Bokelskere.no

Norske tilstander. Lars Lenth.
I og med de tolv vindturbinene er oppkalt etter Jesus tolv disipler, er jo denne boka fin påskelektyre. Her er både svik, mammon og henrettelser.
Handlinga er på Stadt, eller Vestkapp om du vil. Familiens overhode, ei gammel dame med null moral, higer etter å selge en vindkraftpark til et danskkinesisk firma. Denne rasisten har også livvnært seg og sine som flyktningebaron, har alliert seg med andre skruppeløse bygdetullinger, så konfliktene med øvrig familie står i kø, da ikke riktig alle i familieen har de samme holdningene som henne.
Persongalleriet er veldig karikert, skrivestilen er morsom og handlinga kan godt passe til en slags thrillerkomedie, men han burde ha strammet inn denne 300 siders boka til ca 200 sider. Vittigheter og karikaturer er fine krydder, men bør etter min smak brukes litt forsiktig. Det ble litt for mye for meg, men jeg humret godt inn i mellom - og den var spennende også.

Boken er en studie i ensomhet. Den er trist, men samtidig full av håp. Språket i boken er fantastisk, og Ambjørnsen klarer virkelig å gjøre historien levende for meg. Man blir veldig opphengt i Elling og hans verden, og jeg brukte flere dager på å lese boken. For jeg leste sakte for å få med meg alt. Og jeg lo, og jeg gråt (nesten) ✨

Min favorittforfatter! Jeg mister tid og sted, jeg er blank i øya da jeg leser. Jeg håper inderlig at dette ikke er hans siste verk, men hvis det er det, er det en verdig og mektig avslutning.
Hvis du skal begynne å lese bøkene til LSC, så ikke begynn med trilogien «Byens spor». Du får så mye mer ut av denne siste boka om du har lest det andre først. Spesielt «Beatles».

Terje Bjøranger "Business"
En mann kommer inn i en blomsterbutikk på Aker Brygge. Han drar fram en pistol og skyter kvinnen som ekspederer. Mannen legger igjen fingeravtrykket sitt og vinker til overvåkningskameraet før han forsvinner. Likevel greier ikke politiet å identifisere morderen. For politietterforsker Charlie Robertsen blir dette en reise inn i en mørk verden der menneskehandel er «big business», men hvem står bak og hvordan kan de komme unna uten å sette spor etter seg?

Dette er den andre boken om politietterforsker Charlie Robertsen. Jeg likte den forrige boka godt, så det var med høye forventninger jeg startet lesingen. Nok en gang tar forfatteren oss med inn i en mørk verden de fleste av oss ikke kjenner, og viser oss hvilke forhold noen mennesker der lever under. Dette er ting han har jobbet nært med via jobben sin som politi - nå i Kripos - og det merkes at han vet hva han skriver om. Det er troverdig politiarbeid som beskrives, ispedd både humor og det litt røffe språket politiet bruker seg imellom. Handlingen i boka er om menneskesmugling, tvangsekteskap og overgrep mot barn, likevel er det fortalt på en måte som ikke blir for brutalt lese.
Det er spenning boka igjennom, og jeg anbefaler den videre. Det tok litt tid før kom i gang den, men etter hvert ble den vond å legge fra seg. Ei god bok, med troverdig og realistisk politiarbeid, samt et bra plott. Ta gjerne og les "Barcode" først, dersom du liker å følge hovedpersonens liv, men det er ikke nødvendig for å få glede av handlingen.
Terningkast 5-

Jeg gir meg etter å ha lest 100 sider. Skuffende etter å ha lest så mye god omtale og priser som denne boka har fått. Denne boka gir meg egentlig ingenting.
Denne får bare en toer fra meg.

Helt spesiell roman, og veldig medrivende

Til å være Hole krim synes jeg denne var i det svakere sjiktet.Jeg liker Harry Hole bøkene, la meg understreke det, men ikke akkurat denne...
Det som er bra først; her er oppbyggingen helt annerledes og det fungerer overraskende bra. Måten historien blir fortalt på gir den et mer autentisk preg, og jeg synes den uvante vinklingen inn i historien kler den veldig bra.
Men... Jeg mener virkelig ikke å nedvurdere Nesbø, men mange elementer i denne boka er som tatt ut av filmer og Tv serier (med the Wire og Drugstore Cowboy som noen av de mest tydelige referansene), enkelte karakterer henger slett ikke på greip (det finnes flotte karakterer også, som briljante Gusto) og de siste par hundre sidene var en absurd reise i et svært usannsynlig og lite troverdig univers. Jeg følte meg rett og slett snytt for en god avslutning, på en historie som faktisk kunne fungert veldig bra.

