Bokelskere.no

Blackmetalbandet WWW har hatt nok en konsert i Oslo Spektrum, og vokalisten Wotan våkner med tidenes bakrus på The Thief. Han husker ingenting fra kvelden før, og blir derfor rimelig sjokkert da han oppdager at det ligger en død jente i senga ved siden av ham.
Datteren til Tom og Cathrine var på den samme konserten, men kom ikke hjem. Hun er bare 16 år.
En desperat jakt starter og det hele kulminerer i et rått gisseldrama i Røros kirke.

Nok en spennende bok med et annerledes plot om Tom Hartmann.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
"Og igjen overbeviser Lapidus. Det er så gnistrende godt skrevet. Han briljerer i sine skift mellom pappaguttene som fester på Stureplan og de tunge kriminelle. Spenningen er på topp hele tiden, og den har så mange lag denne spenningen, at du blir stadig overrasket."
Hele omtalen finner du her. Mye mer om bøker på bloggen min Bjørnebok.

Ofte er jeg litt skeptisk til å lese bøker som "alle andre" har lest, men "Svøm med dem som drukner" fortjener virkelig all den gode omtalen den har fått, og jeg skjønner virkelig at dette ble en best selger! Dette er en utrolig fascinerende roman, og språket er så godt at jeg, som andre her inne også har sagt, noen ganger må stoppe opp å lese et avsnitt om igjen. Historien er god, og jeg har store problemer med å legge fra meg boka. Har fortsatt noen få sider igjen å kose meg med, men dette blir helt klart en sekser fra meg!

SPENNENDE- og den ender ved ikke å ende-- så det må komme flere .Skynd deg å skrive Gard Sveen! Litt rotete-- men du verden 515 sider skikkelig politikrim

puh det har vært en "slitsom" søndag Jeg startet å lese i morges og nå er jeg ferdig.Spennende, -til tider ulidelig spennende, mange elementer og litt samfunnssatire- om enn ikke av det ironiske slaget- helter og skurker av reneste sort .Forutsigbar , men skrevet slik at jeg bare nøt sidene Plottet er tegnet flott, særlig når vi kommer til alt på Røros.

Det er nå det gjelder; Henning skal endelig få svarene på hva som skjedde den kvelden Jonas døde. Reisen mot sannheten viser seg igjen som kronglete, farlig, dødelig og smertefull for flere enn Juul. Og når alt håp er ute - hvem er da igjen for å redde den uredde journalisten?

En verdig og spennende avslutning på historien om Henning Juul.

Her er min anmeldelse av Uglen (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Banesår (ekstern lenke)

Ja, tankene mine går til optifobi: Redselen for å åpne øynene.

Du sier med andre ord at du ikke tror på historiene til Anne Sofia Hermansen, Marie Hvidt, JoJo Joy og flere andre, som måtte flytte fra Nørrebro på grunn av uholdbare, sjikanerende opplevelser, Dan Ritto som ikke orket å bli boende i indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus, - og dessuten Michael Hartmann som ikke ble boende på Grønland i Oslo?

Når det gjelder Oslo, så har vi lenge hatt flere problemområder der også. Kan nevne en nokså nyutgitt bok om emnet: Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet av Halvor Fosli.

De "politisk korrekte" og de med den "gode vilje" tror ikke på slike historier. Det er på tide at folk flest drar opp øyelokkene litt og ser på hva som skjer ,også her i Norge..

Et lite ferskt eksempel fra Danmark som har med islam og integrering å gjøre Hege Storhaug nevner blant annet Danmark i boka si, - om hvordan det kan være i et område man vel kan kalle et slags shariaområde, eller muligens er det i hvert fall på vei til å bli det:
Før var hun politisk korrekt. Så flyttede hun til Nørrebro – nu er hun kommet på andre tanker
Anne Sofia Hermansen flyttede på et tidspunkt til Nørrebro i København sammen med sin søn. På Nørrebro bor der mange med indvandrerbaggrund. Men hvis der var problemer, så var de nemt klaret, mente Anne Sofia Hermansen.

Det ændrede sig. På Nørrebro fik en en række oplevelser, som betød, at hun ændrede syn og i sommers flyttede væk fra bydelen. Det har hun skrevet en kommentar om i Berlingske (3.1)

“Før jeg flyttede til Nørrebro, troede jeg på, at dårlig integration kunne fikses med social inklusion og en pænere tone i debatten. Det gør jeg ikke længere”, skriver Anne Sofia Hermansen.

