Bokelskere.no

Anthony Beevor er sjeldent et problem for de med historieinteresse, men hans bok om den spanske borgerkrigen blir tunglest. Boken inkluderer taktikker, diskusjoner, kunst, undergrunnen, oppmarsjen til den andre verdenskrig, og en hel del mennesker hvis skjebne en lett ikke kan minnes i dette havet. Skal man lese denne boka må man virkelig gå inn for det for å få oversikt.

Peter Englund, en forfatter som fortjener mer oppmerksomhet. En historiker som er svært lesbar.

"Fortidens landskap" er en bok jeg har lest mange ganger. Enten leser jeg for raskt, eller så er jeg treg i oppfattelsen. Uansett, så er det bøker som gir meg noe nytt, hver gang jeg leser dem... "Fortidens landskap" er en av dem.

Anbefales på det varmeste.

En fantastisk historie, som fikk meg til å snike meg langs veggene når jeg skulle i seng, selv om jeg var klar over at man ikke kan gjemme seg.... Uhyggelig og flott!

Det jeg liker med denne diskusjonen er det stedsspesifikke som dukker opp glimtene av biografiske scener som melder seg i listene her. Pynchen uner en bryllupsreise i Provence. Marquez på Roskilde-festivalen. Deilige minner, som man nesten kan anamme!

Jeg kan bidra med dette om en bok som allerede er en av de store vinnerne på bokelskere.no:

1. september 2008 var første dag under et ukeslangt skriveopphold på hytta nede på Ogna. Denne septemberkvelden leste jeg McCarthys Veien. Jeg ble ferdig litt utpå natten, kanskje ved to-tiden, og jeg kan godt huske at jeg satt foran stearinlysene, som nesten hadde brent ned i løpet av de drøyt 250 leste sidene, at jeg satt der i en av de litt ubekevmme kurvstolene mamma har kjøpt og lyttet til morfars gjøkur som tikket fra veggen like ved vedovnen mens jeg gråt en forferdet gråt over far og sønn som bærer ilden gjennom apokalypsen, far og sønn på helvetesreise letende etter de gode menneskene.

1. The Hotel New Hampshire av John Irving. Ramlet over den i bokhyllen til mamma som snart-sekstenåring. Leste den ut på 24 timer mens jeg satt på rommet mitt i sommerhuset. Den eneste boken i mitt tilfelle som virkelig har levd opp til utrykket "å ikke klare å legge den fra seg". Bokstavelig!

2. Oda! Av Kjetil Bjørnstad. Rasket den med meg på Tanum på Gardermoen rett før avgang til Berlin sommeren 2007. Egentlig er jeg ikke den største fan av biografiske romaner, men denne er så velskrevet at mange av scenene og stemningene ble sittende i meg. Føler igrunn at hele sommeren 2007 ble tilbrakt i Christiania og Hvitsten.

3. Heksene av Roald Dahl. Sommeren jeg fylte syv flytta vi, og jeg fikk mitt første egne rom. Der mura jeg meg inne med Spice Girls og Heksene.

Heisann der Håkon H, det ville også forundre meg noe kolossalt om jeg ikke allerede har dummet meg godt ut her i livet og skal komme til å gjøre det gjentatte ganger i den dunkle framtiden. Skulle jeg gå på en nazi-smell, så ville det jo være å strekke det langt, men hvem vet hva vi mennesker kan finne på. Imidlertid fornemmer jeg en smått hissig tone i innlegget ditt og jeg tenker: Var nå dét nødvendig? Hamsun og du er gode venner, det kan aldri noe rokke ved, og i hvert fall ikke en 37 år gammel forfatter fra Stavanger født i 1972 som definitivt tilhører mindretallet når det gjelder Hamsun-vurderingene her til lands.

Med vennlig hilsen fra Tore Renberg

Verdens vakreste bok! Tolkien var et geni! Glad jeg leste disse før jeg så filmene (som også er fantastiske selvfølgelig, men etter å ha sett hele historien på film så er jeg ikke sikker på om jeg hadde orket å lese bøkene etterpå). Nesten sånn at jeg vurderer å "tvinge" guttene mine til å lese bøkene før de får se filmene etterhvert (litt små enda), slik at de ikke går glipp av denne fantastiske skatten! Eller blir det litt drøyt?

Den italienske renessansen er av de mest strålende epokene i den europeiske kulturhistorien. Boken gir en grunnleggende og utførlig introduksjon til den italienske renessansen Analysene av verkene er glimrende. Flotte bilder som gir en helhetlig inntrykk fra denne epoken.

