Bokelskere.no

Av dei bøker som skrik etter merksemda mi
Er det framleis Begjærets palass som har pri
Og ein ukjend forfattar (for meg) kjem dertil
Nella Larsen sin Quicksand blir lydbok i bil

Denne er en av de beste jeg har lest i år - kos deg videre med Oates :-)

Oates' forfatterskap har jeg til gode å kjenne. Jeg har med jevne mellomrom lest omtaler som roser romanene hennes. Mørke historier bør rulles opp slik at menneskeheten kan utvikle seg og, forhåpentligvis, lære av feil og bli mer menneskelig. Forfattere som evner å berette tunge, men viktige historier på en måte som kan være lærerike og får en til å lese videre er verdifulle.

Jeg har den boka liggende halvlest. Begynte med Torbjørn Færøviks bok om Mao i stedet. Som skildrer omfanget av overgrep, drap, tortur og alt annet ondt i verden. Du tror det ikke kan bli verre og så kommer rødegardistene. Hva er det som ligger bak dette vanvittige egoet? Jeg vet at det ikke er lett å stå imot ledere av denne sorten, men her er faktisk noen spede kritiske røster. Avskyen mot Mao skinner gjennom, og jeg som tilhører punk-generasjon og "arvet" et naivt bilde av Mao er nå grundig desillusjonert, av denne boka og Ville svaner før det. Ikke at jeg var uvitende, og jeg har lest bøker om å være vanlig kineser under Mao før også. Da ble ikke Mao og Firerbanden så grundig avslørt. Er ikke ferdi, men håper å bli det i løpet av helga.

Plutselig er lesehelgen her igjen! :-) Det tegner til å bli en grå og muligens litt våt helg i Oslo-området, men hva gjør vel det når man har god lektyre som frister?

Jeg er fremdeles oppslukt av A Little LIfe av Hanya Yanagihara så ofte som mulig - dvs til og fra jobb og ved leggetid. Jeg har litt reisevei til jobb og lydboka på mobilen bidrar til at jeg får lest en del på reisen. Enkelte kvelder strikker jeg mens jeg lytter, og med ullteppe og tekopp så er høst-idyllen fullkommen :-) Men i grell kontrast til det som kunne være pur høstidyll står en god del av handlingen i romanen. A Little Life er en beretning om en vennegjeng hvis en av medlemmene helt fra barndommen av har møtt enorme utfordringer og påkjenninger som er med på å merke ham for livet. Denne romanen har nokså detaljerte beskrivelser av nærmest ubeskrivelig vonde hendelser som et barn påføres. I tillegg er der mange og lange beskrivelser av hvordan hovedpersonen sliter og kjemper desperat som voksen på bakgrunn av svært dype traumer. Enkelte scener er så vonde at jeg knapt klarer å lytte til beretningen, men så glimrer det med håp og glede igjen. Forfatteren beretter så godt at jeg som leser drives fremover og vil vite hvordan det går videre på tross av grusomhetene. Men romanen handler om mer enn lidelse. Den handler om tillit, håp, vennskap, solidaritet og svik. Store ord og store temaer som Yanagihara behandler godt. Jeg bruker nok en 3 dager til på denne mursteinen og ser ikke bort ifra at jeg leser den igjen om noen år.

Forleden kom jeg over et tilbud på abonnement på The New Yorker. Det er ikke så ofte jeg har lest artikler i dette magasinet, men de artiklene jeg har lest har jeg gjort så med interesse. Så for å utvide horisonten litt mer, så blir det et 12-ukers prøve-abonnement. Jeg ser frem til å lese om litteratur, film og samfunn/politikk sett med The New Yorkers øyne.

Lesesirkelen her på Bokelskere holder for tiden avstemming; foreløpig leder klassikeren Historien av Elsa Morante - visstnok en inspirasjonskilde for Elena Ferrante. Dersom Historien vinner, så står den klar i hylla her. Ellers er det mange andre gode stemme-alternativer i lesesirkelen.

