Bokelskere.no

Under en utstilling av Maja Povenius kom jeg over et postkort med følgende skrift:

"Noen bøker bør en smake på. Andre bør en sluke. Noen få bør en tygge og fordøye".

En annen måte å sortere bøkene på, kan man si. Hvis du skulle plassere kun 1 bok (den viktigste), i hver kategori, hvilke ville du valgt?

Jeg setter opp følgende titler - vel vitende om at de er i sterk konkurranse med flere:

Smake på: Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano Sluke: Millenium trilogien av Stieg Larsson Tygge og fordøye: Balansekunst av Rohinton Mistry

Smake: "Stalin" av Montefiore

Sluke: Milleniumstrilogien Stig Larsson

Tygge og fordøye: "Midnattsbarn" Salman Rushdie

Om leseselskapet er verdt strevet? Definitivt! I år ferier vi tiårsjubileum. I løpet av disse årene har vi vært gjennom Ulysses, Don Quijote, Brødrene Karamasov og Den Guddommelege Komedie. Etter endt dyst (vel, etter endt høytlesing, tolkning og diskusjon gjennom flere år) har vi reist på litterær tur til forfatterens/bokas hjemsted. Nå er vi i ferd med å erobre Faust og om litt over ett år går turen til Weimar. Jeg gleder meg!

Jeg har forståelse for at en del bokelskere mener at det å lese klassikere ikke nødvendigvise er viktig eller ”verdt det”. For meg stiller det seg annerledes. Selv om f. eks Don Quijote ikke befinner seg blant mine favorittbøker, er jeg veldig glad for å ha lest den. Grunnen er slett ikke at det ser fint ut på cv’en. For meg dreier det seg om at boka er et viktig referanseverk. Lesing av Don Quijote og andre klassikere har gitt meg mulighet til også å forstå andre verker og henvisninger en del forfattere gjerne kommer med i bøkene sine. I tillegg: det er vel ikke uten grunn at enkelte bøker leses gjennom år etter år, ja, gjerne hundreår etter hundreår. Klassikerne fortjener den posisjonen de har fått, og jeg koser meg med å lese dem ;)

Dette høres helt fantastisk ut! Det er en drøm, det. Akkurat det jeg også vil gjøre. Kan ikke vi få til noe liknende i Oslo? Og det med å reise til tilsvarende steder er også helt utrolig spennende!

Jeg for min del opplevde en av mine litterære drømmer her i Oslo: jeg gikk på en LittRar (litterær;)) Gå Tur i fotsporene til Hamsuns Sult-helt, gikk rundt i det gamle Kristiania etter det fiktive og ikke så fiktive kartet over stedene der hovedpersonen gikk og sultet og fantaserte og vemmet seg og frydet seg og var lydhør og mottakelig for alle inntrykk. Det var litt av en opplevelse!

Det ser btw ut til at Litt Rar Tur (litteratur;)) har liknende arrangementer ofte: http://www.littrartur.no/ Den aktuelle turen går til det litterære Tyskland og Danmark.

Ja, det er en drøm! Håper du finner et tilsvarende tilbud i Oslo, ellers er det jo bare å sette i gang selv ;)Reisene er jo selve rosinen i pølsa, det er noe eget ved å oppsøke steder man allerde har lest om og sett for seg.

Sult-gåturen skulle jeg gjerne vært med på! Romanen er en av mine absolutte favoritter (selvsagt). Jeg har vært på en del litterære gåturer i London, og de har vært svært givende. Tusen takk for linken, tror sannelig jeg skal sjekke ut dette tilbudet neste gang jeg er i tigerstaden ;)

Det er så flott å høre AnjaE, og det er veldig bra å lese og få oppfølgingstips av andre ved å besøke de sentrale stedene etter endt lesning.
Det er jo noe MED klassikerne ellers hadde de ikke overlevd den strømmen av bøker som bare har økt opp gjennom årene.
Selvfølgelig fenger ikke alle klassikerne like mye men det er jo som med alt annet her i verden. Alle liker ikke tomater selv om det er en "klassiker". (Hehe, det var litt sammenligning jeg prøvde meg på)
Jeg har blitt mer bevist og har fått et større ønske om å ta fatt på de "tyngre" bøkene/verkene, noen av de har jeg nok skjøvet litt i bakgrunnen. Tidligere har jeg sett på de som litt uoverkommelig men etter jeg ble med her har det trigger lysten mye mer. Ikke det at jeg ikke har lest noenting men nå vil jeg ha tak i flere.
Derfor synest jeg du er veldig heldig som bl. a. har et leseselskap du kan diskutere og dele opplevelsene med.

Ja, jeg er definitivt heldig! Medlemsskapet i leseselskapet + bokelskere har faktisk på mange måter gjort meg til en "ny" leser; det er ikke lenger skummelt å gi seg i kast med de store klassikerne. Og; det oppleves som veldig tilfredsstillende å innse at de fremdeles har mye å gi oss - meg!