Andre kan have andre oplevelser. Og mine vurderinger er ikke baseret på statistik, men på de erfaringer jeg har gjort mig, skriver hun.

Den første oplevelse fik hun, da det blev sommer. Hun tog sin søn og to bonusdøtre med ned på den lokale legeplads.

“Det var varmt, og de hentede vand fra hanen for at anlægge en sø, som de stak deres bare fødder ned i. Snart begyndte to drenge på ca. otte og ti år at obstruere legen, og jeg greb selvfølgelig ind. Hvor er jeres forældre, spurgte jeg. De grinede. Kort efter var drengene på legestativet, hvor de morede sig med at skubbe de andre børn ned. Jeg gik hen til dem og sagde, at de skulle opføre sig ordentligt, og at jeg holdt øje med dem. Det havde en effekt, desværre kun kortvarig, for snart stod de og spyttede på rutschebanen, så børnene kunne flyve lige ned i deres spyt og snot. Lækkert. Flere af de andre forældre tog deres børn og forlod legepladsen, og jeg overvejede et øjeblik det samme. Men jeg gad ærligt talt ikke blive bøllet ud af to mindreårige.”

“Det endte dog med, at vi gik. Ikke fordi mine børn var trætte af at lege, men fordi en af drengene fiskede sin iPhone op af lommen, talte ind i den på arabisk og signalerede til mig, at min hals ville blive skåret over. Forestillingen om, at en ældre bror skulle komme sine uopdragne brødre til undsætning var ikke noget, jeg havde lyst til at løbe an på. Så vi gik. Legepladsen var næsten tom, kun de to drenge var tilbage.”

Og så gik det tilsyneladende slag i slag:

Hendes søn blev stoppet på gaden af en flok drenge, der ville have hans mobiltelefon. Den fik de. Men da det var en gammel model, smed de den på jorden og sagde “noget uforståeligt”, inden de gik videre til næste offer.

“Vores bil fik dækkene skåret op. Cykler blev stjålet. Vi havde indbrud en aften, hvor vi sov med åben altandør – tyvene klatrede op til første sal og stjal mobiler, computere, iPads, mens vi lå og sov. Heldigt, at ingen vågnede, særligt børnene.”

Det ville Anne Sofia Hermansen ikke leve med. Hun flyttede fra Nørrebro:

“Farvel bydel med mere kriminalitet end i resten af København. Farvel skoledistrikt, hvor absurd mange drenge går ud af skolen som funktionelle analfabeter og videre ud til – hvad? Hvor der ikke kun er bander, men også børnebander.”

I dag tror Anne Sofia Hermansen ikke længere, at integration kan løses med social inklusion og en pæn tone i debatten.

Nu går hun ind for en tvangfordeling af tosprogede elever og økonomiske sanktioner overfor de forældre som lader deres børn skulke og drive rundt i gaderne.

annesophia.blogs.berlingske.dk/2016/01/03/farvel-norrebro

Det er gået andre på samme måde
Der er flere andre, der har oplevet samme forløb.

Fuld af velvilje og de rigtige meninger er de flyttet til et indvandrertæt område. Men virkeligheden har ofte været for stærk. De har ændret holdning og er flyttet igen.

Det er ikke kun i Danmark. Et eksempel er Michael Hartmann. Han berettede for nogle år siden, hvordan han glædede sig til at flytte ind i indvandrerghettoen Grønland i Oslo i Norge. Men han blev hurtigt desillusioneret. Han blev forfulgt fordi han var bøsse, og han fik konstant at vide at han skulle forsvinde. (Aftenposten 2.3.2010)
Igennem årene har der været flere beretninger fra Nørrebro.

Allerede i 2009 beskrev den studerende Marie Hvidt sine oplevelser ligeledes i Berlingske Tidende (29.11) Hun var træt af at blive kaldt “din fucking luder” og “din danske møgso”. Hun var rasende over hele tiden at blive forulempet, og at det blev gjort til et tema, at hun var kvinde og dansk.

