Bokelskere.no

Ingenting er som å jobbe seg gjennom en bok på 6-7-800 sider og bare håpe at det aldri tar slutt....

Dels en slags detektivhistorie, dels (til tider litt i overkant mye) pastisj over viktoriansk dikterkunst, dels parodi på akademikere (eksentriske, nedstøvete, innesluttede og nerdete pågående) - og attpåtil to kjærlighetshistorier. Det er vel en passende oppsummering.

Boken, som både er smart og tidvis vittig, og full av gjenkjennelige referanser for en litteraturviter, burde vært midt i blinken for meg, men jeg lot meg ikke rive helt med. Det ble litt mye lange viktorianske dikt og jamrende dagboksnotater fra utilfredsstilte kvinner og brev fra forknytte menn.

I Stanza-programmet kan en laste ned tusenvis gamle bøker uten copyright gratis fra bl.a. Project Gutenberg, så klassikerne henter jeg der.

Andre bøker kjøper jeg på Amazon, og de blir automatisk lastet ned neste gang jeg åpner Kindle-programmet på iPhone. Kindle-programmet kan bare lastes ned i den amerikanske utgaven av App Store. (Din Side har en kjapp guide til hvordan.) Foreløpig går det av en eller annen grunn ikke an å handle ebøker på mobilsiden til Amazon, bare på den vanlige, men de kan kjøpes på vanlig måte med norsk Amazon-konto.

Det går ikke an å kjøpe og lese norske ebøker på iPhone, såvidt jeg vet.

Det første som slo meg var boka jeg leste på stranda for ca 10 år siden - DEN KOMPLETTE HAIKERENS GUIDE TIL GALAKSEN, av Douglas Adams. Denne boka har en åpning som er hysterisk morsom. Det er umulig å ikke le høyt, noe jeg gjorde og tiltrakk meg oppmerksomhet av den grunn. Imponerende at noen kan ha en sånn fantasi. Elsker krim og min første krimopplevelse var SJAKALEN av Frederick Forsyth. Hadde aldri lest noe så spennende og har lest boka igjen et par ganger seinere. RINGENES HERRE, J.R.R. TOLKIEN hadde boka som var så bra at man drøyde den på slutten for at den skulle vare lenge.

Dette høyres for godt ut til å vere sant, og ikkje minst freistande. Sidan denne hausten for meg handlar om fritid utan dårleg samvit, klassiskare og husmannskost, bør ein kanskje prøve seg på Proust.

Det finnes et annet perspektiv som ligger halvt skjult i dette, og det er at lesing på brett eller skjerm er et produktønske som ikke i utgangspunktet kom fra leserne eller fra litteraturen. Det vi står overfor er ikke etterspørsel som oppsto fordi man fra før av satt med et produkt folk var misfornøyd med. Tvert om; papirboka har levd sterkt, omsluttet av stor kjærlighet, i århundrer. Selvsagt ikke et argument i seg selv for å ikke være fornyende, men likevel et faktum. Dette er det altså noen der ute som dytter på oss lesere, og de som gjør det har økonomiske interesser, ikke nødvendigvis litterære.

Så gjenstår det å se om markedet konverterer delvis eller helt. Jeg antar at vi står foran en flerformatsframtid, og det er ikke det verste jeg kan se for meg. Jeg kommer, for egen del, til å sørge hvis papirbøkene og bokhyllene og bokhandlerne og auraen som lyser fra disse tingene forsvinner. For meg er det ikke et framskritt at en roman er et tastetrykk unna, det er en forenkling, men jeg er usikker på om forenkling og litteratur passer så godt sammen.

Men altså. Jeg kan være så konservativ og nostalgisk som jeg bare vil. Loven er: Markedet er til en hver tid den store vinneren. Så kan vi andre forsøke å være små vinnere.

Men forfatteren i meg føler for å gjenta: Hvis folk vil ha kvalitet, må de ikke sette likhetstegn mellom digital lesning og "gratis" eller "billigere". Gjør vi det, hvis dét er motivasjonen for å konvertere til skjerm, så faller bokbransjen fordi den ikke lenger kan opprettholde sysselsetting og levere kvalitet i produksjonen av våre bøker. Og da, kjære alle bøkenes gode venner, da blir det mye sorg rundt omkring.

