Bokelskere.no

Jeg hiver meg på. Kristiansen er en forfatter som absolutt bør hentes frem igjen.
Jeg har lest Klokken på Kalvskinnet og Jomfru Lide, likte dem godt og støtter helhjertet Hildas og annelinquas anbefalinger!

Lykke til!

Kristian Kristiansen ja, der var det enda en forfatter jeg har lyst til å lese :-) Dette er så bra - masse gode lesetips - og leselyst - bare av å slenge ut et enkelt spørsmål :-)

Tusen takk til dere alle for at dere deler :-)

Har hatt fleire gode leseopplevingar i januar. Den desidert beste er Manilahallen av Ruth Lillegraven. Las den for andre gong, og den tåler verkeleg å bli lest oppatt!
Ei bok som var overraskande og engasjerande var Klokken på Kalvskinnet av Kristian Kristiansen. Både forfattar og innhald var heilt ukjent for meg. Boka fortener å bli lesen av mange.....
Likte også godt den som "alle" les no: To søstre av Åsne Seierstad. Såg forresten på TV i går at jentene er under oppsikt for deira eventuelle innsats for IS i Syria. :-(

Håper at februar også kan gi gode litterære opplevingar, har iallfall fleire gode bøker som ventar!

OKOKOK :-) Jeg skjønner at jeg ikke må utsette dette lenger.. Men dere vet hvordan det er, man skal lese den, men så dukket det bare opp en annen som man måtte lese først.. og så.. ja..
Skal ta den på alvor og dytte den oppover på lista mi NÅ :-)

Drep ikke en sangfugl tåler ikke å vente. Jeg ventet selv mange, mange år med å lese denne. Trodde det var en høytidelig, vanskelig bok som krevet konsentrasjon og god tid til å komme igjennom. Så en kveld i Paris, med mesteparten franske bøker i hyllene, tok jeg den ut i desperasjon og begynte på den. Etter en halvtime lå jeg halvkvalt av latter på sofaen og kunne bare ikke legge boken vekk. Gakk nu hen og gjør likeså.

Eg har bestemt meg og ombestemt meg fleire gangar for kva eg skal foreslå i denne omgangen, og før eg endrar meining igjen så skundar eg meg med å spikre Familien Moskat av Isaac Bashevis Singer som mitt forslag.

Boka handlar om ei polsk-jødisk familie i Warszawa i første halvdelen av 1900-talet, eller eigentleg berre fram til 1939. Der er sparsamt med bokomtaler på bokelskere-sida til boka (bøkene, den har kome ut som eit 2-bindsverk). Derfor lenkar eg også til Goodreads-omtalene av boka. Ut frå det eg har lest om boka hittil, forestiller eg meg den som ein slags variasjon over Buddenbrooks, som vi har samlest tidlegare.

Der er i allefall eit par trivielle likskapar med Buddenbrooks, nemleg at forfattarane av begge bøkene har fått Nobelprisen i litteratur, og at bøkene kom tidleg i forfattarane sine karrierer. Singer skreiv på jiddisch, Familien Moskat kom ut på engelsk i 1950, Singer fekk Nobelprisen i 1978.

Ulempen med forslaget er at boka tilsynelatande ikkje er å få kjøpt i bokhandelen, i alle fall ikkje på norsk. Men eg har søkt litt på antikvariat.net, der ligg det mange eksemplar ute til sals. Eg trur ikkje det skal vere vanskeleg for alle som vil å skaffe seg eit eksemplar. Og uansett så har ein jo biblioteka.

Annen handling

Peer er i Dovregubbens hall og konfererer med gubben sjøl om forskjellen på folk og troll.
Det er så mange uttrykk i dette stykket som er gått inn i språket og blitt en del av det. Jeg ble sittende og undre over hvilke Ibsen har skapt, og hvilke han har «plukket opp» og gitt (nytt) liv.

Utgangspunktet var «å være seg selv nok». Det er vel ikke utenkelig at dette var et uttrykk også før Ibsens tid.

Vet noen av dere mer om dette? Jeg går ut fra at det ikke er et enten eller svar her. Det jeg er ute etter er synspunkter på opphavet til det nevnte og andre av Ibsens uttrykk.

I samme slengen begynte jeg å tenke på det lille ordet «nok». På den himmelropende forskjellen på «å være seg selv» og «å være seg selv – nok»!

Artikkelen blir linket til tråden med tanke på annelingua. :)

Bare så det er klart så mente jeg på ingen som helst måte å skape kvalm eller være kverulant... :-) vet bare at JEG ville irritert meg dersom jeg leste dette før jeg hadde lest boka :) holder meg bevisst unna debatt og omtaler av bøker jeg skal lese (så sånn sett ville jeg uansett ikke sett dette da.. Hehe). Denne hadde jeg hørt om, ja, men om det var overgrep, omsorgssvikt, eller noe annet som lå og "ulmet" visste jeg ikke sikkert før det ble bekreftet i boka:)

Det er ikke bare snakk om anmeldelser her, men alle debattene om virkelighetslitteratur med utgangspunkt i Arv og miljø som har versert i høst. Det skal la seg vanskelig gjør å ikke ha fått med seg at boka handler om det den gjør.. Men uansett, det er ingen smal sak for meg å gjøre det om, og det gjorde jeg i går, så da håper jeg alle blir fornøyd. :)

Ser den :-)
Men er det sa slik at omtalte bøker skal anmeldes etter andre regler enn mindre kjente bøker? :)
Jeg unngår bevisst å lese anmeldelser av bøker jeg skal lese, nettopp pga slike ting og for ikke å på forhånd ha forventninger /forestillinger om handlingen

