Bokelskere.no

Godt at vi kan like ulike ting:). Jeg leser også mange andre sjangere og trives med det. God bok og god påske til deg også :))

Flere tråder på denne også, skrev i en annen:Greit med et slikt lettere avbrudd av og til, og den er "uanstrengt" å gå til også(lydbok på iPhone)...slipper å konsentrere seg så mye. Absolutt ikke noe litterært storverk...men søt beskrivelse av disse gamle damene og deres forhold til omverdenen. De har da sitt liv og sine besværligheter de også, ikke urealistisk...kanskje grunnen til at jeg synes den er OK, er at jeg hadde to "gammel-tanter" som bodde i et lite hus alene og drev på nesten som de der. (Bortsett fra potensmiddelet da)

Haha - så morsomt resultat av fornorskinga! Eg har også lurt på kva dette eigentleg betyr.

Tikken brukes på Sørlandet også (iallfall på den tida jeg var i passende alder for slike fysiske utfoldelser.)

Forklaringa på "dørslag" kan eg faktisk, då me har diskutert dette godt her i heimen:-). Det kjem av det tyske ordet "durchschlag" som betyr noko ein slår gjennom.

Dette er utvilsomt en av de morsomste og beste bøkene jeg har lest. Dialogene er så festlige at jeg lo høyt enkelte steder, bl.a.: "jeg lurer på hvor mange selskaper man må gå i for å bli selskapsdirektør"

En herlig og varm bok om to gamle søstre og deres "nye vår" idet de får en ny, singel og ung mann på 60 til nabo.

Absolutt en favoritt her i gården :)

Om leseselskapet er verdt strevet? Definitivt! I år ferier vi tiårsjubileum. I løpet av disse årene har vi vært gjennom Ulysses, Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddommelege Komedie. Etter endt dyst (vel, etter endt høytlesing, tolkning og diskusjon gjennom flere år) har vi reist på litterær tur til forfatterens/bokas hjemsted. Nå er vi i ferd med å erobre Faust og om litt over ett år går turen til Weimar. Jeg gleder meg!

Jeg har forståelse for at en del bokelskere mener at det å lese klassikere ikke nødvendigvise er viktig eller ”verdt det”. For meg stiller det seg annerledes. Selv om f. eks Don Quijote ikke befinner seg blant mine favorittbøker, er jeg veldig glad for å ha lest den. Grunnen er slett ikke at det ser fint ut på cv’en. For meg dreier det seg om at boka er et viktig referanseverk. Lesing av Don Quijote og andre klassikere har gitt meg mulighet til også å forstå andre verker og henvisninger en del forfattere gjerne kommer med i bøkene sine. I tillegg: det er vel ikke uten grunn at enkelte bøker leses gjennom år etter år, ja, gjerne hundreår etter hundreår. Klassikerne fortjener den posisjonen de har fått, og jeg koser meg med å lese dem ;)

Gled deg. En av mine favoritter. Rose-Marie har rett: En glitrende roman, et litterært verk

Jeg er enig med deg. Det startet som en sterk leseopplevelse men jeg fikk en følelse av at forfatteren ikke helt kom i mål med boka. Den klarte ikke holde grepet på meg hele veien til slutten.

En fenomenal bok. Jeg digger bøker om sørstatene, og denne synes jeg var helt i topp. Den skildrer så troverdig hvor rotfestet raseskillet var på 60-tallet, gjennom livene til de hvite fruene og deres fargede husholdersker/barnepiker. Selv om temaet er vondt og vanskelig, er det masse humor og gode historier her også. Leste den i et jafs, og var litt lei meg da det var slutt, ville gjerne lest mer om disse menneskene.

Uffda. Jeg likte begge bøkene veldig godt. Utrolig sjarmrende. De var jo litt like da, men dog allikavel, lunefull humor.

Jeg ser at dere er opptatt av cover på bøkene, og det forstår jeg når selve innbindingen på bøkene blir bare styggere/dårligere for hvert år som går. Samtidig som papiret kanskje ikke kommer til å holde et halvt liv en gang.

Er det ikke meningen lenger at bøker skal leve lenger enn det vi gjør, og burde ikke den fulle prisen vi betaler for bøker her i landet gi oss en bedre innpakning enn det tilfelle er i dag?

Se på bøker som er trykt tilbake i tid, 50 tallet, 60, 70 tallet, kanskje også 80 tallet, og selvfølgelig lenger enn det. Selv har jeg bøker som er nesten 100 år gamle, og jeg trenger ikke være redd for at noe skal gå i stykker. Og de er ikke bare solide, men også pene.

