Bokelskere.no

Nok en velskrevet bok om troverdige Wisting fra Jørn Lier Horst. Men denne gangen var handlingen etter min mening altfor forutsigbar, og boken er til tider faktisk ganske kjedelig. Den blir aldri skikkelig spennende.

Eg ser at tredje bind i historia om Ingrid frå Barrøy har kome, og eg merkar meg at omslaget har fått raud farge. Bind 1 var blått og bind 2 var kvitt.

Tankane gjeng til Krzysztof Kieślowski og trefargefilmtrilogien hans Blå, Hvit og Rød, og der kvar av fargane assosierast med mottoa frå den franske revolusjonen; blå - fridom, kvit - likskap, raud - brorskap.

Det er vanskeleg å sjå nokon parallellar mellom handlingane i Jacobsen sine bøker vs i Kieślowski sine filmar (seier eg som berre har lest den første av bøkene, men eg har lest omtale av dei to andre ...). Men kan det tenkast at Jacobsen på annan måte har hatt dei franske revolusjonsideala i tankane? Eller er det fargane i det norske flagget han vil vise til? Eg trur uansett ikkje at fargevalet er tilfeldig.

Jeg er helt enig med deg Hilda. Boka var bra den, et imponerende stykke arbeid av Bjørnstad, og godt språk. Men nesten litt for detaljert, og ble litt langdryg.

Noe av det mest kjedeligste jeg har lest på lenge. Bortkastet tid og penger.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og synes du Harry Hole kan være ute å kjøre innimellom i bøkene til Jo Nesbø, vel, han blir for en speidergutt å regne i forhold til denne Axel Steen.
Han røyker hasj, snorter kokain og drikker store mengder rein vodka, skylt ned med danske bajere, alt for å holde nervene i sjakk. Mens han prøver å være en slags far for den syvårige Emma, hans og Cecilies datter. Jobben er han bare så vidt innom uten å utrette noe som helst.
Før dette takraset av en sak detter ned i hodet på ham.

Helt enig! Mange er opptatt av språk, og språk er viktig i bøker, men i en krimroman mener jeg bestemt plottet er det viktigste. Og få matcher Tom Kristensen når det gjelder å komponere plot. Da tilgir jeg lett et flatere språk, noe jeg selv forøvrig ikke mener Tom har.

Her er min omtale av Terje Bjørangers debutroman. Linken fører til min bokblogg.

Borge debuterer med en svært spennende kriminalroman

Nytt hyggelig bekjentskap Litt ny vinkling på politiromaner, men bare litt!!

Syntes boka begynte lovende,men så gikk det bare nedover. Og siden det finnes så utrolig mye bra litteratur der ute, og jeg har hyllene fulle av bøker jeg gleder med til å sluke, så prioriterer jeg ikke å lese resten av disse bøkene! (Samtidig kjenner jeg at jeg får dårlig samvittighet når jeg gir bøker dårlig kritikk.... hehe! Tenk om forfatteren skulle lese det og "bli lei seg", liksom.. Jeg får faktisk oppriktig dårlig samvittighet når jeg avbryter en bok, og gjør det dermed ytterst sjeldent. Det er først nå det siste året at jeg har "klart" å legge fra meg bøker som jeg ikke koser meg med. Heldigvis blir det færre og færre av dem, tror jeg har blitt flinkere til å velge bøker som passer meg :-) )

Kom litt over halvveis i denne før jeg la den bort. Jeg prøvde lenge, han sånn ca med men merket at jeg stadig vekk ble distrahert og utålmodig. Klarte rett og slett ikke å la meg fange. Har lest mye krim, og er blitt litt kresen tror jeg. Vil ikke slakte boken, men for meg var det liksom ikke noe nytt, verken plott, karakterer, eller handling var originalt eller nytt. Hovedpersonen ble politi pga sin triste, trøblete fortid. Smågnisninger kollegene seg mellom. Narkotika, sex, menneskehandel. Drap. Drapsmann. Ulike teorier. Mange spor.en etterforsker har en annen ide og et annet forslag, som blir ignorert av de andre... Men så viser det seg at det er hold i teorien likevel... Har lest dette før!

Følte altså at dette var litt oppbrukt, noe jeg har lest liknende av flere ganger før. ((Har lest alt av Nesbø, Horst, Jan Erik Fjell, lindell og Fossum, samt mye av forfattere som John hart, ValMacDermid, grisham, Michael Conneley og en rekke flere og syntes ikke emne boka når opp til denne standarden))

Dette er for så vidt 3. gang jeg avbryter en bok i år... Og jeg har aldri pleid å gjøre det før (får dårlig samvittighet overfor forfatteren..

Slik skulle alle bøker være; at man føler behov for å ha gultusjen i hånda mens man leser, klar til å merke av alle de vakre ordene og bringebærdropsene.

God krim fra J L H.
Lettlest og troverdig. Spenningen stiger betydelig mot slutten, og er egentlig både komplisert og elegant. Figurene, eller hovedpersonene blir kanskje litt "grunne", slik at man opplever det hele på litt distanse.
Kommer liksom ikke helt under huden på Wisting, som et eksempel.
Likevel en bok jeg likte godt, på linje med de øvrige jeg har lest av samme forfatter.

Kan ikkje samanliknast med boka, nei. Men ser ein den uavhengig av boka så var det ein koseleg og grei film. Stort pluss for tidskoloritten. Av musikken tykte eg faktisk av den "u-originale" musikken fungerte best. Versjonen av Yesterday, t.d., stod fantastisk godt til den aktuelle scena.

Og dett var dett. Sjarmerende gutter og pene jenter, men sammenliknet med boka ble det ganske snevert. Jada, jeg vet at film er noe annet enn bok, men her var det skrelt vekk for mye. Lurer forresten på hvor mye filmskaperne betalte for de stakkars snuttene med originalmusikk?

I sitt storslåtte hjem i St. Maxime, blir eiendomsmagnaten Axel Krogh brutalt myrdet. På veggene henger kunst for flerfoldige millioner, men kun et lite og ubetydelig maleri er fjernet. Maleriet er signert med et syvtall.
Bogart Bull fra Oslo samarbeider med fransk politi, og underveis i etterforskningen, viser det seg at drapet har sammenheng med hendelser hundre år tilbake i tid. Der var b.l.a Edvard Munch og Henri Matisse aktører.

Spennende og interessant krim.

Lenke til omtale på bloggen min:
De skriver med en troverdighet som gjør at jeg føler varmen, insektene, fuktigheten og luktene inne i jungelen. Jeg blir en fjetret tilskuer til maktspillet i Det Hvite Hus. Jeg føler desperasjonen i livene til de 10-12 år gamle leiemorderne helt innerst i bakgatene i Bogota.

Min omtale av Jesper Steins Bye Bye Blackbird finner du her. Ekstern lenke.

Jeg lo godt av En mann ved navn ove - Fredri Backmann, og Historien om Glenn Anton (undomsbok, men veldig komisk) - Thor Soltvedt, det er kommet flere bøker og jeg liker alle sammen☺️ Et helt halv år - Jojo Moyes. To fluer i en smekk rir på en hest - Anne B ragde & Unni Lindell

Her er min anmeldelse av Svømmeren. Ekstern lenke.