Bokelskere.no

Verdens beste boller!

Min favoritt på plata er "Kirsebærtreet". Melodien er nydeleg, og er japansk og norsk folkemusikk fletta saman, og liksom diktet (og kirsebærtreet) "minner om austerlondi". Ein meisterkomposisjon av Coren.

Min favoritt! En fantastisk historie fra India, fylt med spenning, visdom og kjærlighet. Jeg elsker denne! Nå går jeg bare og gleder meg til oppfølgeren The Mountain Shadow som kommer ut en gang i 2010.

Jeg ble så nysgjerrig på den musikken som fikk henne til å gråte, så jeg dro sporenstraks bort på Ivar Skei (platesjappe) og bestilte en CD. Tror ikke Loe direkte hadde oppgitt artistnavnet, men det er ikke den ting i verden de ikke kan hjelpe kundene sine med i den butikken. Uansett; Israel Kamakawiwo'ole blir aldri min favoritt, men jeg liker plata på grunn av måten jeg ble kjent med den på! Her er sangen om noen vil lytte: Somewhere over the rainbow

Dette blir et langt innlegg fra meg, men nå er vi på favorittemaet mitt, så jeg håper det kan passere :-)

Hmmm. Er det lurt av bokbransjen å vente å se? Det var vel ikke den tidlige panikken som rev platebransjen i filler - men kanskje heller det at de var så trege med å omstille seg at de mistet muligheten til å ta kontroll over utviklingen?

Når det gjaldt musikk, ville markedet ha nettsalg, lave priser og frihet til å flytte musikken mellom ulike spillere. Og til å dele med andre, selvsagt. Plateselskapene og distributørene ville selge et produkt med mye mer begrensninger enn det folk ønsket (DRM og proprietære systemer). Resultatet har vært en enorm vekst i ulovlig fildeling. Når bransjen ikke ville selge det folk ville ha, så stjal de det i stedet. Fildeling ville blitt stort uansett (gratis er bedre enn betalt), men kanskje det kunne gått litt bedre dersom bransjen hadde vært mer på hugget.

På konferansen "Nokia World" i desember 2007 (hvor jeg var :-)) lanserte verdens største plateselskap Universal og Nokia et samarbeid: Nokia comes with music. Alle som kjøpte en Nokia musikktelefon, ville få ubegrenset adgang til å laste ned Universal-musikk i ett år. Dette blir (nesten) som om alle som kjøper et lesebrett skal få inkludert i prisen at de får lov til å laste ned ubegrenset med bøker utgitt på Aschehoug og Gyldendal. Og hva skulle Universal få for det? Et par hundre kroner kanskje, max, av Nokia for hver kunde som tok i bruk tjenesten. Gevinsten for Universal ville være inntekter på et stort antall kunder, men omsetningen per kunde ble ganske lav. Jeg forteller om dette fordi jeg opplevde det som et jordskjelv - og et skremmende eksempel på hvor fort ting kan snu. Dette var en strategi Universal ble tvunget inn i etter at "verden gikk i mot dem" - ikke fordi de var i forkant og kunne sette premissene. (Etterpå har det skjedd mye på musikkfronten, og jeg vet egentlig ikke hvordan det har gått med dette samarbeidet)

Bøker er på mange måter annerledes enn musikk, tror jeg. Musikk var allerede tilgjengelig på CDer, som var lette å rippe. Hvis noen skal legge ut ebøker før disse finnes elektronisk, så må de skanne inn hele boka selv - og det tror jeg ikke blir gjort så mye foreløpig. Jeg har prøvd å søke etter norske ebøker på fildelingssteder for se hvordan situasjonen er, men finner bare lydbøker. Også tror jeg at storkjøperne av norske bøker ikke er like hissige på fildeling (ennå) som storbrukerne av musikk.

Jeg tror mest på å være i forkant av utviklingen, forsøke å forstå markedet, og å ta kontrollen - slik at bransjen kan sette premissene.

Enig med deg i at god litteratur er litteratur som vekker følelser i en eller annen retning. Engasjerer, begeistrer, får meg til å tenke. Ut av likevekt. En av mine sterkeste leseopplevelser noensinne var Amalie Skrams Forrådt. Jeg ble så irrirtert på hovedpersonen Ory at jeg kastet boken i veggen. Etterpå har jeg tenkt mye på hva som fikk meg til å reagere så sterkt.

Men er det en forskjell på god litteratur og bøker med høy litterær kvalitet? I mitt hode kan enkelte bøker med "dokumentert" høy litteratær kvalitet reflektere høy intelligens, være velskrevne - men tidvis også være litt kjedelige å lese.

Alle vi stakkerer som bare leser må selvfølgelig finne oss i at litteratur er et fag, og at det kan analyseres til døde. Men som enkle boklesere, og bokelskere må vi alltid la våre opplevelser i øyeblikket styre. Viva la revolucion!

Sjelden jeg ler høyt av bøker jeg leser. Men tok meg i å gapskratte mange ganger i løpet av romanen. En befriende leseopplevelse.

