Bokelskere.no

Amar Singh kom til Norge på 80-tallet. Faktisk samme dag som Oddvar Brå brakk staven i Holmenkollen.
Amar er en del av sikh-miljøet, men han ønsker å konvertere til islam. Hverken foreldrene eller vennene aner noe. Da hadde det blitt bråk! For alle tror at Amar skal søke seg til ingeniørstudiet, og han har den rette troen.
De nye vennene i det muslimske miljøet, aner heller ikke noe om bakgrunnen hans. For dem er han allerede muslim.
Så dukker Hauk opp i historien, og han drar Amar og gjengen med på lysskye oppdrag.

Tredje bok om Hauk fra Gulleråsen.
Forrige bok kom i 2012, så det var sannelig på tide!

Synes den var forvirrende og vanskelig å komme inn i.
Spenningen kommer imidlertid krypende, og deler av handlingen foregår i blokkområdet som jeg vokste opp i, noe som er ganske kult!
Er litt skuffet over at bestevennen til Hauk, Lars, glimrer med sitt fravær. Forstår meg heller ikke på Hauks innblanding i Amars liv. Mulig jeg må lese de to første bøkene på nytt for å få en sammenheng…

En god krim som inneholder alle elementer sjangeren skal ha! Boka er spennende og selv om en mener ganske tidlig en har en viss kontroll over hendelsene er det hele tiden flere elementer der. Verdt å lese!

Dette er krim av beste klasse, med høyt tempo og mange uventede vendinger. Det er ikke så mye fokus på etterforskingsdetaljer, noe jeg satt pris på. Vi møter mange skjebner, og det er ikke så mye å le av, teksten oser av hemmeligholdelse, makt og hevn, og gir et bilde på min netthinne som får meg til å rynke på nesen.

Meget kjedelig og omstendelig.Et par tre spenende scener, ellers bare gjentakende dagligliv. Må legge til at jeg er veldig begeistret for Oxen-bøkene.

Veldig spennende, spesielt mot slutten. Boken kunne vært kuttet ned litt, det ble litt omstendelig, men med et godt plott og god karakteroppbygging så ble det en flott leseopplevelse

Spennende, troverdig og lærerik thriller som du må få med deg!

Fjerde bok om Charlie Robertsen og Bjøranger leverer som før. Ble litt i overkant mange arabiske / muslimske navn å holde styr på, men spennende så det holdt!

Nå må boken leses på norsk og engelsk, det er "forbannet synd" å gå glipp av de vakre dialogene i original, og på norsk som jeg nå ble inspirert til å lese boka på. Dialogene er virkelig stor kos, jeg har unasett bestemt meg for å lese boken på nytt senere, denne gangen blir det på norsk og engelsk. Da har man noe å se frem til. Virkelig.

Skremmende skildring av vindkraftutbygging, samtidig som dette er en spennende roman det er vanskelig å legge fra seg

Dette er intet mindre enn en knyttneve av en bok. Den skjærer gjennom det overflatiske hule pjattet som den norske offentligheten er så full av og smeller i bordet en diagnose på den tiden vi lever i og den kulturen vi er i ferd med å utvikle; en tid og et samfunn hvor vi har sluttet å stoppe opp og tenke selv og slår oss til ro med å være produsenter og konsumenter i kapitalismens gylne hamsterhjul. En tid hvor vi ikke egentlig mener noe lenger, bare sørger for ikke å provosere noen eller måtte forklare egne holdninger, valg eller verdier. Satt på spissen, selvfølgelig. Men nettopp der står ting som kjent godt. Dette er tankevekkende juvel av en roman, hvor Saabye Christensen endelig tør å være litt Michel Houllebecq og med det har skapt en saftig og utfordrende «Folkefiende» for vår tid. Hurra!

kjempegod og lærerikt!

Knallbra krim med godt driv. Litt forvirrende persongalleri til tider, men det skyldes kanskje at jeg leste litt ukonsentrert.

Velskrevet, men noe langtekkelig og uten den helt store spenningen. Jeg hadde ventet meg noe mer enn dette.

Ser at denne boken har fått gode omtaler, men jeg fant den dessverre litt kjedelig og langtekkelig. Det heter seg at det er en bok i Ole Vik serien, men den godeste Ole er mer og mer en bifigur. Har likt bøkene godt, og Jægers litt enkle og spesielle skrivemåte, men denne gangen manglet spenningen og det ble i overkant forutsigbart.

