Bokelskere.no

Først lånte jeg boken, så leverte jeg boken uten å lese den. Så kjøpte jeg boken, men la den i bokhyllen. Så først etter tre år leste jeg boken. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det før. Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest.

Ove er ganske så irriterende i starten, men leseren smelter i likhet med hans harde ytre. Jeg liker Ove, Jeg liker nabolaget han bor i, Jeg liker den fordømte katten, og jeg elsker boken. Boken fikk meg til å le og bare noen sider etter fikk den meg til å gråte. Jeg gleder meg til å lese mer av forfatteren.

Verdensmestrene er en kjempe bra bok som jeg anbefaler for alle aldere. Den er lærerik og morsom. Henrik Langeland skiver meget godt og varier språk. Det er fire gutter som blir presset hardt på langeren og er noen skikkelige pøbelunger. De vokser opp sammen i et radikalt nabolag det nye strømninger skaper konflikt mellom generasjonene.

"Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting er en fantastisk bok!
Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut Lars Saabye Christensen, John Irving, Jan Kjærstad og Haruki Murakami

Vi liker mykje av det samme, ser eg. Så då vil eg anbefale deg serien True Detective! Knallgod krim (trass i at han er amerikansk ;-)) Og den britiske serien Broadchurch :)

Har lest alt Skagen skrev fra 1973 til ca. 2000. De fire første i serien om Morten Martens er klart de beste: "Victor! Victor!" (1981), "Fritt fall" (1983), "Tigertimen" (1984) og "Døden i Capelulo" (1986) (ifølge min hukommelse, har ikke tid til å google nå). Morsomt å se at den gamle krim-mesteren fortsatt begeistrer! Jeg så Skagen gå rundt i levende live på jernbanestasjonen i Trondheim ca. 1993, og ble helt starstruck

