Bokelskere.no

Må nok innrømme at jeg har flere vakre bokomslag i hylla mi, innkjøpt nettopp på grunn av bokomslaget... Noen levde opp til forventningene, noen sprengte forventningene og gikk langt over dem, mens noen skuffet... Syns av og til det er spennende å kjøpe bøker på den måten. Men etter at jeg kom meg inn her, er det jo så mange bøker jeg har hørt om at jeg vet litt om veldig mange bøker. Dermed har det blitt lettere å velge en bok, for når en bok både har et tiltalende bokomslag og en har lest gode bokomtaler om den, ja, da er jo valget enkelt, ikke sant?

Hvis jeg i forkant ikke har bestemt meg for en bestemt bok, kan det hende at øyet faller på et spennende omslag. Om det gjør at jeg velger boken tror jeg ikke, men det gjør nok heller mer at jeg vurderer den i større grad.:o)

Dette nettstedet er et funn, jeg føler jeg "bor" her inne og jeg er visst ikke aleine om det :) Det har nå blitt så mye enklere å velge ut bøker jeg ønsker å lese for her er så mange gode kommentarer og anmeldelser. Jeg har tatt mot til meg og har lest bøker jeg har utsatt i en årrekke og det er jeg så glad for at jeg har gjordt.

Min "skal lese hylle" blir nok aldri tom, den fylles stadig opp med nye bøker. Jeg har blitt kjent med mange for meg nye bøker og forfattere og I tillegg synest jeg det er hyggelig når jeg kan tipse dere andre om bøker jeg synest er bra.
Jeg hadde bl.a. aldri lest Ibsens skuespill hadde jeg ikke vært på Bokelskere.no

Leste mye som barn også, men skulle ønske at jeg leste til og fra skolen da jeg måtte gå 2 km frem og tilbake. Det var gangfelt hele veien og bare to steder vi måtte krysse vei, men ikke store kryss med grønne menn og slikt. Det er ei småbygd vi snakker om. Så jeg hadde nok lest vanvittig mye da, men det er kanskje bra at jeg ikke gjorde det, for jeg har en tendens av og til at jeg klarer å snuble i mine egne føtter mens jeg går:) Tør heller ikke å lese og gå nå i voksen alder når jeg går mye i sentrum av byen. Vil jo ikke bli påkjørt:)Ser for meg tittelen på nettet: Kvinne påkjørt - funnet med en bok i hånda. Haha. Men det skal godt gjøres å ha tak i boka når man blir påkjørt. Men jeg bare ser for meg situasjonen. Komisk.

Det ER farlig å gå og lese - med mindre man går på fortauet. ;-) Jeg vet! He-he ...

Jeg pleier å gi en bok mellom 50-100 sider. Hvis den ikke har "grepet"meg innen da så gidder jeg som regel ikke å fortsette på den.
Det sitter ganske langt inne å avbryte bøker. Jeg synes liksom jeg bør lese dem ut. Men samtidig så har jeg så mange bøker jeg skulle ha lest, og selv om livet er ganske langt så er det kanskje for kort til å bruke på bøker som ikke gir meg noe.

Men jeg synes det er en vesensforskjell på å avbryte bøker som jeg opplever som dårlige, og bøker jeg opplever som vanskelige eller utfordrenede. "Dårlige" bøker har jeg mye mindre problemer med å avbryte. "Utfordrende" bøker som jeg avbryter sier jeg til meg selv at jeg bare avbryter midlertidig, for senere å ta opp igjen.

Ah. Tenkte ikke over at en sånn "status" kunne brukes på den måten. Men jeg tror likevel det er noen som ikke klarer å motstå fristelsen til å legge til Min kamp og Alymisten osv. bare for å vise et standpunkt, og det blir tåpelig synes jeg. Hva med "har ikke lest"? Det høres litt mindre negativt ut...

Skulle gjerne hatt en knapp for "denne boka skal jeg ikke lese" ;)

Da Vinci-Koden av Dan Brown og Sirkelens ende av Tom Egeland er utrolig like. Nesten som man kan tro at Brown hadde lest Egelands bok!!! :)

Selvfølgelig er det farlig å lese for mye, - man kan bli opplyst, man kan finne ut mer om verden rundt seg, om menneskenes tanker og følelser, - og ikke minst; man kan finne ut mye om seg selv; "d er farli' d"..

Jo, noen kan sikkert lese for mye, - noen kan nok bruke bøkenes verden "feil", dvs finne argumenter for et "farlig" syn osv. Men disse menneskene ville vel funnet støtte i sitt syn andre steder om bøkene ikke hadde vært der? Terrorister finnes blant analfabeter også.

