Bokelskere.no

Spennende tredjebok - anbefaler hele serien!

Gnistrende siste 50 sider, men ellers var dette syltynne greier. Grunnlaget er sikkert lagt for flere Marian Dahle-bøker, som jeg håper vil vise en bedre utgave av hovedpersonen. Her er hun langt unna det som forventes av en ansvarlig politi-etterforsker..

Den er også veldig spennende - Gled deg! (Ha god tid, for de vil ikke legge boken fra deg :)

Mitt første møte med denne forfatteren, men blir nok ikke det siste. Spennende og engasjerende, ingen dødpunkter og overraskende slutt.

Det er nesten som å være i Oslos gater når jeg hører på denne lydboka. Jeg synes jeg kan se hvordan det så ut der i etterkrigstida. En liten familie på Oslo vest, bestående av morsomme og lune Ewald, røde kors' kasserer Maj og sønnen Jesper, bor i en typisk bygård, der naboene kjenner hverandre. Over bor enkefru Vik, på Bristol spiller italieneren Enzo Zanetti, og borti gata bor slakteren og den uheldige sønnen deres Jostein, som også er Jespers venn.
Jeg likte karakterene godt og ble veldig glad i Ewald. Jeg gleder meg til oppfølgeren!
Kim Haugen er en av mine favoritt-innlesere og gjør som vanlig en utmerket jobb med denne boka.

Som en slags skjebnens ironi, så fikk jeg beskjed om at denne boka lå og ventet på meg, - to dager etter at jeg så "Den 12 mann" på kino. Filmen lå derfor fremdeles og murret på netthinna, og det ble enkelt å forholde seg til både tidskoloritten og menneskene der nord.
Heldigvis har Roy Jacobsen fulgt opp historien om Ingrid fra Barrøy med ei tredje bok. Ingrid, som fant kjærligheten og mistet den igjen blant hvitt hav og vinterstormer. En kjærlighet hun nå legger i vei for å finne tilbake til. Det er ikke bare hun selv det gjelder lenger, men like mye røttene og tilhøringheten for Kaja, deres felles barn. Men hvor har Alexander blitt av?
Ingrid vandrer gjennom et Norge som så smått begynner å våkne opp etter krigen. Skjeletter ramler ut av skap, og det nye nasjonale fellesskapet skal bygges opp igjen. Det er ikke like enkelt tatt i betraktning hvem som nå er venner og fiender.
Roy Jacobsen har dette språket som bare er så usigelig vakkert plassert og ikke minst observert. Om månelyset som ligger som en oppslått duk på gulvet, eller mørket som er som dun i krokene. At han også skriver dialoger på dialekt gjør historien ekte, rå og usminket. Det er virkelig slik at jeg nesten kan høre stemmen til Ingrid.
Jeg kan ikke si noe om hvordan vandringen ender for Ingrid og Kaja. La meg bare dele tanker om at teksten inneholder så mye mer enn deres historie. Er det ikke slik at vi alle er på leting, etter røtter, tilhørighet og et bedre liv? Spesielt i krig og nød. Noen blir, mens andre leter. Hadde det ikke vært slik ville ikke jordkloden vært befolket. Nysgjerrighet og søken går hånd i hånd og bringer oss videre, - kanskje? Sånn sett setter forfatteren også søkelyset på dagens flyktningesituasjon. Hva ville vi selv ha gjort hvis livsgrunnlaget ikke finnes lenger, - blitt såkalte lykkejegere? Eller snarere: overlevere?
Ingrid er en overlever som søker og finner svar. Ryggsekken og barnet hun bærer på kan like gjerne sammenlignes med landet Norges "ryggsekk" etter krigen. Mye må opp og fram i lyset og renses ut med en slags forståelse i at krig og nød får mennesker til å gjøre desperate gjerninger, rett og slett for å overleve, - selv om denne forståelsen ikke er det samme som en unnskyldning.
Kjære Roy Jacobsen, takk for historien om Ingrid! Det var helt riktig av deg å fortelle om hennes vandring og søken i denne tredje boka. HIstorien din er lesverdig så det holder, selv om jeg må innrømme at starten var litt traurig. Det tok seg imidlertid kraftig opp, og ble mer og mer spennende. Det er en fryd å følge forfatterskapet ditt! På en iskald februardag mens kvikksølvet ligger og dirrer på hutrende - 13, ligger terningen likevel og kroer seg i sola mens det flørtende blinker mot meg med fire gyldne øyne.

Rigels øyne av Roy Jacobsen leste jeg høsten 2017, men repeterte den nå. Jeg lurer på om trilogien om Ingrid fra Barrøy kan fortsette i en fjerde bok, det hadde vært interessant å følge henne og datteren Kaja videre. Denne tredje boken var spesielt poetisk og vakker synes jeg. Jeg likte den bedre enn Hvitt hav – men jeg tror fortsatt at De usynlige er favoritten. Mer om denne i Reading Randi

Lars Saaby Christensen har skrevet en perle av en roman fra Oslo 1948/49.. Fantastiske beskrivelsen av menneskene som bor i Kirkeveien, vandrer i Jacob Aals gate og diskuterer det nye rådhuset som er under bygging.. Barna, arbeidsplassene og medmenneskelige relasjoner.. Boken er som et fotografi med masse skarpe detaljer.. Jeg hygget meg i hvertfall veldig..!!!

650 sider med drivende spenning fra start til slutt. Bok nummer tre fra Ahnhem, og jeg gleder meg allerede til nummer fire!

1968, Jan Guillou
Denne har jeg virkelig gledet meg til, men....
Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og mest imponerende av alt er språket. Det er rett og slett en nytelse å lese. Tilpasset tiden det handler om med ord og uttrykk som ikke brukes lenger, men likevel er gjenkjennelig for en på min alder. Det er lyrisk, elegant og lekent, krydret med en menneskelig, lun og underfundig humor.

FOR EN BOK! så spennende at jeg måtte ta pauser og masse uløste tråder til neste bok Dette var DIGG!

Må si jeg ble skuffet over denne. Har vært stor fan av Harry Hole og Jo Nesbø sine bøker, men denne klarer aldri å engasjere meg i like stor grad som mange av de foregående. Det beste med boka er at historien om Hole fortsetter, at livet går videre. Men spenningen er ikke der. Og Nesbø evner ikke å overbevise meg om at dette er troverdig. Da blir terningkastet en treer.

Dette er andre boka i en trilogi, første bok heter: Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde. Den leste jeg vel for et drøyt halvår siden (vinteren, 2016). Den gang ga jeg "Mellom sommerens (...)" terningkast fire. Vel, i dag angrer jeg litt på at jeg ikke ga boka en solid femmer. Mellom sommerens lengsel...er nemlig svært morsom, interessant og handlingen har gjennomgående godt driv.

Min entusiasme og fascinasjon for Persons bøker bare øker med bok nummer to i trilogien, En annen tid, et annet liv. Meget velskrevet, et utspekulert godt plott og det samme lettleste gode drivet som i, Mellom sommerens lengsel... Suveren thriller og krimbok i ett, er dette. Jeg triller terningen med stødig hånd inn til en solid femmer! Bra, GW.

Nok en velskrevet bok om troverdige Wisting fra Jørn Lier Horst. Men denne gangen var handlingen etter min mening altfor forutsigbar, og boken er til tider faktisk ganske kjedelig. Den blir aldri skikkelig spennende.