Genialt! Du verden så mye innhold i en eneste bok! I begynnelsen hendte det ar jeg mistet tråden. Boka forlot med jevne mellomrom hovedhistorien og gled over i det jeg oppfattet som digresjoner som gjerne var lange og omstendelige. Etter hvert viste det seg at disse omveiene i høyeste grad hadde noe med hovedhistorien å gjøre. Egentlig var de brikker som hadde sin plass i det store bildet.
Vi kan si at boka har tp hovedpersoner. Det er helten, en FBI-agent med dekknavnet Pilegrimen, og det er skurken som er en muslimsk terrorist, kalt Saraseneren. Denne siste opplevde som gutt i Saudi-Arabia at faren hans som hadde kritisert kongehuset i landet, ble arrestert og deretter halshugget for åpen scene. Skammen som nå hvilte over familien, tvang dem til å flytte til Bahrain. Her legger moren til seg vestlige vaner, noe som faller sønnen tungt for brystet, Gutten blir elev på en ortodoks, muslimsk skole og lærer seg å hate alt det vestlige, særlig alt som er forbundet med USA. Han skaffer seg legeutdannelse, gifter seg og paret får en sønn. Sammen med sin kone jobber han for de palestinske flyktningene i Gaza. Men så skjer det at kona omkommer da bilen hun sitter i, blir truffet av en israelsk rakett. Heretter jobber han med å sette ut i livet sin store plan. Alene vil han sette USA totalt ut av spill med et grep som vil utrydde storparten av befolkningen. Hans plan er å påføre det amerikanske folket den svært smittsomme sykdommen, kopper. Nå har det seg slik at befolkningen er blitt vaksinert mot kopper. Derfor må han fabrikkere et koppervirus som er resistent mot vaksinen. Det blir viktig å få slått fast at stoffet hans virker etter sin hensikt. Han prøver det ut på vestlige hjelpearbeidere som er kidnappet og holdt fanget på et øde sted. Men vestlige soldater som leter etter fangene, får peilet ham inn mens han er i ferd med å tilintetgjøre likene. Soldatene kommer og det er bare med nød og neppe at saraseneren klarer å unnslippe. Han jobber videre alene med prosjektet gjennom flere år, men er telefonsamtale som han har med sin søster som ble formidlet fra en telefonkiosk et sted i Tyrkia, ble snappet opp av FBI som straks fatter mistanke. De setter på saken sin beste agent, altså Pilegrimen. Hans oppgave blir først og fremst å reise til den tyrkiske byen Bodrum og der spore opp telefonkiosken som det var ringt fra. For ikke å vekke mistanke, blir det viktig med en dekkoperasjon. En styrtrik amerikaner har nylig forulykket under mystiske omstendigheter i nærheten av Bodrum. At amerikanske myndigheter vil undersøke forholdene rundt dødsfallet, er en plausibel grunn for oppholdet hans i den tyrkiske byen. Politiet her konkluderer med at det dreier seg om en ulykke, noe Pilegrimen ikke klarer å si seg enig i. Gjennom bl.a. omfattende analyser av to speil, foretatt av Uffizimuseets verksted i Firenze, finner man ut at også en annen person må ha vært til stede da den såkalte ulykken inntraff. Politiinspektøren som har ansvaret for etterforskningen i Bodrum, er en kvinne, Leyla Cumali. Hun har et barn som hun tydeligvis er svært knyttet til, en gutt på 6 år som har Downs syndrom. Samtidig som pilegrimen samarbeider med henne, prøver han altså å finne den angjeldende telefonkiosken. Det er ikke lett, men til slutt oppdager han ikke bare kiosken, men også at damen (altså terroristens søster) er ingen ringere enn Leyla Cumali. FBI begynner å grave i fortiden hennes og finner ut at hun egentlig kommer fra Saudi-Arabia. Der hadde hun familienavnet ”al-Nassouri”. Dermed kan man rulle opp familiehistorien. Gjennom DNA-prøver finner de ut at gutten ikke er hennes, men derimot brorens. Nå har de fått tak i noe som kan være terroristens akilleshæl. Skal de få tak i ham, må de først ramme søsteren og sønnen. Nå trenger Pilegrimen hjelp. Ben Bradley som var en stor helt under redningsaksjonen i tvillingtårnene den 11. september, ankommer Bodrum for å assistere.
Nå begynner det virkelig å haste for i mellomtiden har terroristen reit til Tyskland der han angivelig skal delta på en legekongress i Frankfurt. Men i virkeligheten reiser han videre til Karlsruhe.Her får han jobb som nattevakt på en medisinfabrikk. I nattens mulm og mørke erstatter han innholdet i en forsendelse til USA med sitt egenproduserte virusfabrikat. Han arbeider omhyggelig slik at det skal bli umulig å avsløre at etikettene er falske.
Pilegrimen avtaler å dra på picknick sammen med Leyla og gutten. Han blir tatt med til ”den sunkne byen”, et romersk amfiteater skjult inne i fjellet. Men her dukker også Leylas bror, terroristen, opp med sine menn De setter Pilegrimen ut av spill, men da ringer telefonen. Det er Ben Bradley som har gått med på å utføre et avskyelig skuespill. Med våpen i handa plasserer han gutten oppe på skuldrene til den gamle barnepiken. En renneløkke, festet til taket, ligger rundt guttens hals. Når Bradley skyter barnepiken, vil knærne hennes knekke sammen og tauet vil strammes og kvele gutten. Synet av dette er det eneste som kan stoppe terroristen. Han gir fra seg opplysningene om forsendelsen som nå går videre ikke bare til FBI, men til selveste den amerikanske presidenten. USA er reddet!
Det jeg her har forsøkt å gjengi er bare hovedhistorien i boka. Inne i den befinner det seg som sagt mange små historier. F. eks. den om kvinnen Ingrid Kohl. Hun har tilranet seg identiteten til en av de omkomne fra New Trade Center. Ingrid møter en annen kvinne. De blir elskere. Denne kvinne er gift med Dodge – amerikaneren som omkom i Tyrkia. Det var Ingrid som dyttet ham ut for et stup. Enken arver en masse penger etter den rike ektemannen. Hun gifter seg så med Ingrid, men dør kort tid etter bryllupet. På nytt har Ingrid vært på ferde og sitter til slutt igjen med hele formuen.
I tillegg til all oppfinnsomheten i boka er det grundige og detaljerte skildringer av mangt og meget. Handlingen hopper fra land til land, Saudi-Arabia, Afghanistan, Libanon, Syria, Gaza, Bahrain, Tyrkia, i tillegg til Tyskland og USA. Vi har her å gjøre med en forfatter med store bakgrunnskunnskaper. Kanskje var dette en grunn til at jeg falt pladask for denne boka. Normalt styrer jeg unna amerikanske krimromaner, særlig hvis de handler om spioner og har et heller hardkokt innhold, med tydelige helte-/skurke-roller.

Småspennende, men ikke noe som skiller seg ut ...

Ny etterforsker på banen i krimverdenen ...