Om vi skal oppmuntre våre barn til å lese "slike" bøker? Barn bør få lese det de er modne for å lese tenker jeg, ellers kan man "forkvakle" deres sinn, gjøre dem redde eller forvirret, - men dette er som oftest ikke boka si skyld, men at barnet ikke er i rett alder. Det er vel det samme som når man lar en 10-åring se en 18-års film. Og det er ikke uten grunn at man lager barnebibler; en sart sjel kan bli ødelagt hvis h*n skulle lest Bibelen fra A - Å!

Men for å få mest mulig ut av det skrevne ord så mener jeg at det er viktig å være åpen. Åpen for at du faktisk kan lære noe når du leser, - ikke kun lese for å få støtte for dine allerede fastsatte meninger. DET tror jeg er farlig!

Interessant! Du har absolutt et poeng. Hadde det ikke vært for at jeg har både familie, venner, jobb og fritidsaktiviteter å vie meg til innimellom all lesingen, tror jeg den kunne blitt altoppslukende. Altså: altoppslukende på negativt vis.

Jeg preges definitivt av det jeg leser og for det meste foretrekker jeg melankolske verker... Så var det dette med høna og egget da: leser jeg bøker av dette slaget fordi de appellerer til meg som person, eller leser jeg disse verkene fordi lesing av andre, kanskje tilsvarende, bøker har påvirket meg? Sannelig om jeg vet… Det eneste jeg er sikker på, er at det av og til er sundt å heve blikket opp fra boka og ta en titt på den virkelige verden.

Tror neppe det er skadelig for unge å lese om anarki og misantropi, spørsmålet er heller om de greier å forstå og ta inn over seg det de leser. Jeg er lærer på en ungdomsskole. I min tiendeklasse er det bare et fåtall elever som virkelig LESER – dvs: bare noen få leser mer enn de virkelig er nødt til. Elevene velger selvsagt selv stort sett hva de skal lese (med unntak av enkelte pensumrelaterte verker), og valgene faller for det meste på fantasy/krim/kjærlighetsbøker. Jeg mener at ungdommer slett ikke skal presses til å lese litteratur de ikke er klare for eller er i stand til å forstå. Hva er vitsen med å pløye gjennom et storverk og komme ut på den andre siden like lite klok?

Jeg kan ikke få meg til å se på litteratur som ”farlig”. Tror neppe ei bok virkelig kan forandre livet til noen og i hvert fall ikke på negativt vis. I så fall må det være slik at en lar sine egne livserfaringer farge bokas budskap. Altså at boka oppfattes som en bekreftelse på egne vrangforestillinger eller kanskje politiske meninger. Does this make sense?

Å finne en krimbok som er bedre enn alle andre er for meg veldig vanskelig. Men sånn generelt kan jeg jo si at jeg er veldig glad i gammel norsk krim, Sherlok Holmes, Agatha Christie, Maigret, Tom Egeland, Jon Michelet, Jo Nesbø osv. Vansklig å plukke noen bestemt, det kommer mye an på den enkelte bok. Men skal jeg absolutt si en bok eller to, så kan jeg jo nevne Hypnotisøren av Lars Kepler fordi den beveget seg inn i et nytt spor og tok i bruk andre medier, som en god nr2 kan jeg nevne De dødes tjern av Andre Bjerke, en norsk klassiker som er en virkelig grøsser. Dette er bare to av uendelig mange gode, spennende, fasinerende og grøsslig gode krimbøker som jeg syns er gode og uforglemmlige. :o)

Jeg har nå kjøpt mitt fjerde eksemplar av Tom Egelands "Pakten Voktere". De to første ble bare borte. Det var umulig å finne dem igjen. De var søkk vekk. Tredje eksemplar ble liggende igjen på hytta. Jeg må jo bli ferdig og få med meg slutten, så i går kjøpte jeg det fjerde eksemplaret av samme bok. Var det noen som sa "forbannelse"? Jeg begynner jammen å lure og satser på at Egeland spanderer kaffe neste gang jeg er i byen...

Det er nettopp dei svake partia som hindrar denne romanen i å bli (nesten) ein absolutt topp, ja, Elles er det lett å slutte seg til alle som har vorte bergtekne av denne absolutt gjennomførte teknikken med stadige allusjonar til eventyr og anna folkedikting. Så imponerande gjort! Eventyrmotiva blir eit kompositorisk element i boka, og det på fleire plan. Og det utan at det blir kunstig. Det blir derimot andre sider ved morfarens historie enn forholdet til Signhild. Akkurat: tørt og kjedeleg, utan liv, så fjernt frå tonen elles i boka, utanpåklistra. Rart at ikkje forlagsredaktørar kan gripe inn overfor slikt. Ekstra uheldig var det at eg tok romanen som lydbok og fekk ein del problem i rundkøyringar og slikt med å halde tråd og samanheng i denne delen av historia. trass i god lesing.