Denne burde merkes med "i ferd med å røpe noe av handlingen", for sette med overgrepet får man ikke egentlig bekreftet før langt ut i historien (selv om de fleste nok mistenker det ganske tidlig)

Eit av dei grellaste bok-minna mine frå 2013 er synet som møtte meg då eg passerte Ark-butikken øverst på Nordre i Trondheim, truleg ein sommardag, der utstillingsvindauga var tapetsert med Jo Nesbø sin Politi og Dan Brown sin Inferno. Og inne i butikken var det kubikkmeter på kubikkmeter med stablar av desse to bøkene. Det gav eit absurd inntrykk av at det ikkje fantest andre bøker enn desse to som var bryet verdt å by fram til publikum.

Mistorstå meg rett, eg har ingenting imot korkje forfattarane eller bøkene, eg har lest begge to og likte dei godt. Men det var denne sanselaust einspora marknadsføringa som gjorde meg litt nedstemt på vegne av alle dei andre gode bøkene i butikken.

I dag fekk eg eit aldri så lite flashback då det gjekk opp for meg at både Harry Hole og Robert Langdon skal vekkast til live att i år, etter 4 år i dvale. Mange har sikkert fått med seg at tittelen på neste Harry Hole-bok er Tørst, og at den kjem 21. mars i år. Førehandstinginga er visst godt i gang i diverse nettbutikker. Litt færre er kanskje merksame på Brown-boka Origin. Den kjem heldigvis ein del seinare, 26. september (veit ikkje når den norske utgåva kjem). Dermed vil ein vonaleg unngå Brown/Nesbø simultantapetsering av bokhandlarvindauga dette året.

Og så må eg føye til at eg gleder meg til å lese begge bøkene. Anten i år, eller etter eit sal om eit par-tre år.

(Sorry hvis det finnes en slik tråd fra før, fant ingen, men flytter gjerne innlegget hvis det finnes)

Bøler bibliotek 9. februar kl. 19.00:
Samtale om (fysiske) skriveteknikker: Hvordan blir litteraturen til? Noen tviholder på håndskrift, andre har en greie for skrivemaskin, noen bruker utelukkende pc med stavekontroll. Og noen gjør litt av alt til forskjellige tider og bruk. Hva har dette å si for resultatet? Er tekster skrevet på pc for lange og lite gjennomtenkte? Eller er det å tviholde på gamle redskaper bare jålete nostalgi?

I panelet: Jakob Arvola, Frøydis Sollid Simonsen og Runar Mykletun
Ordstyrer: Vidar Kvalshaug

Mer info: https://www.facebook.com/events/652409518271845/

Bare hyggelig!
Du har sikkert lest eller hørt denne samtalen mellom Robinson og Obama, men jeg legger ved en link i tilfelle den har gått deg hus forbi.:)

Takk for tips. Ayelet Waldman har nok ikke vært innom Bokelskere.no. Hun bommer litt med no one else, for her er det 11 Bokelskere som allerede har den i samlingene sine, på engelsk eller norsk. Den er oversatt av Kari Kemény.
Monica Carlsen var faktisk ute og anbefalte den for ei uke siden, men tommelen opp for at du har brukt Hippocampus til å lagre sjakklista i hjernen og at du deler anmeldelsen fra fru Waldman!

++ Og etter at jeg hadde posta dette ser jeg at du har sett at Monica ... osv
:-)

Det samme la jeg merke til. Leseren skal leses, og her er intervjuet.

Hadde en liten mistanke om at det var noe sånt som hadde skjedd, ja ;-)

Takk for at du delte denne, Annelingua! Det var en veldig interessant artikkel. Samtidig fikk jeg frisket opp noen av episodene gjennom sitatene som han tar med. Jeg lånte boka på biblioteket, men dette er faktisk ei bok jeg kunne tenke meg å eie, selv om jeg prøver å kutte ned på antallet bøker i bokhyllene ...

Og så sitter jeg og lurer litt på hva du mener med "språket kjolen". Er det noe jeg har oversett i artikkelen, eller er det en feilskrift? Sitter her og ser på tastaturet mitt for å prøve å gjette hvilket ord det i såfall skulle ha vært, men må melde pass ;))

Litt trivia:

Kongen bar det Gyldne Vlies om halsen, får ein vite i kapittelet "Consumatum est". Dette er ein eksklusiv ridderorden der det stort sett er adelege som får bli med. Christian II fekk ordenen i 1519.

Når Axel og Mikkel etterpå drar på galeien, bokstaveleg tala, får ein vite at det er på eit lybsk skip. Lybsk? Eg skammar meg over at eg ikkje forstod det før eg slo opp. Frå Lübeck, sjølvsagt.

På veg inn i St. Nikolai-kyrkja veklsar Mikkel augnekast med ei dame som er herja av vattersot. Wikipedia seier dette svarar til det ein i dag kallar ødem

Inne i denne kyrkja, som er bedre kjend som Storkyrkan, vekkjer orgelmusikken sterke kjensler i Mikkel. Eg begynte å spekulere på kva slags orgel dei hadde i kyrkjene på denne tida, og om der i det heile var noko slikt. Orgelhistorie er eit fagområde eg kan ganske lite om, så då er det berre å google, då. Jau, der var truleg orgel. Men det har blitt skifta ut og ombygd mange gangar etter 1520, så tonane i lydopptaket er sikkert ikkje like dei som Mikkel høyrde.