Bokelskere.no

Det er vanskelig å ikke la seg begeistre for vennegjengen det skrives om i denne boken. Mye av grunnen er kanskje nostalgien man rammes av når man leser om ungdommers oppvekst og adferd i Norge på denne tiden, som kanskje er nok i seg selv til å like boken. Historien er såpass realistisk og underholdene skrevet at man får et godt forhold til hovedpersonene gjennom deres reiser.

Boken starter med en litt lett underholdene stemning, som blir mer melankolsk utover i boken, og leseren får dermed oppleve flere sinnsstemninger underveis.

Jeg likte godt å lese denne boken, og kan gjerne anbefale den, men for min del manglet litt av "page-turner-effekten" for å få full score.

Originale karakter med mye morsom forhistorie. Boken er til tider så full av eksposisjon at handlingen havner i bakgrunn. Dessverre irriterer jeg meg litt over innleser som tidvis sliter med å holde tanken helt til enden i lange setninger.

For trettifem år siden vant «Beatles» Cappelenprisen for fremragende litteratur. Historien finner sted på Skillebekk i Oslo, da sekstiåtteropprøret var i emning og Beatles herjet hitlistene. Hvert kapittel i boka tar navn etter en Beatles-sang, og hver hovedperson har et Beatles-kallenavn. Men boka handler mindre om musikk og mer om oppvekst. Om fire gutters ferd mot voksenlivet. Om svik og kjærlighet. Om vennskap og faenskap.

1960-tallet. Klokka ringer friminutt. De røyker. De skulker. De spiller i band. En av dem får kjæreste. De stjeler bilmerker. De sloss, de drikker, de synger, de telter, og de begynner på videregående og rives i ulike retninger.

Alt har sin slutt, og hele historien fortelles som tilbakeblikk fra Kim, en av guttene, som tar seg kunstneriske friheter når han forteller oss om livet sitt, sånn som vi gjerne gjør når vi forteller andre om vårt.

Jo eldre guttene blir, jo mer tar alvoret dem. Kapitalisme. Kommunisme. Krig. Vietnam. Sekstiåtteropprør.

Spennende, men ikke ei selvstendig bok: for å få noe utbytte av den, må man ha lest den forrige boka i serien; og det er mange tråder som fortsat henger løst i slutten slik at man må lese videre i neste bok. Joda, kommer til å lese neste også (X måter å dø på) med håp om at flere av historiene avsluttes.

Denne 3. boken av Lagercrantz synes jeg rett og slett bare var ganske kjedelig.

Nettopp lest ut boka. Ambjørnsen skriver strålende, som alltid. Men jeg sitter her og griner. Over min venn Elling. Som er så begavet og interessant, men så ensom, så ensom og utrolig, utrolig syk. For det er det han er. Ikke "en artig liten kar som vi alle kan kjenne oss litt igjen i". Nei! Elling er syk. Hadde vi alle kunnet kjenne oss igjen i ham, hadde Norge hatt flere psykiatriske institusjoner enn boligblokker. Hva Ambjørnsen vil, tenker jeg? Det er å få oss lesere til å leve oss inn i hvordan det er å ha en alvorlig psykisk sykdom. At det er levende, begavete, men bunnløst plagete mennesker. Ikke sirkusklovner. Ambjørnsen vil få oss til å le, joda. Men også å grine. Og ta stilling. Til å innlemme mennesker i nød, ta dem i vår favn, klappe dem mykt på hodet og si: Jeg liker deg akkurat sånn som du er. Kom inn i varmen, da vel! Det er plass til deg her.

Velskrevet men mangler et par knepp på spenningen for å være like heftig som de forrige bøkene i serien

En helt grei historie, lettlest og med "de rette" ingrediensene. Jevnt over bra selv om plottet var lett å gjennomskue. Leser gjerne mer fra disse to.

En fiktiv person som bare lever i en bok, kan bli like tilstedeværende i noens liv som et virkelig menneske.»

Sitatet over fra denne artikkelen: Kan en bok endre livet ditt?

Jeg skal ikke påstå at bøkene til Lars Saabye Christensen har endret livet mitt. Men han skriver slik at personene i bøkene er så til de grader til stede i livet mitt under lesingen og etterpå. Det var de også i den siste romanen Skyggeboken i trilogien Byens spor.