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Ja, det er helt genialt! Det er bare å sette piltasten på ordet, så kommer oppslag mot ordliste opp nederst på siden. Har utvidet ordforrådet på engelsk med sikkert 20 ord bare de siste dagene.

En vakker og usigelig trist bok. Kjenner igjen Linda Olssons måte å skrive på fra 'La meg synge deg stille sanger', men syntes nok at denne var enda mer oppslukende. Tankevekkende og vakker fortelling om smerten ved å måtte gi slipp på de du elsker.

Ordet du søkte på finnes ikke i ordboken, står det når jeg søker på «oblivion» i en norsk ordbok

Geir Gulliksen

Oblivion er et av mine favorittord i det engelske språk! Jeg har også søkt etter det i ordbøker, men i engelske sådanne. Tindersticks synger nemlig en sang som heter "My oblivion" - og jeg ville finne ut hva det vakre ordet betydde da jeg ikke klarte å danne meg en egen mening om ordets betydning ut fra konteksten i sangen.

Vel, lite om boken til Gulliksen, mer om et ord han har tatt i bruk i den... Liker utenomhistorier, jeg! Sammenhenger likeså!

Denne boken inneholder noe av det vakreste jeg har lest om det å finne mening i tilværelsen! Sitatet nedenfor har jeg rammet inn og det har hengt på stueveggen min i årevis. Så enkelt og konsist - meningsbærende og uendelig vakkert kan det sies; jeg har til gode å se det bedre gjort noe sted!

Ellers innrømmer jeg å ikke huske noe som helst av resten av boken. Det er lenge siden jeg sist leste i den, kanskje på tide med et gjensyn?

Jeg er medlem av et annet nettsamfunn for bokelskere; Bookcrossing. Som her på bokelskere blir bøker også der diskutert og vurdert. Der er det en uskreven regel om å ikke avsløre handlingen i en bok uten å gjøre oppmerksom på dette først - og på en slik måte at de som ønsker det helt kan unngå å (i verste fall) få ødelagt sin egen leseropplevelse. En velger selv form på denne varslingen, men det gjøres nesten ubetinget i ethvert aktuelt innlegg/enhver aktuell kommentar av hensyn til andres subjektive leseropplevelse.

Har det oppstått slike normer her på bokelskere? Har dette vært diskutert?

Kanskje dette kan være et innspill for en fruktbar meningsutveksling om nettikette i så måte?!

Jeg tar opp dette fordi jeg ser at det gis mer info enn jeg er vant til om bøkene her. Jeg synes ikke automatisk at dette er noe negativt, men kunne godt tenke meg en refleksjon rundt dette.

Har litt angst for proprietære løsninger slik som Kindle er. Du kan bare kjøpe bøker fra Amazon. Bytter du leseplate om et år, får du ikke Kindle-bøkene med deg til neste plate, og de er i realiteten tapt. Jeg mener vi forbrukere har krav på en industristandard. Trekker vi den mest alvorlige konsekvensen av dette, kan det tenkes at en av dine favorittfattere kommer kun til Nook-leseplate, og en annen til Sonys leseplate, mens du selv har Kindle og får ikke lest noen av dem. Med mindre du handler et par leseplater til. Så jeg tar det litt med ro, og lar tiden jobbe for meg.

Jeg har aldri hatt behov for å eie bøker. Jeg er en «boksluker», og i mine yngre dager var jeg på biblioteket hver uke fordi jeg pleide å lese flere bøker i uka!

Så lenge jeg har tilgang til et bibliotek, kjøper jeg ikke bøker - utenom fagbøker og engelskspråklige bøker som jeg ikke finner på biblioteket.

Men, dersom jeg kjøper et lesebrett, vil kjøp av bøker bli enklere enn å dra til biblioteket. Dersom prisen på bøkene er lav, kommer jeg nok til å begynne å kjøpe bøker.

Det er en stund siden jeg første gang hørte om Kindle, og da forsto jeg at det fulgte med en dictionary? Man kunne da klikke på et ord i boka og få det forklart! Slikt vil jo gjøre lesingen av engelskspråklige digitale bøker betraktelig mye lettere enn lesingen av papirutgaven.

Er det noen som har erfaring med dette?

Det er to bøker som har gjort dette med meg. Forbrytelse og straff og Prosessen av Kafka. Forskjellen er at etter Prosessen lurer du på hva du har gjort...

En undervurdert og lite kjent utgivelse. Burde vært grunnlag for en doktoravhandling om hvordan amerikansk populærkultur forholdt seg til sin samtid på 70-tallet.

Forøvrig kan også DU lese albumet her: http://web.archive.org/web/20050117104834/http://www.techknight.com/gallery/ali?page=1

Jeg hadde dette opphenget at jeg absolutt måtte lese ut en bok jeg hadde begynt på, men jeg greide heldigvis å bli kvitt det for mange år siden. For hvorfor bruke tid på bøker man egentlig ikke liker så godt, da blir det bare mindre tid igjen til de man virkelig har lyst til å lese. Og de er det så utrolig mange av at du kanskje ikke greier det i løpet av et helt liv en gang. SÅ legg bort de dårlige bøkene med en gang og start på de gode!