Mjølnerparken på Nørrebro forsøgte for nogle år siden at få flere danskere til at flytte ind. De fik en lav husleje, men de fleste flyttede igen. Nogle af dem fortalte hvorfor til TV2 Lorry. To unge studerende oplevede at blive udsat for chikane og kriminalitet.

JoJo Joy er selv fra Libanon. Men hun er også blevet groft chikaneret på Nørrebro fordi hun var kvinde og kristen. Hun gav også op.

nogle-muslimer-kalder-mig-fucking-luder-fordi-jeg-er;kristen-og-klaedt-som-andre-unge-danske-kvinder

Der er også lignende beretninger fra andre områder med mange indvandrere. Dan Ritto flyttede for nogle år siden ind i den store indvandrertætte bebyggelse Gjellerup i Aarhus. Men han flyttede igen.

Han var radikal politikere, da han flyttede ind. Det er han ikke længere. Han fortalte hvorfor til Den Korte Avis:

han-var-radikal-politiker-og-flyttede-til-en-ghetto-nu-er-han-ikke-radikal-laengere

Det handler ikke kun om en effektiv integration. Det handler om, at det er områder hvor andelen af indvandrere er alt for høj.

Læren er at tilstrømningen på landsplan skal bremses. ellers vil det gå mange flere som det gik anne Sofia Hermansen.

Puh! Romjulskrimmen i 2015 er vel overstått!
Cecilie, datteren til Tom Hartmann og Cathrine Price forsvinner sporløst etter en blackmetal-konsert i Oslo Spektrum.
Men forsvinningen har forbindelse til noe som er mye mer dramatisk. En person fra fortida i blackmetal-miljøet har dukket opp, og det er denne personen som er "oppfinneren" av alle de grusomme detaljene i denne boka. Jeg vrir meg litt i pine når slike bestialske handlinger og fæle torturmetoder blir beskrevet ned i de aller minste detaljer. Må undre meg litt over hvor forfatteren Øystein Wiik får alle de ubehagelige og pinefulle ideene sine fra ...
Men spenningen holdt seg jo, selv om jeg hele tida hadde en liten anelse om hvordan det hele ville gå til slutt, selvsagt. :)

Hege Storhaug la vekt på at hun skulle skrive ei lettlest bok som skulle være grei å lese for "vanlige folk". Det skulle være lett å fatte sammenhengene om hva som skjer og er i ferd med å skje i Europa.
Man kan dessuten få mye mer ut av boka ved å studere alle de forskjellige kildehenvisningene hun har på nesten hver eneste bokside.
Masse informasjon finnes i all den dokumentasjonen hun henviser til.
Ja, jeg er enig, boka hennes er viktig, antagelig den viktigste boka som ble utgitt i 2015.

Om alle boklesere nøyde seg med å lese bare baksida på hver eneste bok som blir utgitt, da hadde vi virkelig rukket å lese mange bøker hvert eneste år, gitt.

Jeg henviser til et innlegg i Morgenbladet, publisert på julaften i år, skrevet av Kjetil Rolness, der han blant annet sier dette:
"Stopp litt og la denne logikken synke: En kvinne som «brenner for demokrati og likestilling» og advarer mot en åpenbar samfunnsfiende, blir selv fremstilt som samfunnsfiende. Mens skjeggete mørkemenn som ønsker kjønnsapartheid og dødstraff for homofile, ansees som samfunnets gode allierte i kampen mot terrorisme."
Og dette:
"Du kan fortie en «ytterliggående» debattant, men ikke en bestselger og snakkis."

Å starte en diskusjon om ei bok på grunnlaget om IKKE å lese boka, blir et temmelig syltynt grunnlag, etter min mening.
Det minste man bør gjøre før man diskuterer ei bok, er da i hvert fall å lese den først.
Da først har man et grunnlag å diskutere ut fra.
Jeg undrer meg litt over all denne negative forhåndsdømmingen av ei bok blant opplyste, intelligente og lesende bokelskere.

Å snu litt på tankeskjemaet, kan være nyttig øvelse.
For å se om det like villig lar seg bruke til å fyre opp
emosjoner i ganske annen retning.
For da var det vel lurere om vi byttet skjema.

Må vi være omhyggelige med tankemønstre, med hvordan
de listig leker med våre sinn -
mens vi føler at vi tenker ?

Er vi utplassert i en listig verden?

