Jeg likte denne boka! Var helt fortapt i Etiopia, mens handlingen pågikk der; bokas personer og naturen og folket der ble levende og virkelige for meg, og jeg fikk en sterk følelse av at forfatteren visste mye om det han skrev om. Her får vi et godt innblikk i kirurgiens verden. Den fargerike måten han skriver på kan minne litt om John Irvings måte å skrive på... - og jeg elsker John Irvings bøker. Derfor kommer jeg til å lese flere bøker av Abraham Verghese også, gjerne like tykke som denne.
Viser 17 svar.
Denne boka hadde jeg knapt hørt om før jeg fikk låne den av ei venninne i sommer. Som deg er jeg begeistret for John Irving, og forfatterens etterord inneholder bl.a. en takk til Irving, som han omtaler som en venn. Og inspirator, sannsynligvis.
Veldig interessant og levende miljøskildring både fra Etiopia og USA, og persongalleriet består av passelig mange bisarre og spennende skikkelser. Jeg ser at noen "kritikere" her inne mener historien var for lang og for full av medisinsk terminologi, men jeg syntes faktisk beskrivelsene av yrkesutøvelse var svært så spennende - både når det gjaldt de profesjonelle legene og de mer selvlærte. Og tykke, gode bøker er jeg glad i. Mer Verghese!
Jeg likte boken, men kom av en eller annen grunn aldri i mål (fant den på trappen fra en venninne). Medisinsk historie og terminologi er midt i blinken for meg. Ut fra min erfaring har Verghese tatt dette på kornet. Det var vel min hverdags travelhet som kom i veien...
Tusen takk for din positive omtale og puffet til å fullføre, Marit. Bare min datter, sykepleiestudenten, blir ferdig med den.
Jeg skaffer meg lesestoff på ymse vis, men å finne ei bok på trappa har jeg aldri opplevd! Hent den fram igjen, du!
Er i gang med denne mursteinen av ei bok... og ja, jeg blir fortapt i Etiopia og blir revet med i handlingen. Tror jeg vil like denne boka. Bortsett fra det, burde man nok hatt medisin grunnfag el.l., før man gir seg i kast med boka, for det vrimler av medisinske faguttrykk her, som man egentlig bare må gjette seg til betydningen av :)
Ka har man ikkje google til? Fikk boka av ei god vennine som er medesinstudent og no kjem den til å gå rett i retur. Herleg bok og godt fortalt, klarte å halde mi interesse gjennom heile boka. Dessuten likte eg veldig godt slutten og måten han gjorde alt så levande på. Er ikkje verst å få ei slik bok i bursdagsgåve:)
Ja, men likevel syns jeg at alt blir veldig godt forklart etter hvert. Det var noe av det jeg syntes var interessant med denne boka, at det var mye å lære om kirurgi og forskjellige måter å behandle sykdommer og skader på. Det fikk boka til å virke mer autentisk.
Det høres ut som dette er en bok jeg bare MÅ få med meg!!!! Tror jeg snart må slutte å jobbe for å få tid til alle bøkene jeg har lyst til å lese. ;-)
Kjøpte boka i går, håper den er så bra som dama på Ark ga uttrykk for. Liker å ha en murstein å gå løs på når det er sommer, sol og ferietid :)
Misunner deg nesten, som har denne boka til gode ennå! Jeg fikk den som gave, og kjente ikke til forfatteren fra før. Etter en litt treg start, ble jeg helt oppslukt av fortellingen, og plutselig var de nesten 800 sidene over.
Fortellingen om de to siamesiske tvillingene, født av en nonne som dør under fødselen og med en far som stikker av i sjokk, har mye ytre dramatikk. Her beskrives livet på et misjonssykehus i Etiopia. Det er drama, kjærlighet, konflikter og nag, skyld, soning og håp.
Det er mye humor i boka. Fortellingen bærer også preg av å være skrevet av en medisiner. Vi får inngående kjennskap til pasienters sykdommer og behandlingsmetoder, uten at dette blir kjedelig. Jeg husker spesielt en episode hvor stedets indremedisiner på sparket må overta som kirurg fordi kirurgen har stukket av. De har en pasient som øyeblikkelig må opereres for tarmslyng, og legen har aldri gjort dette før. Som eneste veiledning husker han et vers fra en legebok på rim. Dette beskriver en tarmslyngoperasjon,og han gjentar det for seg selv mens han opererer:
" Først legges snittet stort som så - de må for all del ikke være små - hent slynget ut og vri det pent til rette - med klokken, vil du ganske snart få se - en slange opp i rektum, til det tette - så gassen strømmer fritt, og det var det..."
Vi får også høre om hvordan velmente gaver fra utlandet ikke alltid er til hjelp. En from Oversøster tøyer av og til sannheten når hun skal gjøre rede for hva pengene er brukt til. Men da hun får engelske bibler til utdeling til analfabeter som heller ikke snakker engelsk, greier selv ikke hun å gjøre om dette til mat og medisiner som pasientene trenger.
Boka skildrer hvordan små og store begivenheter og valg får betydning for vårt eget og våre nærmestes liv. Dette er stor fortellerkunst! God fornøyelse!
Jeg hadde veldig ambivalente følelser mens jeg leste Alene sammen. Du gir et godt bilde av innholdet i boka, så det får stort sett holde.
Skildringen av kultur- Etiopia/India/"vestlige" verden - er veldig interessant.
Det var artig å lese hvordan Marion vekslet mellom at det eksisterte en Marion og en Shivas, og hvordan de i perioder var MarionShivas.. Spennendee med tanke på hvordan enkelte tvillinger kan oppleve tvilling-situasjonen.
Boka blir tildels veldig omstenderlig, feks en tvillingfødsel over nesten 140 sider - riktignok med avsporing innimellom.
Dersom en har innsikt i medisins terminologi vil nok boka fenge.
Summa summarum likte jeg boka veldig godt, og vil gjerne anbefale den.
Høres ut som en fin bok, ennå ligger boka på vent, på vent til ferien :) Men Bjørg, det er noe her som jeg lurer litt på: Disse tvillingene, du skriver de er siamesiske, men hvordan kan da den ene stikke av til USA, som det står i omtalen av boka? Kanskje du blander her med en annen bok som heter Aldri alene?? Eller var de siamesiske og ble skilt??
Skjønner at det kan høres forvirrende ut, men de satt sammen på en slik måte at de relativt enkelt kunne skilles rett etter fødselen :o)
Ble litt forvirra, men nå skjønner jeg :o)
Sist sett
