Bokelskere.no

Ja, det er akademikarar her. Men eg seier som Paulus: Her er det ikkje spørsmål om jøde eller grekar. mann eller kvinne, træl eller fri - for vi (og her følgjer eg opp sjølv) er alle eitt i Bokelskere.no. Mor mi var fabrikkarbeidar før ho gifte seg. For den fyrste lønninga si, kanskje i siste halvdelen av 1940-åra, kjøpte ho ein serie med bøker av Jules Verne. Å vere bokelskar har ingenting - eller i alle fall: lite - med utdanning å gjere. Eg tenkjer ikkje over kva bakgrunn andre bokelskarar måtte ha - at eg har mest felles med dei som har den same bakgrunnen som eg sjølv, er greitt nok, men det store ved denne nettstaden er at vi er forskjellige, og at det vi har felles, er gleda over å lese.

Takk for hyggelige ord! Gjensidig glede og nytte er vel stikkordet for disse bokelsker-sidene! Jeg leser gjennomgående bedre bøker nå enn jeg gjorde før jeg ble medlem av Bokelskere. Velkommen til disse flotte sidene!!! ;-)

Helt enig med deg. Denne boka handler egentlig ikke om så mye, men om de små ting i livet, som du sier, hugge ved, lage mat, tenke litt på livet, kort sagt - det som er vesentlig i hverdagen for de fleste av oss. Jeg synes det var en veldig fin bok. Nå er det ganske lenge siden jeg leste den, så jeg husker ikke helt i detaljer handlingen, men husker at det ga meg en god leseopplevelse. Det var ingen såkalt "Action"-bok, handlingen lå mer i det det som ble tenkt og sagt. Slike bøker er mer utfordrende og gir deg rom for egne tolkninger. Jeg liker helst slike bøker.

Det har kanskje noe med måten man sier i fra på...

Vel, jeg har slettet fire kontoer til sammen. Kun én av dem fikk en advarsel først.

Når det gjelder retningslinjer for forumet benytter vi i praksis Vegtrafikklovens paragraf 3:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Jeg bryr meg ikke alltid om å analysere så nøye når jeg leser/har lest en bok. Noen ganger er det greit bare å lese og la seg underholde. Når det gjelder "Saras nøkkel" likte jeg rett og slett boka med de feil og svakheter den måtte ha. Den engasjerte meg.

Jeg skulle vente på mammutsalget, men her en dag fant jeg meg selv på vei ut av en bokhandel med Tilbake til Riverton, Paktens voktere, en digispiller og Steinhuggeren (digikort) i posen. Skjønner liksom ikke helt hva som skjedde, men nå gleder jeg meg til å prøve digispilleren og til å lese de to andre bøkene:-)

Fantastisk sår og mørk bok!

Ja, så enig der....man kunne jo bare gå til dokumentaren selvsagt, og/eller den la Raffle filmen...men da leste man jo ikke noen roman; og personlig synes jeg den "konstruksjonen" med to parallelle historier - fortid/nåtid fungerte bra, (med trekk for diverse svakheter)

Dette var godt sagt! Så enig. Hvorfor leser vi hvis det ikke er å lære - få erfaringer. Nåtiden i denne boka satte det jo i perspektiv!

Julie Jarmonds historie er da ikke så ille. Jeg har lest adskillig verre historier enn den. Jeg har faktisk ingen problemer med å anbefale boka for andre, selv om også jeg synes at den har en del svakheter. Det er interessant hvor forskjellig smak folk har. Bøker jeg ville ha slaktet, er andres desitert favoritter, og motsatt.

Ikke Nobel-kandidat, nei - men absolutt både gripende og godt fortalt. Det du kaller "den parallelle historien" oppfatter jeg som hovedhandling, faktisk. Det er Julia og nåtidsmenneskene dette handler om: Historieløshet, uvitenhet, skam, fortielse, fasade, vilje til - og redsel for - å avdekke sannheten. At forfatteren har spedd på med en del sentimentale elementer, har du nok rett i. Heldigvis er håret mitt ganske grått fra før, så jeg slipper å bekymre meg for det.

Jeg leste først Potensgiverne og så Rapsgubbene rett etterpå. Det jeg reagerte litt negativt på var at det ble for mye likhet mellom brødreparet i Rapsgubbene og søstrene i Potensgiverne. Likevel syntes jeg Rapsgubbene er en knallbra bok. Holmqvist sine skildringer av småsamfunnet er noe jeg kjenner meg igjen i etter å ha bodd syv år på landet (fire av dem med utedo forøvrig :-D ) Vanligvis er jeg ikke veldig begeistret for slike "stillestående" bøker, men både Rapsgubbene og Potensgiverne får min anbefaling.

I dag starta eg på Idas dans. Midt i eit fullt leikeland sat eg tørka tårer og smilte omkvarandre. Boka tok meg med valdsam kraft frå første side. Av og til måtte eg ha "luft" og suga inn energien frå borna rundt meg. Så levande og friske. Det var ein enorm overgang frå moras historie i boka, til å bli nedrent av mine eigen ungar, svette og lykkelege. Må det få vare.

Vel, med det samfunnet vi lever i, i dag, så finnes det nok ganske mange andre ting som er farligere for sjela en tankevekkende litteratur. Nei, det eneste usunne med å lese bøker er at det lett kan bli litt for mange timer på rompa i soffakroken, slik at litt ekstra fett får lagt seg rundt midjen.

Interessant! Du har absolutt et poeng. Hadde det ikke vært for at jeg har både familie, venner, jobb og fritidsaktiviteter å vie meg til innimellom all lesingen, tror jeg den kunne blitt altoppslukende. Altså: altoppslukende på negativt vis.

Jeg preges definitivt av det jeg leser og for det meste foretrekker jeg melankolske verker... Så var det dette med høna og egget da: leser jeg bøker av dette slaget fordi de appellerer til meg som person, eller leser jeg disse verkene fordi lesing av andre, kanskje tilsvarende, bøker har påvirket meg? Sannelig om jeg vet… Det eneste jeg er sikker på, er at det av og til er sundt å heve blikket opp fra boka og ta en titt på den virkelige verden.

Tror neppe det er skadelig for unge å lese om anarki og misantropi, spørsmålet er heller om de greier å forstå og ta inn over seg det de leser. Jeg er lærer på en ungdomsskole. I min tiendeklasse er det bare et fåtall elever som virkelig LESER – dvs: bare noen få leser mer enn de virkelig er nødt til. Elevene velger selvsagt selv stort sett hva de skal lese (med unntak av enkelte pensumrelaterte verker), og valgene faller for det meste på fantasy/krim/kjærlighetsbøker. Jeg mener at ungdommer slett ikke skal presses til å lese litteratur de ikke er klare for eller er i stand til å forstå. Hva er vitsen med å pløye gjennom et storverk og komme ut på den andre siden like lite klok?

Jeg kan ikke få meg til å se på litteratur som ”farlig”. Tror neppe ei bok virkelig kan forandre livet til noen og i hvert fall ikke på negativt vis. I så fall må det være slik at en lar sine egne livserfaringer farge bokas budskap. Altså at boka oppfattes som en bekreftelse på egne vrangforestillinger eller kanskje politiske meninger. Does this make sense?

Takk:) Skal se og få tak i den boka i løpet av neste uke. Og du har selvfølgelig rett. Ingenting er som ei god bok. Ingen kan slå den opplevelsen man sitter igjen med når en bok går over all forventning:)Og denne boka har jeg høye forhåpninger til:)