(3.) Krever du av alle journalister og nyhetsarbeidere
som finner noen forhold kritikkverdige,
at de må holde nebb inntil de har ferdig utarbeidet
fagmessige 'konkrete tiltak' som det er grunn til å tro
vil bedre situasjonen de har vært så freidige å beskrive ?
Eller gjelder dette bare fru Storhaug ?

Mer konkret, når oppgaven i enkelhet er 'fred i verden' -
jeg synes ikke den diabolske krigsmakt IS, som Hege er imot,
ligger an til å klare oppgaven bedre enn henne.

Forøvrig så har vi en mega-organisasjon som kaller seg FN,
Forbente Nasjoner - nær 100 år gammel inkl. forgjengere,
med et ukjent milliardbudsjett og rikelig adgang til å hyre inn
så mange fredsfilosofer og vismenn de skulle føle for.
Har de foreslått konkrete tiltak som du kan bruke, overfor IS ?
Du vil ikke heller omrute din indignasjon imot verdens vismenn,
har de vært konkrete og initiativrike nok i denne enkle saken?
Hvem innehar plausibel teori for 'Verdensfred 3.16' ?
Det er jo på en viss måte IS' prosjekt. En måte jeg ikke liker.

(2.) Legger du til last alle som ytrer en mening du ikke deler, at de vil
"trekke til seg en del andre sympatisører" som sikkert er enda verre,
og dermed opptrer de uansvarlig -- burde de bare styre trikken sin, og
ellers holde munn?
Der har du et nytt argument til det stakkars trollvesenet under brua,
som måtte frykte den ene stribukken verre enn den forrige.

(1.) Er din kritikk av fru Storhaug nyansert nok, så hun vil kunne oppfatte
den som et fredsskapende og konkret diplomatisk utspill ?

Vil du gjerne dokumentere at alle som følger samfunnsdebatt med en
våkenhet du kan godkjenne, også støtter naivisme og snillisme, samt
avholder seg fra å kritisere snille naive politikere ?
Hvilke statsfilosofiske tenkere støtter du deg på, i at de ukyndige må
slutte å være kritiske til politikerne? Har vi hørt dem si det samme
gang på gang?
Hva må vi ikke frykte dersom din nyanseringsevne får vind i seilene --
tenk om vi ser for oss utstrakt vold og brann mot unyanserte bloggere
som ikke følger helt med i kampen mot hets og vold, og så blir det
sikkert dårligere integrering og omskolering av meningsforbrytere
som ikke er nyanserte nok. Har vi en legitim nok oppfatning der,
uten å ha fulgt ordentlig med i debatten din?
Til lykke med fredstankene..

Hva mener du med at "de fleste vet vel hva Hege Storhaug står for"?
Det jeg gjorde var å skrive en liten bokomtale, samt å skrive en del sitater fra boka. Deretter har flere bokelskere her på forumet kritisert boka og forfatteren, UTEN å ha lest boka (og tydeligvis uten å bry seg om å ville lese boka i det hele tatt).

Å forhåndsdømme ei bok uten å lese den er i grunnen temmelig arrogant, vil jeg si.

Nei, selvsagt er det slik at de aller fleste er hyggelige mennesker.
Det kan vi jo fortsette å si til alle de som hittil er mer eller mindre direkte berørt og traumatisert av en av de mange terroraksjonene som de ekstreme islamistene har igangsatt og utført overalt i verden til nå.
Alle burde jo egentlig ta seg en tur til shariaområdene og se hvordan det er der med egne øyne. Når det gjelder området i Marseille, så lever de visst der for en stor del av narkotikatrafikk. Om de noen gang har vært interessert i å integreres i det franske samfunnet, ja si det, du ...
Frankrike har mistet kontrollen både der og flere andre steder. Sikkert er det iallfall at det der finnes mange jenter og kvinner som ikke har noen spesielt gode liv.
Og når det gjelder jødene i Europa, så føler de seg så utrygge nå, at de mange steder har politibeskyttelse fordi de er truet av hatefulle islamister. Mange jøder flykter nå over til USA. De føler seg rett og slett ikke trygge i Europa lenger.
Igjen vil jeg anbefale å lese boka Islam - den 11.landeplage, for å få en riktig oppfatning av hva Hege Storhaug skriver om.