Ikke bare det. Må vi velge mellom full pris eller en dårlig paperback?

Selv Verdensbiblioteket til 3 til 400 kroner pr. bok har en elendig innbinding i forhold til prisen, etter min mening.

Noen synspunkter der ute?

Etter hva jeg hører så er det ikke bare bare å få gitt ut en bok heller. Forlagene har jo visse kriterier. Og jeg har da hørt om flere som har sendt inn sine manuskripter, og som bare har fått nei. I tillegg så er det ikke alle i verden som ønsker å gi ut noen bok heller. Bare et fåtall av befolkningen har en drøm om det. Vi er ganske mange mennesker i verden, og befolkningen øker jo bare også. Så det er jo liksom dømt til at det øker med forfattere også. Jeg mener nå det at den som ønsker å gi ut bok skal få prøve å gi ut en bok. Så er det vel heller bare opp til oss lesere å velge om vi vil lese de eller ikke. Det er jo ingen som tvinger oss til å lese dårlige bøker.

Dessutten synes jeg det er godt å ha litt bøker å velge i. Så kan jeg bestemme litt selv. Tenk hvor kjett det hadde vært hvis vår/høstkatalogen fra de ulike forlagene hadde inneholdt f.eks bare tre nye bøker. Da tror jeg det hadde vært fler som hadde klaget!

Jeg leste boka for endel år siden, og husker at jeg synes det var en fantastisk god og lærerik bok. Jeg hadde lest mange bøker om ulike perioder i Kina før det (Pearl S. Buck, Amy Tan), men "Ville svaner" satte liksom rammene på plass, utdypet og forklarte bakgrunnen for mye av det jeg hadde lest før. Dette er en klar lese-om-igjen bok.

Har akkurat lyttet meg gjennom Francis Meyers lidenskap for annen gang, fordi jeg liker boka og synes den er både litt sår og til tider veldig morsom. Men du verden så brått og lettvint den slutter! Slutten står ikke i stil til resten av boka der Langeland har tatt seg god tid til skildring både av hovedpersoner, miljø og plot og virkelig fargelagt grundig. Kanskje begynte boka å bli for lang? Vet ikke sideantallet, men det var godt og vel 15 timer opplesning som var helt strålende, bortsett fra den siste halvtimen...

Verden vil bedras! Vi bør faktisk også stille spørsmål ved de oppleste og vedtatte "sannheter" som fremgår av historiebøkene (les: korrigerende litteratur) også. Sannheten er vel at det ikke finnes noen sannheter - bare en hel masse subjektive oppfatninger som i beste fall inneholder en viss kjerne av noe objektivt og verifiserbart. ;-)

Det er mulig jeg banner i kirka nå, men ligger det ikke i en del av det du skriver en nokså grov undervurdering av andre lesere? (Dette innlegget er forresten ikke myntet på deg! ;-) Jeg har ment det som et generelt innlegg på diskusjonstråden.) Jeg tror de fleste er i stand til å tenke nokså mye selv. Mye av "lettvekter-populær-litteraturen" er for øvrig veldig situasjonsbetinget. Ofte er den knyttet til spesielle politiske hendelser, krig etc. - i en tid hvor folk befinner seg i ekstreme, eksistensielle kriser. Og dette lages det mye film og bøker om - både gode og dårlige. Dermed sier ikke denne litteraturen så mye om hvordan hverdagsmenneskene fungerer i fredstid. Jeg synes man legger for mye ansvar på en enkelt forfatter dersom vedkommende skal få ansvar for absolutt alt som kan gå galt mht. holdningene hos dem som leser. I dag har vi tilgang til ekstremt mye informasjon på nær sagt alle de plan man måtte ønske, og det er dermed fullt mulig å oppsøke korrigerende kilder. Det gjør svært mange mennesker.

Et element som faktisk blir helt borte i denne debatten, er at den oppvoksende generasjon er MYE mer liberale og innsiktsfulle i forhold til andre kulturer enn deres foreldre var, og deres foreldre igjen. (I de fleste Oslo-skolene er brorparten av elevene fremmedkulturelle, og de etnisk norske elevene får med seg dette med respekt på tvers av kulturer på en helt annen måte enn for eksempel jeg selv fikk i min oppvekst. På det meste har yngstejenta vår hatt 20 ulike nasjonaliteter i sin klasse, og vi er vant til at noen av dem også kommer inn i vårt hjem. Dette gjør noe med holdningene til den oppvoksende generasjon. Og til foreldrene!) Dermed skal vi eldre også være varsomme med å tro at vi skjønner hva som skjer med en ung leser som får servert en såkalt lettvekter-bok fra en annen kultur.