WOW! Det høres ut som en helt fantastisk og sprø klubb! Jeg er like imponert over at du har kommen gjennom Don Quijote, og noe så fantastisk som at dere også gjør reiser! Det må være helt ufattelig rike opplevelser, og jeg ønsker dere mange gode turer fremover. Klart det er viktige referanseverk, det er som å kunne Bibelhistorie, man møter den jo igjen overalt i kunst og litteratur.

Bibelen er ett av verkene vi vurderer å gjøre ett dypdykk i.. Men først; Faust!

Det kan bli tur til Midtøsten da...

Smake: Historien av Elsa Morante
Sluke: Margfolket av Keri Hulme
Tygge og fordøye: Livet bruksanvisning av Georges Perec

Nå skjønner jeg hvor min toårige sønn fått inspirasjon. Alt stemmer så godt. Til og med bøker han liker har han spist hjørnene av.

Vanskelig å velge men her er mine:

• Smake på: Enheten av Ninni Holmqvist
• Sluke: Bittersøt sjokolade av Joanne Harris
• Tygge og fordøye: Forbrytelse og straff av Dostojevskij

Vet liksom ikke om jeg skiller de riktig. Men jeg tenker i hvertfall at smake betyr at man bruker litt lengre tid enn å sluke, og at man "smaker" litt på innholdet og filosoferer over det. Sluke - sier seg selv. Men jeg tar det som at man liker boka og sluker den på en god måte. Og tygge og fordøye betyr at bok kanskje er litt tung eller fullt av inntrykk så man bruker lang tid på den og trenger litt tid på å forstå hele dens mening og fordøye den.

• Smake på: Bokens Folk av Geraldine Brooks
• Sluke: De gales hus av Karin Fossum
• Tygge og fordøye: Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug

Hmm... vanskeleg å velgje!

• Smake på: Stormfulle høyder av Brontë
• Svelgje grådig og snøgt: Boktyven av Zusak
• Tygge og melte: Den Kaukasiske Kritringen av Brecth

Ikke nødvendigvis favoritter, men de passer godt i båsene:)

• Smake på: Pan av Hamsun
• Sluke: Arn-Triologien av Guillou
• Tygge og fordøye: Slik talte Zarathustra av Nietzsche

Artig idè!

• Smake: Mitt hjarta slo av Goethe
  
• Sluke: Vindens skygge av Zafon
  
• Tygge og fordøye: Ulysses av Joyce
  

Jeg er dypt imponert, jeg har nemlig prøvd meg på Ulysses flere ganger, men kommer ikke igjennom den. Joyce hadde samme fødselsdag som jeg, så jeg har tenkt at vi kanskje hadde noen grensesnitt, men nei. Jeg har til og med prøvd å lese en side hver dag, men det gikk heller ikke.

Jeg skjønner deg godt! Selv greide jeg Ulysses på tredje forsøk, og da bare på grunn av at jeg ble med i et leseselskap som viet 3 år (!!) på lesing og diskusjon av boka. Dette er definitivt den boka jeg har tygget mest og lengst på!

Det leseselskapet skulle jeg vært med i! Men var det verdt strevet? Hvis en forfatter ikke er lest (og det er vel ikke så mange som leser Joyce) hvor stor er han da? På den annen side, det er vel ikke så mange som leser Cervantes lenger heller, men don Quijote er et ikon som alle kjenner.

Sistnevnte krever riktignok abnorme mengder mavesyre!

Selv tygger jeg alltid maten og kan ikke fordra potetmos og retter med lignende konsistens. Smaker dog gjerne på en rødvin. Jeg må også tygge på mitt eget svar.

Eg må også tenke meg litt om her.

Kunnet vært flere selvsagt, men tar det som først faller meg inn: Smake: Hunden av Kerstin Ekman, Sluke: Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbary, Tygge og fordøye: Mørkets hjerte av Joseph Conrad.

Tenkte også på Pinnsvinets Eleganse, men den hadde jeg på "smake". Tolker "smake" som at man tar inn boken med flere sanser. Sluke: "Krokodillens gule øyne", Katherine Pancol Tygge og fordøye: "Balansekunst" - enig med Hilde der.

Jeg tror vi tolker "smake" likt og bare har brukt ulike sanser under lesning av elegansen:-) I Hunden kunne jeg både lukte, føle, høre og smake bikkjer, vær og skog. Den boka var kjærlighet. Antagelig har ikke leseren meg samme forhold til det intellektuelle pratet i en høyblokk i Paris, men lot meg underholde i raskt tempo av det også.

Då vil eg også lese Pinnsvinets eleganse. Noterer tittelen, i alle fall. Eg tolka smake, som ei bok som ikkje kom lenger enn til første smaken, altså ei bok som ikkje blei lese ferdig.

Der kan du se! Kanskje du ligger nærmere opphavspersonens ønsker for uttrykket. Hvem vet:)

Men var altså Hunden jeg beskrev som "smake" og Pinnsvinet som "sluke". Sistnevnte var for meg som underholdning på linje med en god episode av et godt TV-drama eller noe.

Ja, eg leste visst litt skeivt.

Den metaforiske talen kan ofte vere opphav til misforståingar ;)