Kjempebra. Spennende som bare det. Den beste boka hittil av forfatterne. Leste den på svensk (billige ebøker på bokon.se. Halv pris i forhold til norske e-bøker). Fin blanding av å følge privatlivet til etterforskerne og selve etterforskningen. Fikk en sterk 5-er fra meg

En varm skildring av etterkrigstidens Oslo - konsentrert om Fagerborg/Majorstua. Persongalleriet er begrenset og forfatteren lar oss komme nær både barn og voksne i ulik alder. Det er det daglige livet som beskrives, og vi ser hvor store forandringer som har skjedd i løpet av disse 75 årene etter krigen. Det går på forholdet mellom kjønnsroller, skole, fritid, ferie, kommunikasjon (den første telefonen i blokka/ i hjemmet) og hva som «passet seg» - hva man sa og gjorde og hva man i hvert fall ikke burde si/gjøre!
Gjennom spaserturer og trikketurer gjennom Oslo blir Oslo på tidlig 50-tallet malt for oss. Dette er en bok full av kjærlighet til byen Oslo!
Vi blir kjent med et persongalleri på en måte som berører oss. Jeg kjenner at jeg blir både glad i og nysgjerrig på disse menneskene og får lyst til å følge de videre. Noen av dem er «annerledes» på ulike måter. Vi aner at dette er personer som kan komme til å berike andre i årene framover, men klarer de å overleve?
Jeg er allerede i gang med bok nr 2 i serien; Maj!

Helt enig! Også jeg likte bøkene om A-gruppen bedre enn denne nye serien til forfatteren. Der var det personer som man til en viss grad kunne identifisere seg med.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
I en tidligere omtale karakteriserte jeg Øystein Wiik som overdrivelsens mester.
Etter å ha lest denne boka mener jeg bestemt å ha mine ord i behold.
For maken til overflødighetshorn av absurde, bisarre, burleske, eksentriske, groteske og spinnville påfunn må man lete lenge etter. Muligens litt vel mye enkelte steder. Men det gjør ingen ting.
Fordi det er skrudd sammen i et lekent, elegant driv med forskrudd humor, slagferdige ordkløverier og språklige innfall og utfall som tar pusten fra meg. Så gjennomført over the top at det er bare å bøye seg i både støv og hatt.

Skuffende, etter min mening har det bare gått nedover siden første Ahnhem

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Vemodig å skrive det, men nå er jeg ferdig med trilogien.
Vemodig i vite at jeg ikke skal møte Ewald, Maj, Jesper, Jostein eller Stine igjen.
Vemodig å vite at jeg ikke skal lese flere møtereferat fra Røde Kors-møtene til Maj.
Vemodig å ikke få vandre gatelangs i Oslo sammen med hovedpersonene.
Men man kan jo aldri vite, kan man?
For hvem skulle trodd at jeg skulle møte igjen Kim, Ola, Seb og Gunnar fra «Beatles» i åpningsscenene i boka, eller flere av personene fra «Halvbroren» mange sider senere?
Og selv om media spekulerer i om dette er siste romanen til Saabye Christensen, så er det vel et håp? Hadde han ikke et ørlite smil på lur bak fippskjegget når spørsmålet om akkurat det kom opp hos Brenner på NRK her om kvelden?
Det er jo lov å håpe!

William Wisting har mange trofaste følgere. "Behagelig" krim-litteratur uten for mye vold. Det innerste rommet er den 13.boken i serien. Det er ett år siden jeg leste den, men nå er bok 14 om Wisting nettopp kommet, så jeg tenkte at det var på tide å omtale denne. Spennende nok, og ikke kjedelig. Mer om denne i Reading Randi

Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.

En soleklar 6-er!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Fortellingen har god framdrift og plottet er solid bygd opp. Språket er effektivt og rett fram, uten nevneverdige litterære krumspring. Og ikke minst karakterene er helstøpte. En maskulin, røff tone preger det daglige politiarbeidet, ispedd solide doser barsk humor. En litt mykere side av Charlie får vi oppleve når han er sammen med naboen, tatovøren Luna. De to har et herlig samspill seg imellom.
Dette er politikrim på sitt aller beste, spennende og troverdig ned til minste detalj.