Jeg tror det jeg reagerer mest mot er det formynderske som ligger i enkeltes ytringer på denne diskusjonstråden. Som om det skulle være "vårt ansvar" (les: de av oss som har forstått litt mer enn de andre) å passe på at andre (les: de som dessverre ikke forstår så mye) ikke blir pådyttet litteratur som de ikke har forutsetninger for å bearbeide på den riktige måten. Som jeg har sagt i et tidligere innlegg på denne diskusjonstråden, og som jeg gjerne gjentar: dersom de som tilhører den ytterste høyre fløy innenfor politikken hadde lest kanskje nettopp disse lettvekter-bøker, tror jeg verden hadde vært et bedre sted å være!

For et flott innlegg! Du sier akkurat det jeg også kjemper imot, og som kanskje av og til skinner litt for tydelig gjennom i mine meningsutvekslinger. (Hvilket ikke forhindrer meg i å "ta helt av" i begeistringens rus når jeg kommer over bøker som for meg oppleves som fantastiske innenfor den mer klassiske litteraturen - og brenner etter å frelse verden til å lese den samme boka.)

Jeg diskuterer litteratur med mange - mest andre steder enn på Bokelskere - og jeg har mange ganger opplevd at jeg har snakket begeistret om en eller annen ny forfatter - og hvor vedkommende jeg snakker med ikke vet helt hva man skal våge å mene før man har snakket med "sine" for å vurdere om det er greit å mene det ene eller det andre om ditt og datt. Livende redd for å ha feil meninger om de gale bøkene ... Man kunne jo bli tatt for å være lettvekter, og måtte gud forby! Og da kan man ikke ha på seg at man var så fordømt naiv at man trykket f.eks "Strålende soler" til sitt bryst i sin tid! Det blir flaut og noe man helst vil skjule.

Jeg elsker at folk leser! Uansett hva! De aller, aller fleste har potensiale i seg til å utvikle smaken sin og bli kritisk til det de leser (som i seg selv absolutt er en positiv ting - dette avspeiler jo også hvordan man leser aviser, forholder seg til ting som presenteres i de fleste medier egentlig). Og så er det et fåtall som ikke har et slikt potensiale, og hvor det er en stor fare for at de sluker litt for rått de stereotype klisjeene de blir presentert for i enkelte bøker, og tror at dette er det eneste sanne bildet på virkeligheten. Hvilket jo er synd, fordi verden ikke er svart-hvitt, men så mye, mye mer komplisert.

Jeg har et yrke hvor jeg skriver mye, og jeg merker godt om dem jeg jobber sammen med er vant til å lese bøker eller ikke. De som leser en del, skriver betydelig bedre enn de som nesten ikke leser bøker i det hele tatt. Og når det er tale om stereotype oppfatninger av forhold i verden som det påstås også segmenteres inn i politikken, så tenker jeg (i alle fall sett fra et europeisk ståsted) at jeg ikke kjenner meg helt igjen i dette bildet. (Derimot synes dette lett gjenkjennelig i den amerikanske politikken.) Mon tro om det egentlig er medias skyld at det ser slik ut - fordi det ikke nytter å fange interessen hos journalister hvis man snakker for "vanskelig". Absolutt alt skal tabliotiseres til enkle, slagkraftige uttrykk/statements - og der er det ikke plass til dyptgående analyser. Dermed tvinges politikere og andre debattanter til å forenkle og forenkle og forenkle budskapene sine - med fare for at de selv virker rimelig enkle til slutt ... Jeg tenker ikke da først og fremst på politikere som tilhører den ytterste høyrefløy og som faktisk HAR stereotype holdninger og dertil hørende enkle løsninger på ting .. ;-)(De mest ekstreme blant disse leser antakelig ikke noe særlig i det hele tatt ... og de kunne faktisk hatt godt av å lese "Tusen strålende soler" for å skjønne at det er mennesker som dem selv det handler om, selv om Afghanistan er langt, langt unna Norge. Folk er folk, uansett kultur og rase.)

og hva er nå da unyanserte lettvektere...folk har forskjellig smak når det gjelder bøker..det viktigste er vel at man leser...