Hva skjer mellom permene hos dere? Hva står øverst på leselisten? Hva byr livet på for tiden?

Med ønske om en fin høsthelg; nyt livet og litteraturen!

Jeg har lest mye Saunders, først og fremst novellene hans, men som nevnt også hans første roman. Du som er så glad i lydbøker, burde kanskje sjekke ut den, krira.

Ser forresten at han også er oversatt til norsk, og at romanen kommer på Gyldendal våren 2018 med tittelen Lincoln i Bardo. De novellesamlingene jeg liker best, er Pastoralia (norsk tittel Lykkeland) og In Persuasion Nation. Har også lest en helt herlig barnebok av ham, The Very Persistent Gappers of Frip (norsk tittel De utrolig utrettelige gappere fra Fripp).

Det å lese boka betyr meir enn å eige den for mitt vedkomande, og såleis kan ein seie at innhaldet er viktigast. Samstundes så set er pris på å eige bøkene eg har lest / skal lese. Det er tilfredsstiljande å sjå på bøkene eg har lest, og det er godt kjenne på forventningane til dei eg ikkje har lest enno. Grev eg djupt nok inn i kjensleregisteret så er der nok også eit islett av forfengelegheit og jåleri, eg er nemleg opptatt av at bøkene skal vere innbundne, og skulle eg kome over ei sånn illustrert praktutgåve av ei bok eg har lyst på så sit pengane laust. Men denne skavanken lever eg godt med, sidan eg stort sett er perfekt på alle andre måtar.

Vi har lenge trengt en hjørneseksjon i vårt lille bibliotek og for et par uker siden fant vi et brukt. Det viste seg at det var litt større enn forutsatt - og det medførte at alt måtte flyttes om. Alle bøker ut, seksjoner flyttes på og da det var tid for å sette bøkene inn igjen, var litt støvtørking og et lite håp om et system på sin plass. Det som skulle være bare et par timers jobb ble plutselig mange kvelders jobb. Men det var verdt det. Utrolig hvor mye artig jeg fant, bøker som jeg kjøpte i mine studentdager for snart femti år siden, om politikk, historie, religion/ filosofi, litteraturhistorie og en og annen kjærlighetsroman. Istedenfor å sette bøkene på plass var lysten til å lese veldig mange av dem - du verden hvor god smak jeg hadde!
Nå er nesten alt på plass og så kommer spørsmålet: vil alle disse bøkene bli lest/ bli lest om igjen. Hva vil skje med alt den dagen arvingene kommer på banen? Slik det ser ut i dag vil nok ingen ha det jeg har samlet, blir det søpla neste gang det skal ryddes i "biblioteket"?
Når jeg titter rundt på bokelskere finner jeg mange som har tusenvis av bind mens andre har bare noen få. Hva er det som betyr mest, det å eie bøker ( men selvsagt lese dem) eller er det bare innholdet? Er det noen som har tanker om dette?

Her bekreftes det at Jacobsen ikke rakk å skrive boka ferdig. Synd. De to siste kapitlene skulle jeg gjerne ha lest.

Ja så absolutt! Lista mi var skammelig fri for kvinnelige forfattere, i dag ville jeg helt klart tatt med både Rshøi, Stien og Munro, pluss Lydia Davis, Dorothy Parker, Marie Aubert, Merethe Lindstrøm og Flannery O'Connor for å nevne noen.

Jeg synes også at det er spennende at dere legger opp til en gammel, klassisk roman med kvinnelig forfatter. I mine bokhyller så er det forbausende hvor anglosaksisk den kategorien er, og jeg ender med et forslag innen for det engelske språkområde. Men med en (kanskje helt utenfor reglene) vri ...