Forsvunnet maleri
Hils på Bogart Bull. Han har sin egen personlige tragedie, men likevel klarer han å møte opp på jobb og gjøre det han skal. Han er Kripos - etterforsker. Den sorgtunge etterforskeren får et oppdrag å dra til Frankrike for å nøste opp en drapssak og samarbeider med franske Jean Moulin. Det viser seg at en nordmann ved navn Axel Krogh (fiksjonens svar på Petter Stordalen), en eiendomskonge som selv bor i en villa verdt flere millioner og som inneholder malerier så og si overalt. Bull drar dit fordi Axel Krogh er funnet drept i sitt eget hjem og de oppdager at ett eneste maleri er borte. Et maleri som er signert med et mystisk syvtall. Hvorfor ble det stjålet mens alle de andre henger i fred?

Øistein Borge har tidligere gitt ut bøker for ungdom, og nå debuterer han for det voksne publikum. Boka gir et godt førsteinntrykk, men den er ikke perfekt. Utgangspunktet er bra og engasjerende, men det er hverken originalt eller et vendepunkt i krimsjangeren. Forfatteren balanserer oversiktelig og flytende mellom fortid og nåtid, han skal ha skryt for det. Det er bare det at ikke alle partiene som var like interessante å lese om. Karakterene er stereotypiske. La oss nevne Bull som en av mange etterforskere i krimbøkenes verden synes synd på seg selv og innhentes av fortidens demoner. Hvor mange ganger har vi ikke lest dette før? Andre karakterer hadde også sine stereotypiske sider, men trenger ikke å gå innpå det fordi det blir for avslørende.

Fortid mer spennende enn nåtid
De partiene som falt mest i smak var fra Munchs og Matisse sin epoke og prøve å forestille seg hva slags personer de var og hvordan det var på den tiden. Var kunstere som levde for lenge siden så mystiske som vi vil ha det til? Og hva slags personer var de? Man blir mer nysgjerrig på dem og den tiden de levde i mens man leser og vil på en måte vite mer i etterkant.

Boka består av mange delhistorier, historien om kunstnerne Edvard Munch og Henri Matisse, motstandsbevegelsens kamp mot nazister, fortid og nåtid. Har alt dette noe til felles eller er alt sammen bare villspor?

Ofte leser man krim som er mye av det samme, og det gjelder også Den syvende demonen. Den knekker ikke ny kode i krimsjangeren, men det gjør ikke noe. Av og til er det greit å ikke forlange for mye og bare lese en bok man lar seg underholde av. Det er helt greit det også. Den er over gjenomsnittet god, men hvor er nerven? Boka manglet nerver og som kryper under huden. En god bok, men ingen bok som hjemsøker en lenge etterpå.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Helt fantastisk bra! Klarte ikke legge ifra meg boka.

Hadde jeg kunnet flytte inn i en bok hadde jeg definitivt valgt denne.

Ny favoritt forfatter! Jeg fatter ikke at ingen har anbefalt Skagen til meg før, han likte jeg veldig godt. Kjekt å lese krim som er skrevet på en anderledes måte. Jeg ble fanget i historien og klarte ikke å legge boken fra meg. Det er stilig at forfatteren klarer å skrive på denne måten, uvant og spennende! Det kommer tydelig frem i boken at hvert minste valg man tar får ringvirkninger enten de er store eller små.

Beste boken av alle!!!

For en herlig bok! Lo og gråt omhverandre fra begynnelse til slutt! Så mye at mannen min, som leser Clive Cussler når han skal lese bøker, ser seg nødt til å lese boka for å se hva alle latterkulene og tårene kommer av :)

dette var en anderledes krim EGENTLIG var den ikke så spennende, men det var den like vel, for vi fulgte tankene, motivene og logikken til alle personene i hele prosessen, og det var både befriende og kjempespennende .Vi fikk hint undervegs som jeg skjønte etterhvert så nysgjerrigheten var der hele tiden og særlig på slutten da prosessen tok nye veger. Gøy!!!

Den pensjonerte kirurgen Fredrik, bor alene på en øy i den svenske skjærgården. På vinteren isbader han hver morgen. En dag står en kvinne med rullator ute på isen. Det er Harriet som han forlot og svek for tre tiår siden. Harriet krever at Fredrik innfrir løftet han ga henne den gang.

Det blir en uforglemmelig reise for dødssyke Harriet og einstøingen Fredrik, og for Fredrik står den ene overraskelsen etter den andre i kø. Reisen og møtet med Harriet skal forandre livet hans for alltid.

Spennende krimdebut fra forfatteren av Nino Glass serien. Anbefales!

Makaber story, likandes hovedperson
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)

Uventet ekspedisjon ...

