Bokelskere.no

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7285203

Noen må jo få han inn hit :D Han hadde jo vært gull verdt,tenk alle de bøkene han har lest :D

Er delvis enig med deg Nagel. Dersom de menneskene som ikke leser, - heller ikke er samfunnsengasjert eller bryr seg om hva som skjer med sine medmennesker,- da er jeg enig i at "dannelse" og kunnskap gitt via litteratur kan være "saliggjørende" på ulike vis.(IKKE underholdningslitteratur!)

Men heldigvis så finnes det mange mennesker der ute som tilegner seg kunnskap uten at de finner den i bøker. Aviser, samfunnsdebatter, egenvurdering og refleksjon er også gode kilder til "dannelse" på ulike nivå.

Men mennesker som uttaler seg i hytt og pine og som aldri blar opp i en bok, - aldri tar seg tid til å (re)vurdere sitt eget syn på omverdenen, - ja sånne folk er rett og slett en "mare" og gjør meg helt matt! Og mange av disse ser ned på alle som har utdanning, - alle som engasjerer seg og ser på verden i et litt mer globalt perspektiv (dvs opptatt av andre tinn enn bensinpriser, skattelette, innvandring og polpriser). Og ingen av de jeg kjenner i denne "sjangeren" leser bøker...

Jeg er helt enig med deg:) Det er som å si "En dag uten trening er en dag uten mening" Noe jeg forøvrig er uenig i. Mange mennesker er så fokuserte på det de holder på med og har litt skylapper. De har ikke evne til å se verden annet enn fra sitt eget ståsted. Her på bokelskere burde det, etter min mening vært annerledes siden medlemmene er vant til å forholde seg til forskjellige synsvinkler, men det er lett å glemme.

Et lesebrett er faktisk ikke noe mere slitsomt å lese på en en vanlig bok, og en lesebrettskjerm kan ikke sammenlignes med en pc eller mobiltelefonskjerm, da det er to forskjellige teknologier bak disse. Og jeg vil anbefale folk å få testet et lesebrett før dere bestemmer dere om dere liker det eller ikke :)

Men det er jo ikke helt det samme å lese på et lesebrett hvor du bare har å trykke på en knapp for å bla, kontra å bla i en bok.

Så til tross for at jeg elsker lesebrettet mitt, så kommer jeg ikke til å kvitte meg med papirbøkene, og kommer til å fortsette å kjøpe papirbøker, selv om at det kommer til å bli noen e bøker i tillegg. :)

Jeg har faktisk stor tro på at e bøker kommer til å leve side om side med vanlige bøker i mange år fremover.

Hvis noen er intr i å se hvordan den er bygd kan man se bilder her, http://www.flickr.com/photos/7255834@N07/with/4905574612/ Det er brukt lim mellom bøkene, og så er de stablet rundt et skall av finerplater.

Sjekk ut dette enorme skrivebordet fra et nederlandsk arkitekturbibliotek:

Gjort nå :-)

Men det er jo slike diskusjoner vi ønsker i en og samme tråd; nettopp ulike meninger og opplevelser av en og samme bok. Hvis alle er helt enige og kommer med samme argument så blir det jo ingen diskusjon. Derfor hadde mitt ønske vært at nettopp en slik kommentar som du har ad boka ble plassert i eksisterende diskusjon. Og hvis du ønsker en diskusjon/tråd for folk som mener det samme som deg; dvs ikke likte boka,- da blir det vel ingen diskusjon?

Synes alltid det er mye greiere å avsløre meg selv enn å bli avslørt - synes jeg har litt mer kontroll da;-)

Tror jeg skjønner hva du mener, Stine. Det er ikke alltid lett å lese en tråd der "alle" er helt enige om hvor fantastisk boka er, også sitter du der og mener akkurat det motsatte, opplever det stadig vekk jeg :)

For min del er det slik at diskusjonen blir mye mer interessant hvis det gis uttrykk for ulike meninger. Kanskje blir jeg da nødt til å tenke gjennom mine egne meninger en gang til, og kanskje ser jeg andre sider ved boka som jeg ikke hadde tenkt over før når noen trekker fram positive eller negative ting. Hvis jeg fortsatt er helt uenig, er det jo en glimrende anledning til å argumentere for mitt syn, og det synes jeg det generelt er stor toleranse for her inne.

Det kan være ganske frustrerende å orientere seg hvis det er mange tråder om hvert verk, så jeg er nok enig med Hilde S H. :)

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen. De kategoriene vi velger å plassere bøker i er jo helt opp til oss. Vår boksamling er først og fremst for vår egen del, ikke for at andre skal vurdere om vi har lest bøkene grundig nok til å kvalifisere for ha dem på lista.

Hvor lang tid jeg har brukt eller hvor konsentrert jeg har vært under lesning av den ene eller den andre boka, er vanskelig å si. For eksempel så er det bøker jeg har på min "lest"-liste som jeg vet at jeg har lest fra perm til perm, men som jeg ikke husker en pytt av, da det kan være tretti år siden jeg leste den. Jeg synes likevel ikke at jeg må lese den enda en gang for å kunne sette den i kategorien "lest".

Hvis du selv mener at du har lest en bok, synes jeg at du skal sette den som "lest". På den andre siden kan det være bøker vi nesten aldri blir ferdig med. Jeg tror for eksempel at 1001 natt kommer til å stå under min kategori "leser" en god stund til.

Spasere bruker jeg til og med selv (kanskje det er jeg som har gått av moten?). Andre ord for å gå tur: Flanere, slentre. I riktig gamle dager var en flanør en person som ikke hadde noe å gjøre, men som altså bare flanerte omkring, en dagdriver. Hvis en arbeidsledig idag ble spurt om hva han drev med og sa at han var flanør, så ville mange tro at det var et spennende yrke. Kanskje?