Jeg har lyst å foreslå å lese Jean Ryhs' Wide Sargasso Sea (1966) og Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) som en felleslesning. Jane Eyre handler, som de fleste kanskje kjenner til, om den unge guvernanten som forelsker seg i mannen i huset, men som hun forlater når hun finner ut at han har en gal tidligere kone innesperret på loftet. Ryhs' roman er et motsvar til Jane Eyre, og handler om hvordan den kreolske kvinnen via oppvekst, flukt fra et arrangert ekteskap møter og gifter seg med en engelskmann og ender som "madwoman on the attic".

Det er kanskje juks å foreslå to bøker, men det ville vært utrolig spennende å lese disse to opp mot hverandre i en felleslesning.

Jane Eyre er relativ lang, men til gjengjeld er den andre relativ kort. Til sammen snakker vi nok 600 sider.

Jean Ryhs' roman finnes i to norske oversettelser: Kreolinnen på Thornfield Hall og Sargasso Sea.

Hvaaaaaaaaaa; lesehelg allerede?

Hvor ble denne uken av? Hvor forsvant syv døgn? Og alle timene? Svosj, borte vekk! Skrev ikke jeg akkurat en lesehelgtråd? Var det ikke akkurat helg? Sånn føles det. Men, hurra, det er frihelg for min del: her skal det leses og daffes. Sofa skal slites med god samvittighet og god bok :-) Imidlertid påregnes noe bevegelse utendørs; finværet er i gang og får frem smilet (selv om høstregn også er fint). At det bør ryddes og fikses - se den tanken har jeg behendig ryddet bort (så effektiv jeg var der)! Rotet fikses siden mens jeg kanskje har satt på en rydde-inspirasjonsvideo på youtube. Jeg mistenker at underbevisstheten min tror at det blir ryddig bare fordi jeg setter på ryddevideoen, he-he. Når det gjelder rydding er jeg redd visjon og virkelighet er litt på kollisjonskurs om dagen. Men i bokhyllene er det ikke så verst. Hovedproblemet nå er at det snart ikke er mer plass til bokhyller. DET er er problem.

The Nix av Nathan Hill er avsluttet denne uken. Denne romanen tror jeg at jeg kommer til å lese igjen om en del år. Det indikerer vel at jeg satte pris på den. Oppleseren på Audible hadde en suveren måte å lese romanen på. Slike opplesere bør berømmes. Nå er jeg igang med A Little Life av Hanya Yanagihara. Denne mursteinen var shortlisted for The Man Booker Prize i 2015. Det er det jo grunner til. Og de grunnene har jeg lyst til å finne ut av. Ny runde med veksling mellom lydbok og papir. Jeg kommer meg raskere gjennom lange romaner på den måten.

Nobel 2017! Mange her på bokelskere har nok lest Kazuo Ishiguro sine romaner. Noen har kanskje sett filmer basert på hans romaner. Den dystopiske lesesirkelen her på bokelskere leste for en tid siden Never Let Me Go. For min del var det et interessant bekjentskap med denne britiske forfatteren. Jeg kommer høyst trolig til å lese flere av romanene - f. eks. Remains of the Day som vant The Man Booker Prize i 1989. Fortell gjerne om dere har lest noe av vinneren eller hvorfor dere har planer om å bli kjent med forfatterskapet.

Nyt helgen, høsten livet og litteraturen, folkens!
Lev vel og god helg.

Jeg har i grunnen gitt opp å gjette på vinnere, for jeg er så milevis unna å treffe hvert eneste år at det kan være det samme. Men det er jo likevel lov til å håpe ... Mitt inntrykk er at den svenske nobelpriskomiteen elsker å kåre vinnere som er relativt lite kjent, slik at prisen som sådan skal løfte forfatterskapene og føre til at flere får kjennskap til dem. Svært mange av navnene på odds-listen er godt kjent hos de fleste lesere som følger litt med. Men det er en forfatter som muligens skiller seg ut (men her er det godt mulig at jeg tar feil), og det er Javier Marias. Han er spansk, og bøkene hans er stort sett oversatt til engelsk (tror jeg). Kun en av hans bøker er så langt oversatt til norsk, og det er "Forelskelsene". En fantastisk bok på alle måter! I høst kommer forlaget Press ut med en ny bok av ham - "Det onde er begynt". En Nobelpris til ham vil føre til at bøkene hans vil bli oversatt til enda flere språk, og det ville ha vært moro! Så jeg stemmer på ham!

