Bokelskere.no

Lars Saaby Christensen har skrevet en perle av en roman fra Oslo 1948/49.. Fantastiske beskrivelsen av menneskene som bor i Kirkeveien, vandrer i Jacob Aals gate og diskuterer det nye rådhuset som er under bygging.. Barna, arbeidsplassene og medmenneskelige relasjoner.. Boken er som et fotografi med masse skarpe detaljer.. Jeg hygget meg i hvertfall veldig..!!!

650 sider med drivende spenning fra start til slutt. Bok nummer tre fra Ahnhem, og jeg gleder meg allerede til nummer fire!

1968, Jan Guillou
Denne har jeg virkelig gledet meg til, men....
Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og mest imponerende av alt er språket. Det er rett og slett en nytelse å lese. Tilpasset tiden det handler om med ord og uttrykk som ikke brukes lenger, men likevel er gjenkjennelig for en på min alder. Det er lyrisk, elegant og lekent, krydret med en menneskelig, lun og underfundig humor.

FOR EN BOK! så spennende at jeg måtte ta pauser og masse uløste tråder til neste bok Dette var DIGG!

Må si jeg ble skuffet over denne. Har vært stor fan av Harry Hole og Jo Nesbø sine bøker, men denne klarer aldri å engasjere meg i like stor grad som mange av de foregående. Det beste med boka er at historien om Hole fortsetter, at livet går videre. Men spenningen er ikke der. Og Nesbø evner ikke å overbevise meg om at dette er troverdig. Da blir terningkastet en treer.

Dette er andre boka i en trilogi, første bok heter: Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde. Den leste jeg vel for et drøyt halvår siden (vinteren, 2016). Den gang ga jeg "Mellom sommerens (...)" terningkast fire. Vel, i dag angrer jeg litt på at jeg ikke ga boka en solid femmer. Mellom sommerens lengsel...er nemlig svært morsom, interessant og handlingen har gjennomgående godt driv.

Min entusiasme og fascinasjon for Persons bøker bare øker med bok nummer to i trilogien, En annen tid, et annet liv. Meget velskrevet, et utspekulert godt plott og det samme lettleste gode drivet som i, Mellom sommerens lengsel... Suveren thriller og krimbok i ett, er dette. Jeg triller terningen med stødig hånd inn til en solid femmer! Bra, GW.

Nok en velskrevet bok om troverdige Wisting fra Jørn Lier Horst. Men denne gangen var handlingen etter min mening altfor forutsigbar, og boken er til tider faktisk ganske kjedelig. Den blir aldri skikkelig spennende.

Eg ser at tredje bind i historia om Ingrid frå Barrøy har kome, og eg merkar meg at omslaget har fått raud farge. Bind 1 var blått og bind 2 var kvitt.

Tankane gjeng til Krzysztof Kieślowski og trefargefilmtrilogien hans Blå, Hvit og Rød, og der kvar av fargane assosierast med mottoa frå den franske revolusjonen; blå - fridom, kvit - likskap, raud - brorskap.

Det er vanskeleg å sjå nokon parallellar mellom handlingane i Jacobsen sine bøker vs i Kieślowski sine filmar (seier eg som berre har lest den første av bøkene, men eg har lest omtale av dei to andre ...). Men kan det tenkast at Jacobsen på annan måte har hatt dei franske revolusjonsideala i tankane? Eller er det fargane i det norske flagget han vil vise til? Eg trur uansett ikkje at fargevalet er tilfeldig.

Jeg er helt enig med deg Hilda. Boka var bra den, et imponerende stykke arbeid av Bjørnstad, og godt språk. Men nesten litt for detaljert, og ble litt langdryg.

Noe av det mest kjedeligste jeg har lest på lenge. Bortkastet tid og penger.

Helt enig! Mange er opptatt av språk, og språk er viktig i bøker, men i en krimroman mener jeg bestemt plottet er det viktigste. Og få matcher Tom Kristensen når det gjelder å komponere plot. Da tilgir jeg lett et flatere språk, noe jeg selv forøvrig ikke mener Tom har.

Her er min omtale av Terje Bjørangers debutroman. Linken fører til min bokblogg.

Borge debuterer med en svært spennende kriminalroman

Nytt hyggelig bekjentskap Litt ny vinkling på politiromaner, men bare litt!!

Syntes boka begynte lovende,men så gikk det bare nedover. Og siden det finnes så utrolig mye bra litteratur der ute, og jeg har hyllene fulle av bøker jeg gleder med til å sluke, så prioriterer jeg ikke å lese resten av disse bøkene! (Samtidig kjenner jeg at jeg får dårlig samvittighet når jeg gir bøker dårlig kritikk.... hehe! Tenk om forfatteren skulle lese det og "bli lei seg", liksom.. Jeg får faktisk oppriktig dårlig samvittighet når jeg avbryter en bok, og gjør det dermed ytterst sjeldent. Det er først nå det siste året at jeg har "klart" å legge fra meg bøker som jeg ikke koser meg med. Heldigvis blir det færre og færre av dem, tror jeg har blitt flinkere til å velge bøker som passer meg :-) )

Kom litt over halvveis i denne før jeg la den bort. Jeg prøvde lenge, han sånn ca med men merket at jeg stadig vekk ble distrahert og utålmodig. Klarte rett og slett ikke å la meg fange. Har lest mye krim, og er blitt litt kresen tror jeg. Vil ikke slakte boken, men for meg var det liksom ikke noe nytt, verken plott, karakterer, eller handling var originalt eller nytt. Hovedpersonen ble politi pga sin triste, trøblete fortid. Smågnisninger kollegene seg mellom. Narkotika, sex, menneskehandel. Drap. Drapsmann. Ulike teorier. Mange spor.en etterforsker har en annen ide og et annet forslag, som blir ignorert av de andre... Men så viser det seg at det er hold i teorien likevel... Har lest dette før!

Følte altså at dette var litt oppbrukt, noe jeg har lest liknende av flere ganger før. ((Har lest alt av Nesbø, Horst, Jan Erik Fjell, lindell og Fossum, samt mye av forfattere som John hart, ValMacDermid, grisham, Michael Conneley og en rekke flere og syntes ikke emne boka når opp til denne standarden))

Dette er for så vidt 3. gang jeg avbryter en bok i år... Og jeg har aldri pleid å gjøre det før (får dårlig samvittighet overfor forfatteren..

Slik skulle alle bøker være; at man føler behov for å ha gultusjen i hånda mens man leser, klar til å merke av alle de vakre ordene og bringebærdropsene.

God krim fra J L H.
Lettlest og troverdig. Spenningen stiger betydelig mot slutten, og er egentlig både komplisert og elegant. Figurene, eller hovedpersonene blir kanskje litt "grunne", slik at man opplever det hele på litt distanse.
Kommer liksom ikke helt under huden på Wisting, som et eksempel.
Likevel en bok jeg likte godt, på linje med de øvrige jeg har lest av samme forfatter.

Kan ikkje samanliknast med boka, nei. Men ser ein den uavhengig av boka så var det ein koseleg og grei film. Stort pluss for tidskoloritten. Av musikken tykte eg faktisk av den "u-originale" musikken fungerte best. Versjonen av Yesterday, t.d., stod fantastisk godt til den aktuelle scena.