Et lite utvalg indiske bøker, vanskelig å velge....

En av mine favoritter i Fantasisjangeren. Lett å drømme seg vekk i Pullmans fantastiske språk og fortellinger. Finnes forøvrig en adapsjon av boken i filmens verden. Jean-pierre Jeunet og Marc Caro (Delicatessen, Amelié) lagde et drømmeaktig og surrealistisk eventyr på dette.

Denne får meg til å tro på kjærligheten.

Stuarts contra Tudors har alltid vært noe forvirrende, uten at jeg har brydd meg så mye om det. Men i forbindelse med at jeg trengte å vite hvilken konge som satt i England i 1685, fant jeg denne her. Lettlest og morsom, akkurat sånn som populærvitenskapelig historie skal være.

Noe av det beste jeg har lest om litteratur. Som alt Deleuze har skrevet bør også denne boken kun inntas i små doser over lang tid.

Det eg likar med fantasy er at dei bøkene gjer meg noko eg ikkje kan oppleve sjølv. Denne boka (og trilogien) utfordrar òg verdsbilete mitt og oppfatninga om korleis alt høyrar samen. Parallelle verder kan eg leve med.

Mesterlige tekster som gir oss nye blikk på virkeligheten

At det går an, tenker jeg gang på gang mens jeg leser meg gjennom Marit Eikemos essaysamling «Samtidsruinar». At det går an å skrive så vakkert om noe så hverdagslig som dette, så nydelig om noe så trist.

For det er virkelig triste ting hun skriver om i boka si; hun skriver om den nedlagte smelteovnen i Odda, om det falleferdige hotellet Solfonn, om en plattform som er i ferd med å synke i havet, og om en gammel og ubrukelig hoppbakke – det finnes så uendelig mange samtidsruiner omkring oss. Hus som forfaller skaper tomme rom både rundt oss og inne i oss, når byggverkene går i oppløsning er det som om vi mister noe av vår egen identitet.

I et av essayene skriver hun om det nedlagte asylet i Valen, om overlegen som så på piller og operasjoner som sekundære virkemidler, som prioriterte pasientenes opplevelse av meningsfullhet, men som likevel kom til å bli ansvarlig for så alt for mange lobotomeringer. I dette ufattelige paradokset ligger Eikemos styrke, ingenting er svart eller hvitt i hennes verden, her er ingen forenklinger, det er livet i all sin kompleksitet hun fanger i tekstene sine. Det vakreste partiet i boka handler om kirkegården i Valen, hør bare hva hun skriver om kvinnen som reiser fra Oslo til Valen for å finne sin mors umerkede grav: «Då kvinna kom fram til staden der mor hennar hadde levd og døydd utan henne, fekk ho sett ned ein skikkelig stein til henne. Ei siste og kanskje første helsing frå dotter til mor: Eg gir deg denne steinen.»

Dette er eassys i beste Montaigne-tradisjon, de er subjektive, originale, etiske og estetiske. Forfatteren spiller på rikelig med kulturelle referanser, på musikk, litteratur og bilder, men uten at dette noen gang virker påtatt. Med sin personlige stemme lar Eikemo oss møte vår egen tid – oss selv – på en ny og forunderlig måte.

Fantastisk rørende bok. Utrolig gripende historie. Gråt vel omtrent hele boka.

Så bra! Jeg foretrekker å lese svensk litteratur på originalspråket og har flere bøker som jeg gjerne anbefaler, men som jeg ikke fant i de tilgjengelige søkemotorene. Mvh. Dag :-)

Om alle har mulighet til å redigere, som på wikipedia, så vil det jo bli sånn circa rett. Personlig mener jeg circa er en pris verdt å betale. Om dette bare gjelder bøker som ikke er hentet fra andre databaser da.

En annen ting jeg savner er muligheten til å koble bøker som i realiteten er den samme. Har sett at enkelte bøker, som i realiteten er samme boka, listes forskjellig. Det gir feil statistikker og mindre match mellom folk enn det som i realiteten er tilfelle.

Lettlest og god bok om kulturforståelse, og hvordan enkle konsepter kan forklare vesentlige trekk i et land/kontinents kultur. Ikke skjellsettende, men morro!

Alt du trenger for å loffe rundt i Kambodsja - ihvertfall dersom du ikke er så nøye på innkvarteringen. Det eneste er at det kan være lurt å ikke lese alle de gode rådene som er listet opp; noe av sjarmen er jo å trampe litt i klaveret og le av det etterpå! :-)