Martin er Audis reklamemann. Han er egentlig eventyrer, og Audi hyrer ham til å reklamere for dem i ekstreme situasjoner. Selv er han desperat etter en ny ekspedisjon for det er en stund siden sist. Fra spøk til virkelighet kommer denne utfordringen; at han skal komme seg opp til toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, til tross for at han er ingen erfaren klatrer, men han får heller ingen valg. Han blir med på ekspedisjonen med beryktede Sir Richard Lawrence og noen andre som består av svært forskjellige personligheter, og som har hvert sitt motiv for å nå toppen. Utfordringer står i kø, både når det gjelder vær, rasfare og høyde, men også hvordan man forholder seg til hverandre og sherpaene. Vil de klare å komme seg til topps, eller blir det bare forhindringer?

En thriller som faktisk er spennende
Det er ikke mange thrillere som er så spennende som de skal ha det til. Fra denne kanten leses det mye skrekk og thrillere, men det er sjeldent at noe gir inntrykk eller engasjerer. Det skjer bare noen få ganger, men Everest er en av de få gode thrillerne som er både troverdig og som holder på interessen hele veien. Denne leseren har det dessverre lett for å kjede seg, Det er ikke alle bøker som holder på interessen, til tross for at ingen bøker blir avbrutt, så denne boka føltes for en gangs skyld ikke ut som tvangslesing fordi lesingen gikk av seg selv uten at det føltes ut som om man måtte lide seg gjennom det. Det er sjeldent fordi det er ofte vanskelig å finne bøker som man blir dratt inn i.

Forfatter Odd Harald Hauge har selv vært på Mount Everest og det var i 2007. Han kom seg ikke på toppen fordi han og de andre som var med måtte snu på grunn av at værendringer kunne oppstå, og de måtte snu for sikkerhets skyld. og de måtte også komme seg ned i god tid. Til tross for at han ikke nådde toppen, kom han seg langt opp og hans erfaring vises godt i denne thrilleren. Man vet godt om forholdene til vær, rasfare og hvordan man takler høyde eller ikke fra før, men det er ofte lett å ikke tenke på at det må klatres i små etapper, det kreves mye samarbeid, prøve å ha med seg kun det viktigste og være i god form.

Å sprenge grenser
Ofte er det fascinerende å tenke på hva som gjør at folk vil for alt i verden bestige Mount Everest. Er det for å overvinne frykten? Gjør de det for å bevise noe for seg selv eller andre? Er det for å få et navn og bli kjent for noe stort? Hva er greia? Det er veldig fascinerende både når man leser om Mount Everest og når man ser filmer og dokumentarer om det. Det er spennende at folk velger å gå litt lenger enn andre samme hva motivet er. De gjør alt for å overgå seg selv. Det er både inspirerende og gåtefullt på en gang.

Det er ikke bare omgivelsene som vekker interesse i boka, men det er også karakterene. De er spennende hver for seg på hver sin måte, og vi blir godt kjent med dem alle på godt og vondt. De har sine småkrangler og blir man noen gang godt nok kjent med noen? Karakterene som var mest givende å lese om var Sir Richard, Martin og Mark. Den ene dagen er de "perlevenner" og neste dag tåler de nesten ikke trynet på hverandre. Det er ikke alltid godt å vite hvor de har hverandre hen, noe som også er meningen. Det er en fin kontrast mellom samholdet og omgivelsene. Ikke alt er helt til å stole på.

Everest er en troverdig thriller om frykt, selvransakelse, mistillit og prøve å gjøre de rette valgene. Boka er full av atmosfære, består av levende karakterer og miljøbeskrivelsene er så gode at det føles ut som om man er der selv. En kald og ubehagelig thriller som er litt utenom det vanlige.

Utrolig spennende krim

Den syvende demonen er en vaskeekte krim. Du har det merkelige mordet, etterforskeren med mentale sår og mistenkte i bøtter og spann. For meg var denne boken helt grei. Jeg har lest verre krimbøker, men også bedre, og jeg syntes denne var gjennomsnittlig. Likevel er dette en bok som godt kan leses ved hytteveggen på påskefjellet. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Den syvende demonen

Utdrag fra bloggen min:
Og når deltakerne kommer opp i "dødens sone", der menneskekroppen egentlig ikke skal kunne fungere, der oppe hvor bare jetflyene holder til, da briljerer forfatteren. Fra en noe søvndyssende første halvdel blir jeg rammet av akutt åndenød i et svimlende inferno.