1. Drageløperen ble lest i Paris; på metroen, på café, på en benk i en park. Siste halvdel ble fordøyd i sene nattetimer, oppløst i tårer på hotellrommet.
2. Synnøve Solbakken hang en dag i en plastikkpose i skogen og ventet. Spennende å finne, gøy å lese på nytt og morsomt å finne frem til et bra sted å forlegge den til glede for andre.
3. Thereses Tilstand (og de to neste) ble lest i sofaen med nyfødt baby i fanget. Spesiell tid og helt riktig lektyre for nybakt mor.

Er stolt av å ha vært med i juryen for Brageprisen det året Bikubesong vant.

Dette er en helt spesiell bok, som jeg aldri har klart å glemme. Første gang jeg leste den, må ha vært for over 30 år siden. Jeg har lest den omigjen noen ganger, bare for å se om den er så vakker som jeg husker, og den holder fortsatt mål.

"Ungdom" fant jeg på engelsk i ei korg på Narvesen.Den ga meg den største litterære overraskelsen i mitt liv.Jeg elsker denne boka for sin nakne realisme,og forfatterens ærlighet når det kom til umodne og diffuse ambisjoner om å bli "noe med kunst".Den ga meg tilbake noe av min opplevelse av bl.a. ensomhet fra min trasige tid som kunsthistoriestudent i Bergen.Gråten i halsen.Hovedpersonens fantastiske mangel på evne til å leve livet!

Dette mener jeg er det beste fra 2009, foreløpig...

Ja, skikkelig grunnkurs, men også en perle for oss som elsker å lage mat. Morsomt med hans betraktninger og gastromolykelære (puh!) forklaringer.

Jeg har listet opp 5 krimhelter som jeg har et spesielt forhold til. De er svært ulike. Bøkene nedenfor er representative for heltene:

Fredric Drum (og/eller/alias Skarphedin Olsen)

Stein Ingen Olsen (Stingo)

Kurt Wallander

Harry (Hieronymus) Bosch

Sam Spade

Noen som kanskje har andre helter?

Bøker som akkurat nå leses om igjen og om igjen og om igjen.

1. Alkymisten av Paulo Coelho. Jeg var 22 og fullstendig ute av stand til å finne ut hva jeg ville med livet mitt. Lå på en takterrasse i Barcelona og følte meg ensom - leste Alkymisten og fikk følelsen av at alt er mulig, jeg er Supermann og kan fly hvis jeg bare ønsker det sterkt nok :) (jeg testet dog ikke ut det med flyvningen, men tok heller turen til universitet)

2. Drep ikke en sangfugl, av Harper Lee. Leste den ut mens jeg lå strekk ut i en hage, det var varme sommerdager med kjærlighet, jordbær og solbrente skuldre, rett og slett lykkelige tider.
   

3. En bønn for Owen Meany av John Irving. Hvis jeg husker rett så var det den første boken som fikk meg til å både le og gråte - og da snakker vi tårer som renner i all offentlighet. Var også mitt første møte med John Irvings forfatterskap og derfor verdt gull for meg. Denne opplevelsen fant også sted på late, varme, svette jordbærdager - bare jeg som har melankolske leseopplevelser om vinteren?? :)

"I et speil, i en gåte" av Jostein Gaarder har i alle fall tittelen fra bibelen.Paulus' første brev til korinterne, kap 13, vers 11 og 12:

"11.Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut."

Romanen er egentlig for barn/ungdom, men leses ofte av voksne, fordi den inneholder de store spørsmålene som går igjen i hans forfatterskap: liv og død osv.. Romanen handler om en ung jente som er i ferd med å dø, og hun har lange samtaler på rommet sitt med en engel.De snakker bl.a. om hvordan livet er på jorda og i himmelen. Lykke til med oppgaven ;)

1. Mercier & Camier av Beckett, lest utendørs i en by i det tyrkiske innlandet, om natten, mens jeg røyka pipe og var 20 år.
2. Frihetens Øyeblikk (Bjørneboe), lest (tildels høyt) i baksetet på russebussen. Mer gymnasialt blir det vel neppe.
3. Fyr og Flamme (Fløggisen), husker ikke når og hvor, men jeg var ung. Av deg, kjære lesar. Av deg, av deg, av deg.

Ellevilt, rystende, skamløst god litteratur. Aiaiai. De som ikke leser bøker har ikke noe liv.

En virkelig sterk nok om hvordan verdagslig selv ekstreme opplevelser kan arte seg i virkeligheten...

Denne boka er dessverre kommet helt i skyggen av «Discworld», men er etter min mening det beste og suverent morsomte Terry har skrevet. Pensum!