Bokelskere.no

Ofte er det dine bok-kommentarer som avgjør hvilken bok jeg plukker ut fra bokhylla, Rose-Marie. Jeg ble ikke skuffet denne gangen heller.

Og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke har lest noe av Frode Grytten før? I denne boka blir man sugd inn i de mest fantastiske historier! Den uvanlige kjærlighetshistorien mellom "Prinsessa av Burundi" og Adam Bodor, månelanding på rådhustaket, securitasvakta som drømmer om å bli politi, bokseren som ville lære å slåss, "Fittetjuven" som bruker grunnsteinen fra rådhuset som håndbrekk og ellers mangler alle sperrer, og mye, mye mer. Her er sårhet, kjærlighet, utroskap, frustrasjon, aggresjon, røff humor og - ja, her fins vel i grunnen det meste?

Grytten har en knapp skrivestil, men det er så presise beskrivelser at jeg ser alt sammen klart for meg. Det er vanskelig å trekke ut noen favoritter fra disse historiene siden alle er gode. Men "Å kaste hatter opp i lufta" pirret nysgjerrigheten til å finne ut hvem Pio Nock var. Jeg fant ut at han var en berømt klovn, sjonglør og linedanser. Han hadde et nummer hvor han balanserte på line med en flokk løver under seg i manesjen, og som ventet på at han skulle falle ned. Han døde i manesjen 77 år gammel av hjerteattakk.

Jeg tror jammen jeg har funnet en ny favorittbok!

Vel.. Jeg er absolutt enig med deg i at de færreste av oss behersker språket godt nok. Selv om jeg er en erfaren leser, må jeg innrømme at jeg ikke alltid er like god til å formulere meg skriftlig (heldigvis er jeg ikke forfatter!). Samstemmer også i at det er irriterende å lese bøker fulle av ortografiske eller grammatiske feil – slike bøker legger jeg rett og slett fra meg.

Som alltid har jeg et ”men” å komme med… Hva er egentlig et ”briljant” språk? For meg kan det være så mangt. Enkelte ganger kan jeg begeistres over å lese verker av store mestere som Ibsen eller Shakespeare – de hadde et helt utrolig ordforråd og visste å utnytte dette. Andre ganger lar jeg meg gripe av folk som Jon Fosse – hans enkle, men samtidig rytmiske og effektfulle språk er en glede å lese.

I tillegg: Når du sier at språk har lite fokus i skolen i dag, sier min erfaring at du tar du feil. Jeg er lærer og er det en ting vi terper på, så er det språk. Elevene får hjelp både når det gjelder deres muntlige og deres skriftlige uttrykksform. Håper vårt nitidige arbeid bærer frukter, en kan alltids håpe…

Jeg koste meg med denne boka, selv om det tok litt tid før jeg kom igang. Fine skildringer mellom mennesker.

Så fint at denne boka falt i smak!

Jeg leste nylig en kritikk av språket i denne boka - ført i pennen av Jørgen Roeim (hvis jeg ikke husker helt feil). Han mener at denne boka er et språklig makkverk. Mange av de tingene han har påpekt, tenkte jeg ikke over mens jeg leste boka. Tvert i mot følte jeg at den var så levende skrevet! Men men ... ;-) På en måte er jeg glad for at jeg ikke er så til de grader kritisk når jeg leser en bok ... Noe av gleden ved å lese må bli borte da ...

Veldig fin og fengslende historie.

Takket være Ivar Nørve ble denne boka fullført i mine ører.
Litt for mye blod, litt for mange plutselig døde mennesker, litt for mye mystikk og merkelige (og overnaturlige) hendelser og forunderlige vendinger... - en reise gjennom verdener befolket av uvirkelige mennesker eller vesener som finnes, - eller kanskje ikke finnes likevel...?
Hvis det er riktig som det blir sagt: at boka ikke skal filmes, syns jeg at det er mer enn merkelig, for det føles som om den er skrevet for å bli nettopp det: en slags mystisk skrekkfilm som ville glede dagens spiritister og mystikere.

Hei, er det bare hos meg det går så veldig tregt for tida? Alle andre websider fungerer bra, men www.bokelskere.no krever "stresskontroll"....

Det er flott at noen skriver bokanmeldelser. Så er det jo helt opp til hver enkelt av oss om vi vil lese dem eller ikke.

Ja, kven les An-Magritt? Alle slike klassikarar - og særleg samla verk av dei - går visst ikkje så bra lenger. Det er vanskeleg å setje seg inn i tankegangen til dagens unge og på (nesten) alle måtar utmerka menneske, men eg får meg nok ikkje heilt til å tru at livet med Hovistuten, dette urvesenet av styrke og faste haldepunkt, er det som appellerer til dei. Eg meiner at dei går glipp av noko, men dei meienr vel at det gjer eg òg, som ikkje les Twilight. Eg synest foresten at lydbøker ikkje er noko som ein seier anten ja eller nei til; for meg fungerer dei bra i bilen når eg har lese dei for ein mannsalder sidan og gjerne vil nyte dei på ny (som Hamsun, Duun, Falkberget og Undset). Når eg kjenner boka, gjer det ingen ting om eg lyt konsentrere meg om litt andre ting når eg kjem til rundkjøringar og forbipasseringar ...

Her er bøker som kanskje ikke gir den store besvimelsesfaktoren over ordvalg, men som gir deg en stor leseopplevelse i form av handling. (Noen få er også språklige gotteposer.) Ofte foregår handlingen over et langt tidsrom og over mange sider.