I Skyggeboken følger vi Maj, Stine og Jesper og naboer og bekjente videre. I tillegg har forfatteren flettet eget liv inn i romanen. Nesten umerkelig vandrer han mellom fiksjon og eget liv. Det mellommenneskelige, tids- og miljøskildringene; det er få forfattere som jeg synes skriver så godt om de nære ting som Lars Saabye Christensen. Høsten er kommet inn i livet til forfatteren og sykdom preger livet hans, og tvinger han til å reflektere over mye. Tankevekkende å lese. Jeg er glad han avsluttet romanen slik han gjorde. Nå kan jeg legge historien fra meg uten at det er for trist å forlate personene. Så har du ikke lest trilogien, er den å anbefale.

Omtale fra denne bloggen

Helt enig at serien hadde en fantastisk morsom start. Jeg likte den godt frem til 1968. Den som dreper drømmer sover aldri var heller ikke så god, men den siste Den andre dødssynd synes jeg at serien tar seg noe opp igjen. Litt mere fokus på familien, og ikke så mye politikk. Jeg synes den var underholdene.

Spennende bok, jeg liker denne duoen. Og jeg liker spennende bøker som allikevel ikke tar fra meg nattesøvnen.

Ja. Spar deg. Jeg avbrøt. Det gjorde jeg også med 1968. Ellers likte jeg serien veldig godt fra start og frem dit.

Norske tilstander. Lars Lenth.
I og med de tolv vindturbinene er oppkalt etter Jesus tolv disipler, er jo denne boka fin påskelektyre. Her er både svik, mammon og henrettelser.
Handlinga er på Stadt, eller Vestkapp om du vil. Familiens overhode, ei gammel dame med null moral, higer etter å selge en vindkraftpark til et danskkinesisk firma. Denne rasisten har også livvnært seg og sine som flyktningebaron, har alliert seg med andre skruppeløse bygdetullinger, så konfliktene med øvrig familie står i kø, da ikke riktig alle i familieen har de samme holdningene som henne.
Persongalleriet er veldig karikert, skrivestilen er morsom og handlinga kan godt passe til en slags thrillerkomedie, men han burde ha strammet inn denne 300 siders boka til ca 200 sider. Vittigheter og karikaturer er fine krydder, men bør etter min smak brukes litt forsiktig. Det ble litt for mye for meg, men jeg humret godt inn i mellom - og den var spennende også.

Boken er en studie i ensomhet. Den er trist, men samtidig full av håp. Språket i boken er fantastisk, og Ambjørnsen klarer virkelig å gjøre historien levende for meg. Man blir veldig opphengt i Elling og hans verden, og jeg brukte flere dager på å lese boken. For jeg leste sakte for å få med meg alt. Og jeg lo, og jeg gråt (nesten) ✨

Min favorittforfatter! Jeg mister tid og sted, jeg er blank i øya da jeg leser. Jeg håper inderlig at dette ikke er hans siste verk, men hvis det er det, er det en verdig og mektig avslutning.
Hvis du skal begynne å lese bøkene til LSC, så ikke begynn med trilogien «Byens spor». Du får så mye mer ut av denne siste boka om du har lest det andre først. Spesielt «Beatles».

Terje Bjøranger "Business"
En mann kommer inn i en blomsterbutikk på Aker Brygge. Han drar fram en pistol og skyter kvinnen som ekspederer. Mannen legger igjen fingeravtrykket sitt og vinker til overvåkningskameraet før han forsvinner. Likevel greier ikke politiet å identifisere morderen. For politietterforsker Charlie Robertsen blir dette en reise inn i en mørk verden der menneskehandel er «big business», men hvem står bak og hvordan kan de komme unna uten å sette spor etter seg?

Dette er den andre boken om politietterforsker Charlie Robertsen. Jeg likte den forrige boka godt, så det var med høye forventninger jeg startet lesingen. Nok en gang tar forfatteren oss med inn i en mørk verden de fleste av oss ikke kjenner, og viser oss hvilke forhold noen mennesker der lever under. Dette er ting han har jobbet nært med via jobben sin som politi - nå i Kripos - og det merkes at han vet hva han skriver om. Det er troverdig politiarbeid som beskrives, ispedd både humor og det litt røffe språket politiet bruker seg imellom. Handlingen i boka er om menneskesmugling, tvangsekteskap og overgrep mot barn, likevel er det fortalt på en måte som ikke blir for brutalt lese.
Det er spenning boka igjennom, og jeg anbefaler den videre. Det tok litt tid før kom i gang den, men etter hvert ble den vond å legge fra seg. Ei god bok, med troverdig og realistisk politiarbeid, samt et bra plott. Ta gjerne og les "Barcode" først, dersom du liker å følge hovedpersonens liv, men det er ikke nødvendig for å få glede av handlingen.
Terningkast 5-