. Man forstår det han skriver uten å måtte bruke hjernen nevneverdig, samtidig som det ikke blir for banalt. Sten Sture Skaldeman er en mann jeg skulle likt å møte!

Jeg syns ikke slitte bøker (dvs. med flekker, fillete smussomslag, sider som holder på å falle ut, ødelagt rygg, etc.) er sjarmerende. Det viser jo egentlig bare at man er uforsiktig med dem. Har flekkete klær sjarm? (Ser det for meg: "Den rødvinsflekken der fikk jeg nyttårsaften 2006, dere! Håper på enda flere dette året!") Eller ripete dvd/cd'er? Vil ikke akkurat si at sånt tyder på at man er glad i tingene sine. Men jeg kan se sjarmen i en litt gammel gulnet bok med kommentarer her og der i margen, som kanskje er arvet av en bokelskende slektning eller kjøpt i bruktbutikk. Det kan være kos! Men å ødelegge sine egne bøker for at de skal se "lest" ut? Nei takk. Yndlingsbøkene mine er sikkert lest et titalls ganger og ser fortsatt like fine ut :) (Muligens litt gulnede, men det skjer jo av seg selv)

Jeg må innrømme at jeg "bruker" dem godt! Dvs. jeg lager eselører og jeg streker under gode sitater - i hvert fall i paperback-bøkene. Prøver selvfølgelig å være mer forsiktig med innbundne bøker, men noen ganger klarer jeg simpelthen ikke å la være.. Vet det er ille, men føler at når boka mi er "brukt" på denne måten - når den på en måte inneholder "mine egne refleksjoner" i en gitt periode i tillegg til forfatterens,blir den mer verdifull for meg... Som et lite skattekammer av tanker...

haha...jeg vet det, men jeg vil helst eie bøkene jeg leser og lage mitt eget private bibliotek :) Men så har jeg jo blitt modigere med årene også da. Leser ikke bare av forfattere jeg er vant til, og prøver meg på forskjellige sjangere. Alt etter humøret :) Biblioteket er for all del en grei løsning det også, men som sagt, jeg er for glad i bøkene (både gode og de dårlige) til å levere de i fra meg. Dessuten er det ikke dumt å bruke penger på bøker. Bedre å bruke penger på bøker enn sminke og annet tull.

Jeg er veldig glad i å kunne bytte bøker eller selge dem videre og jeg vet at det ble startet en tråd om dette her tidligere, men den er så vanskelig å finne igjen. Hadde det vært mulig å laget det til sånn at en sånn tråd blir lettere å finne igjen, evt. hatt en funksjon hvor du kan søke i diskusjonene? Det begynner jo å bli ganske mange etterhvert...

Jeg pleier å ta smussomslaget av når jeg leser og sette dem på igjen når boka skal inn i bokhyllen igjen.

Men jeg vet ikke om forlagene har noen god forklaring på hvorfor de lager smussomslag. Du får sende en mail og spørre? ;)

En meget viktig bok! Fascinerende og skremmende, men meget informativ om hvordan verden fortoner seg for urbefolkning og andre i Sør-Amerikas regnskoger m.m. En bok om hvordan multinasjonale selskaper ødelegger regnskogen og utnytter/knuser den fattige befolkningen ved å ta fra dem deres livsgrunnlag.