Jeg er en gammel dame (60!), men heller ikke jeg er så gammel at jeg har brukt "benklær", - og det tror jeg ikke min mor gjorde heller (også hun født i 1916), - men min mormor derimot, gjorde det! (Feil! Hun brukte det aldri, men hun kunne nok kalle bukser for benklær!)

Men da jeg "bilte" til hytta i sommer, opplevde jeg mye rart ... Og "oppskjørtet" har jeg nå vært noen ganger, både i overført betydning og bokstavelig talt, for jeg har gått mye i lange skjørt, og når jeg har skullet skynde meg, særlig i trapper, har jeg jo måttet løfte litt på skjørtene! Da skjønte jeg veldig godt hva uttrykket skrev seg fra! :-)

Er det virkelig sant? Nedleggelse? Så trist!

Husker ennå hvordan det sitret i kroppen av spenning og forventning over det som skulle komme -hver lørdag!- der jeg lå med magen presset mot gulvet og øret presset mot radioen, sammen med småsøsknene mine. Vi hadde en liten flaske solo på deling (selvsagt jevnt fordelt i tre glass!), og var godt fornøyde med det. Tross alt var historiene, ikke sukkersjokket, det viktigste ;)

Den mest sjelsettende opplevelsen jeg hadde i Barnetimens regi var hørespillet Tordivelen flyr i skumringen. Etter denne opplesningen leste jeg alt jeg kunne komme over av Maria Gripe - forelskelsen var umiddelbar og jeg bærer den i meg den dag i dag.

Det er mulig jeg er i det nostalgiske hjørnet, men jeg vil likevel påstå at Barnetimen er en av de største grunnene til at jeg er bokelsker i dag... Uten Barnetimen ingen Gripe, ingen Bjerke, ingen dannelsesreise gjennom gresk og norrøn mytologi, ingen iver etter å lese mer -MER!- og ingen tro på at også jeg kunne få noe ut av litteraturens verden, til tross for mitt ringe opphav...

Damenes detektivbyrå nummer en-bøkene får i alle fall meg i godt og lunt humør. Pluss at jeg bare må ha rooibos-te. :-)

Selvsagt. :) Må gjøre hva jeg kan, vet du.

Nå holder det for min del, men jeg må få presisert: Temaet er å være stolt av å ha lest - og mitt poeng var at å ha lest en vanskelig tilgjengelig filosofisk tekst kan være noe å være stolt av. Når jeg kommer "trekkende" med Bourdieu er det for å spøke med noe jeg opplever som akademisk ensretting. Du forstår ikke spøken Ellen, og gir meg merkelapper. Har ikke du gått litt for langt her? Mekanismene i en akademisk ensretting har jeg kjent like mye på kroppen som de du liksom forsvarer. Er jeg nedlatende ovenfor meg selv? Ok. Du har ikke forstått spøken, men hvordan dømme noe vi ikke har forstått? Du tar nemlig skrittet fra å tolke til å dømme ...

Kom aldri inn i denne her. Kanskje jeg avbrøt for tidlig?

Det er veldig rart det der, hvordan ting/tanker man er blitt opptatt av plutselig dukker opp i andre sammenhenger! Det er nok det at vi da plutselig legger mer merke til det, - et typisk eksempel er vel kvinner som gjerne vil bli eller er gravide, - de ser store mager alle steder, mens andre ikke gjør det! :-)

Jeg er helt enig i at dette er vanskelig, til tross for at jeg har hele fem vekttall i litteraturkritikk.

Personlig mener jeg at det aller meste - det være seg litteratur, film, mat, billedkunst eller hva det måtte være - faller inn under terningkast tre og fire.

Sånn jeg bruker terningene, er terningkast tre helt middels. Språket er nøytralt, men helt greit, innholdet gjerne helt ok, men kanskje litt uoriginalt og klisjéfylt.

De fleste bøkene jeg gir terningkast fire er godt håndtverk, men ikke noe mer. Firern dekker også bøker som stort sett er veldig gode, men som har en eller annen veldig irriterende svakhet som trekker ned snittet. Ofte er det slutten som ødelegger. Et eksempel på dette er Marisha Pessls Special Topics....Her ødelegger slutten for ei bok som ellers hadde fått en femmer av meg.

Terningkas to er for ordentlig dårlige bøker, hvor enten innhold eller språk er skikkelig dårlig, og den andre under middels. Tilsvarende er femmern for skikkelig gode bøker, både språklig og innholdsmessig.

En og seks er i mine øyne ekstreme karakterer. For at ei bok skal få en ener hos meg (jeg har vel fortsatt ikke brukt det terningkastet her på Bokelskere), må både språk og innhold være skikkelig dårlig. I tillegg må det være et eller annet ved hele prosjektet som gjør meg i ekstra dårlig humør, det være seg forkastelige holdninger, personangrep, uetterrettelige påstander etc. (sakprosa)eller usympatiske karakterer som gjør teite og slemme ting (fiksjon). Kort fortalt er enern reservert bøker som i mine øyne aldri burde vært utgitt.

Tilsvarende gir jeg terningkast seks bare til bøker som i tillegg til å være helt fantastiske både språklig og innholdsmessig også gir meg noe mer. Det kan være bøker som gir meg ny kunnskap (f.eks. Bill Brysons A short history of nearly everything), eller bøker som på en måte redefinerer sjangeren. An instance of the fingerpost er et eksempel på det siste, da den ga meg et sånt "aha, så det går an å skrive romaner på denne måten"-øyeblikk.

For å oppsummere: De fleste bøker får tre eller fire av meg, to er for de ordentlig dårlige, fem for de ordentlig gode, og én og seks for de virkelig ekstreme.