Då er det litt under 45 timar til det blir annonsert kven som får Nobelprisen i litteratur i år.

På odds-listene ser det ut for å vere stort sett dei same travarane som dei sista åra. Men Atwood ser ut for å ligge høgare no enn før. Er det mange som tippar på henne fordi ho er aktuell med TV-serien Tjenerinnens beretning, skal tru?

Sjølv har eg ingen favorittar, men eg gleder meg likevel til å sjå kven det blir.

Nei, for all del. Det er fint med ulike typer omtaler her inne, og lange og gjennomtenkte omtaler er bare fint. Det er mer enn nok av korte og ubegrunnede terningkast. Vi har rom for alt, og som en ekte bokelsker så vet man at vi ikke kan lese alt, derfor får vi velge det som passer vår egen smak!

Nei, det må du ikke. Må vel si at jeg ble satt ut da jeg leste kritikken du fikk, og min første tanke var at nå gidder jeg ikke skrive noe her inne mer. Helt klart er det fint om noen leser det jeg skriver. Men statistikken min på bloggen forteller meg at det kommer ingen lesere fra dette nettstedet, verken da jeg skrev kort eller nå når jeg kopierer inn innlegget fra bloggen. Men jeg bruker dette nettstedet når det er en bok jeg lurer på om jeg skal lese, leser hva andre har skrevet om den. I går kveld og i morges var det mørkt og regnet, men i dag etter jobb skinner solen igjen, og tungsinnet forsvant :)

Nei, det synes jeg ikke du eller andre bør ta alvorlig!

Selvfølgelig skal det være plass til gode, grundig og gjerne lange bokomtaler på et nettsted for bøker! For mange av oss er det nettopp det vi er ute etter – bokomtaler som kan gi en reell bakgrunn for valg av bøker, eller nye innfallsvinkler til bøker vi allerede har lest. Bokelskere.no vil tape på om vi skulle bli en lenkesamling til diverse bokblogger, for å sette det på spissen. Dette er et selvstendig og fullverdig nettsted der det er rom for alle typer boksnakk.

Jeg setter stor pris på Rosa99’s bokomtaler. Jeg kan ikke på noen måte se noe respektløst i dem. De er velskrevne, går ikke på bekostning av andre og det er frivillig å lese dem.

Gode bokomtaler er alltid velkomne – uavhengig av lengde!

Fint at du gjorde det, Tone!

Jeg har også oppfattet at det er rom for mangfold, men at de fleste som har engasjert seg i denne type diskusjoner tidligere, mener at innleggene bør inneholde noe mer enn en link dersom de skal være interessante. Og så må jo folk gjerne bare legge igjen link, men da kan man kanskje ikke regne med å bli lest. Og er det noe vi ønsker, er det vel å bli lest?

At det jeg skriver oppfattes som "respektløst" fordi det er for langt og tar for mye plass, slik at leseren tvinges til å bla litt ekstra for å komme til neste innlegg ... Den var ny! Dette har jeg ikke hørt før fra noen. Og jeg har vært medlem på dette nettstedet i noen år, og absolutt fått brynt meg i noen diskusjoner. Bør jeg ta et slikt signal alvorlig?

Jeg finner grunnlag for å lenke til en diskusjon som var på dette nettstedet i 2013, da fikk vi bokbloggere kritikk for å linke til bloggen:Link til diskusjonen som da pågikk og meningene de som deltok hadde, meg inkludert