Hvordan føler dere for å låne bort bøker. Jeg får litt vondt i magen når jeg ikke har alle bøkene i hylla. Av erfaring låner jeg nå bare ut bøker til nærmeste familie slik at jeg vet at jeg kan få dem tilbake hvis det skulle dra ut. Selv så låner jeg på biblioteket og av faren min. Det kjennes best slik. Har lånt ut til andre tidligere, og det var det, borte var bøkene, og folket hørte jeg lite eller ingenting fra. Litt ugrei oppførsel det der. Jeg har alltid skrevet opp hvem som har lånt hva og når. Viser jeg til det så er det jeg som er paranoid. Men alt jeg vil er at de som har lånt bøker av meg bør forstå at de faktisk er mine, jeg har betalt for dem, ofte dyre bøker. Men, det er jo bare en bok sier de, Blasfemi sier jeg. Bøkene er den delen av livet mitt som jeg anser som en del av meg selv. Jeg har også lånt bøker av andre i en tidligere del av livet, og jeg vet at bøker gjerne er savnet så de ble levert tilbake nesten før jeg hadde lest dem. Fant ut at det var bedre å bruke biblioteket. Er jeg paranoid,sær og gnien? Eller forsiktig med noe som betyr mye for meg? Det siste håper jeg.Har respekt for andres ting blitt underminert? Klart det finns mange som ikke er slik, er det jeg som har vært spesielt uheldig? Andre som har erfaringer med utlån av bøker?

Underveis leste jeg med en håpløs forventing om at det skal gå bra for alle- til slutt. At de skal klare å komme seg gjennom dette. Og noen klarer det. Ved siden av alt det mørke er det likevel så mye lys i denne fortellingen. Lyset, håpet, gleden- den er der, rett ved siden av og blandt menneskene. Forfatteren skriver varmt og innstendig, språket inneholder vakre og slående bilder: ”pistolen klippet et hull i natten” og ”dørens fryktinngytende hud”.. Slike bilder gjør meg ekstra oppmerksom og til stede i handlingen. Plutselig var det også øyeblikk av så intens spenning at jeg nesten ikke orket å lese akkurat der, men bare hadde lyst å hoppe over for å se hvordan det gikk.....og mot slutten av boken var noen øyeblikk så vonde at jeg gråt. Hva er det vi mennesker har gjort med hverandre?!?!

Jeg hadde akkurat tenkt å skrive en hyllest til denne boka da jeg så meningen din! Og jeg gjør det jo naturligvis likevel: O, leselykke i mørke høstkvelder, den ultimate underholdningsroman, her er alle gode gamle ingredienser med! Alt fra et Dickensk London for over hundre år siden, via barn med ukjent opphav og til nåtiden med graving i biblioteker og antikvariater, og hele tiden med en mystisk skummelhet i bakgrunnen! Deilig! Den minner litt om A.S. Byatts "Besettelse", men når ikke opp til den språklig, men det er ikke så farlig, - jeg "kjøper" den og storkoser meg!

PS Jeg har forresten foreløpig bare lest 200 sider;-)

Eg lika boka veldig godt. Var i grunnen imponert over at forfattaren greide å skrive boka på fleire tidsplan utan at ein(eg)kom ut av handlinga. Blei fasinert av historia.

Hvis det du sier stemmer overrasker det meg, men er det det som er den gjengse oppfatning skal jeg legge meg flat. Trodde det var mest vanlig å fullføre bøker unansett hvor dårlig en liker dem.

Hvorvidt folk gidder å sette lave terningkast har jeg ingen formening om. Det er vanskelig å putte alle inntrykk inn i ett kast. Jeg setter ikke selv så ofte terningkast, og bryr meg ikke så mye om de dårlige. De gode setter jeg fordi jeg ønsker å anbefale. De dårlige får folk avgjøre selv. Jeg ser jo at min smak ikke alltid samsvarer med andres, og jeg anbefaler etter leseopplevelsemetoden. Har boken gitt meg en god opplevelse gir jeg høyt terningkast.

Jeg synes det er helt greit at folk annmelder avbrytne bøker jeg. For etter 200 sider(som er ca. det hun har lest) så har en fått en god nok personlig mening. Det må være energitapende og kjedelig å være nødt til å slepe seg igjennom de resterende 400 sidene for å få lov til å si at hun ikke likte boka noe særlig. Alle har jo sin smak, og sin måte å lese og å like en bok på. Jeg trur nok det at selv om det løstnet for deg etter en stund, at det ikke nødvendigvis ville ha gjort det for henne. Og som sagt, det er tap av tid og energi å tvinge seg gjennom en bok. Og det er alles privilegie å kunne få si hva de mener, når de selv mener de har nok informasjon til å uttale seg. Hun likte ikke boka, slik er det med den saken...og det har hun all rett til å mene, for hun har gjort sin innsats til å prøve å like den og lese den så langt hun orket.

Jeg går og lurer litt på om jeg skal kjøpe/lese denne boka. Så langt har jeg ikke sett en eneste bokanmeldelse på den, og det er heller ingen her på Bokelskere som har sagt noe om den. Hvis noen har lest den, kunne det være veldig interessant å høre hva dere synes!

Ka har man ikkje google til? Fikk boka av ei god vennine som er medesinstudent og no kjem den til å gå rett i retur. Herleg bok og godt fortalt, klarte å halde mi interesse gjennom heile boka. Dessuten likte eg veldig godt slutten og måten han gjorde alt så levande på. Er ikkje verst å få ei slik bok i bursdagsgåve:)