De er mye mer slagferdige i Bergen. En nokså rund dame fra Strilelandet sto litt forvillet midt i trikkesporet, og ropte til en gutt: Kan du seie meg kor eg får trikken til Sandviken? Å, sa gutten, bare stå der du står en stund til, du mor, så får du han midt i ræven.

Jeg er nok en smule gammeldags av meg… Joda, jeg har kjøpt en god del bøker fra diverse nettbokhandlere og har vært fornøyd med både tilbudet og servicen de har. Likevel liker jeg aller best å kjøpe bøker fra mine lokale forhandlere. Jeg er med bøker, som stort sett alt annet, en impulskjøper. Liker å gå og kikke meg rundt, dra fram ei bok, bla litt i den, lese på omslaget.. for så å sette den tilbake eller ta den med til kassa. Hva jeg kjøper eller ikke, avhenger i aller største grad av hvilket humør jeg er i. For å si det sånn; dagsformen avgjør om det er ei krimbok, en samtidsroman eller en klassiker jeg kjøper.

Her hvor jeg bor finnes både Ark, Notabene og en lokal bokhandler. Må si at jeg virkelig foretrekker den uavhengige, lokale bokhandleren. La gå at Ark har en del tilbud jeg gjerne benytter, men Ark er tross alt en kjede med alt det innebærer. Bokhandlerkjedene har etter mitt syn ofte et litt for snevert utvalg. Her pushes bestselgere og min erfaring er at det er vanskelig å få bestilt opp bøker en er interessert i. Flere ganger har jeg opplevd at butikkmedarbeiderne på Ark ikke har særlig kunnskap om bøker; jeg forventer tross alt at de har hørt om forfattere som Fosse, Tiller eller Eco…

På Stjørdal bokhandel får jeg den servicen jeg trenger. De bestiller bøker de ikke har inne for meg, og gjerne er bøkene allerede i butikken etter et par dager. De gir meg sms-beskjed med en gang boka har ankommet. I tillegg tar de inn en god del interessante bøker som i alle fall jeg ikke har funnet hos kjedene. Med andre ord: bøker som er gode, men ikke nødvendigvis bestselgere. Jeg synes også det er et poeng å støtte butikker som ikke lar seg lede av kjedenes krav til å fronte bestselgere. Det jeg kanskje liker aller best med min lokale forhandler, er at de har en omfattende billigkrok. Her kan jeg finne mange skatter som andre har oversett, siden Stjørdal bokhandel gjerne priser ned bøker som ikke selger stort/raskt. Tror sannelig jeg skal ta meg en tur dit i morgen ;)

Jeg må se på siste side, for å se hvor mange sider det er. Noen ganger leser jeg siste avsnitt. Kommer an på om boken blir langdryg. Men det har ikke noe å si for om jeg leser boka eller ikke. Tror jeg er ganske disiplinert og kan si at jeg har avbrutt bare en bok i mitt liv. :o)

Det aller verste må være slike typiske ungjentebøker, de som omhandler baksnakking, den ubegripelig søte gutten som valgte den stygge jenta i stedet for den populære, hvor fæle de populære er og så videre. Er det rart jenter vokser opp til å like Twilight?

Kjenner frysningene godt inn i ryggmargen bare av tanken.

Bøker på urdu, kanskje...?

Mine kriterier er følgende:

1. Dette terningkastet gir jeg aldri, for bøker som er så dårlige fullfører jeg ikke.

2. Dårlig språk og lite interessant historie. Bøker som kun engasjerer nok til at jeg gidder å fullføre.

3. Dårlig språk eller lite interessant historie. Finnes gode elementer med boken, men helhetsinntrykket trekker ned.

4. Bøker som gir meg en fin leseropplevelse der og da, men som blir fort glemt og som jeg ikke ønsker å lese om igjen.

5. Bøker som gjør inntrykk, som jeg tenker på i lengre tid og som har både godt språk og en interessant historie. Bøker jeg må ha stående i hyllen selv om jeg har lest dem.

6. Vanskelig å beskrive dette terningkastet. Bøker jeg elsker, som engasjerer fullstendig, uten at jeg nødvendigvis kan peke på nøyaktig hvilke detaljer som gjorde at jeg likte den så godt.