Her skriver Lars Saabye Christensen ganske finurlig om vårt samfunnsklima, og mange vil nok mene at han slett ikke er helt politisk korrekt;
det er sterk samfunnskritikk og politikk i denne teksten som handler om den tilfeldige nordmannen Gordon Mo,
og det handler om det vi har vært igjennom, ikke bare i det siste året, med koronapandemien, men mye av det som har skjedd i de siste årene, om det betente debattklimaet og ytringsfriheten,
både i Norge og i verden ellers.
Noen vil kanskje synes at boka er drepende kjedelig,
men her er det faktisk mange gullkorn mellom permene.
Mange samfunnstopper får seg noen sleivspark,
særlig i notene bakerst i boka, som f.eks. i denne om å hente hjem IS-kvinnen med to barn fra flyktningleiren Al-Hol i Syria,
note 13 om statsministeren:
"Statsministeren uttalte nemlig at hun fulgte sin moralske overbevisning, noe som måtte bety at de som var uenige med henne var umoralske. Hun snakket altså ikke om god eller dårlig politikk, men gode eller dårlige mennesker. Hvem kan leve med en slik etikett? Hvem kan samarbeide med noen som synes du er ond? Vi har altså forlatt den politiske samtalen, og taler i stedet i tunger. Dette er forøvrig helt i tråd med den amerikanske språkbruken. Vi snakker ikke lenger med hverandre, knapt nok til hverandre. Vi snakker derimot mye om hverandre, som regel stygt."

Nok ei god bok av Jacobsen om Ingrid og livet på Barrøy.
I denne boka er vi tilbake på Barrøy igjen, etter Ingrids reise i forrige bok Rigels øyne. Ingrid får i denne boka ansvaret for Mathias, en gutt som mora har reist i fra. Når far også forsvinner på mystisk vis, blir Mathias en del av ungeflokken til Ingrid, som består av egne og andres unger. Felix og Suzanna er voksne nå, men Suzanna sliter fortsatt på tålmodigheten til sin fostermor. Krigen er over, men krigens ettervirkninger sitter fortsatt igjen i livet på Barrøy også.
Synes denne boka er på høyde med de to første bøkene De usynlige og hvitt hav, etter en noe svakere tredje bok - Rigels øyne.
Sleit med å få persongalleriet på plass igjen da det er noen år siden jeg leste de to første bøkene. Det burde ha vært opplysninger om persongalleriet i en serie hvor så mange personer omtales, gjerne kun i korte ordelag. Bortsett fra det var det ei nytelse å høre denne boka.

Bare en mor. Roy Jacobsen.
Denne fyren her altså. Han har gitt oss så mye, og jeg har lest altfor lite av ham.
Men denne trilogien, som vokste seg til fire bøker, den har jeg kosa meg med. Roy er en jordnær forteller i en klasse for seg.
Den begynte med De usynlige, gikk videre til Hvitt hav, Riegels øyne, så kom han på at han måtte skrive ei bok til om Ingrid frå Barrøy. For meg ser det ut seg om han flyter sakte men sikkert mot Oslos blokkbebyggelse, så det er nok flere enn meg som håper han biter tak i sine tidligere verker. Vi som lever får se.
Som i de andre bøkene er det ikke alle som overlever. Det er jo naturens og historiske romaners virkelighet. I den boka er Ingrid voksen, klok og ei dame som følger med, og som folk går til når liv og død butter i mot.
Skikkelig kjekt å leve livet på Barrøy sammen med Ingrid igjen - og jeg håper på et gjensyn, om det blir videre i ei bok, eller om det blir på fjernsyn. Serien roper etter et flimselskap

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Bare for å slå det fast med det samme – dette er proft!
Persongalleriet er strålende, med en middelaldrende Hanna Wester i spissen. Bedårende ujålete og rett fram som hun er. Resten av politistaben er vanlige, troverdige mennesker. Det er også resten av de blir kjent med i Haparanda, vel – nesten da.
Nordøstlige Sverige er et område som passer glimrende til en krimhistorie, litt sånn for nedadgående med en barsk natur som preger menneskene. Noe Rosenfeldt utnytter til fulle.
Spennende er det også, hele veien, selv om haugen av lik blir vel høy etter hvert.

Øystein Wiik skriver like godt som han synger. Bok nr 2 jeg leser og det er rått, men allikevel så blir jeg fanget av historien. Det går ikke opp for meg før på slutten hvem som kan stå bak et par groteske mord, men hadde jeg rett?