Bokelskere.no

Det skal mye til å ha det verst nemlig.

For en ny dag er like om hjørnet, men den gamle sleper fortsatt de tunge skjørtene etter seg. Slik saltvann og ferskvann strides om plassen i elvemunningen, kjemper den nye tiden iltert for å løsrive seg fra den gamle. Selv ikke Takahashi klarer helt å bestemme seg for på hvilken side tyngdepunktet hans hører hjemme. 

"Jeg tok en solid slurk av ølglasset, og det kjentes som å ha funnet frem til en oase i ørkenen. Så løftet jeg akevittglasset og tok en slurk av det også. Et sekund eller to var jeg nødt til å lukke øynene. Jeg seilte inn på en havn jeg hadde vært altfor lenge borte fra, og på kaien stod folk jeg ikke hadde sett på årevis og tok imot meg med et jubelbrus så stille at jeg kjente pulsen banke i ørene"

"Well, then," said the Examining Magistrate, turning over the leaves and addressing K. with an air of authority, "you are a house-painter?" "No," said K., "I'm the junior manager of a large Bank." This answer evoked such a hearty outburst of laughter from the Right party that K. had to laugh too. People doubled up with their hands on their knees and shook as if in spasms of coughing.

Patrick never believed that characers lived only on the page. They altered when the author´s eye was somewhere else. Outside the plot there was a great darkness, but there would of course be daylight elsewhere on earth. Each character had his own time zone, his own lamp, otherwise they were just men from nowhere.

Yrkesstolthet er noe ingen kan ta fra deg - selv ikke sjefen fra helvete.

Det er viktigere å prøve hver eneste gang enn å lykkes hver eneste gang.

Var en født på kanten av en møkkatønne, fikk en finne seg i å ramle oppi av og til. Det var helt normalt. Poenget var å komme seg opp igjen.

På hyllene i biblioteket sto høye bind med ryggen til verden og bevarte alle tiders dypeste visdom.

Jeg veit vel ikke åffer, men de i de første åra etter at jeg mista beina, var det ikke en dag jeg ikke tenkte på å ta livet av meg. Så, plutselig - det var ikke no' spesielt som hadde skjedd, jeg var ikke blitt no' meir løkkelig - bestemte jeg meg for at jeg hadde brukt nok tid på å daua. Kanskje kan det virke motsatt også?

Nu går jeg langt borte og dikter i kveld
et brev som i stumper skal rives.
Men ber du meg skrive, så kommer jeg selv,
for kjærlighet kan ikke skrives.

Det å ha vært barn er vår store sorg i livet. Vi går jo rundt og bærer på et dødt barn, helt til vi dør.

Og er ikke i alle tilfeller skilsmissen den mest velfungerende av de samlivsformer vi mennesker så langt har klart å utvikle?Med skilsmissen får jo alle hva de trenger, både forpliktelsene og friheten, tryggheten og usikkerheten, idyllen og realitetene, eller sagt på en annen måte: både ensomheten og fellesskapet, alt på én gang.

"Only Perrin grew up," Rand said. "Mat and I have simply learned to pretend to be grown up." He hesitated. "Mat did not learn it so well."

Å være i live betyr å ha sans for humor, å ha en dyp, kjærlig egenskap, å ha lekelyst. Jeg er absolutt imot alle livsfordømmende holdninger. Og respekt for det guddommelige er blitt livsfordømmende. For å gjøre den livsbekreftende må lekelyst, humoristisk sans, kjærlighet og respekt forenes.
Ærbødighet for livet er den eneste respekten for det guddommelige, fordi det finnes ikke noe mer guddommelig enn livet selv.

Vanligvis tror vi at intellektuelle er intelligente mennesker. Det er ikke sant. Intellektuelle lever bare på døde ord. Intelligens kan ikke det. Intelligens gir slipp på ordet - det som er dødt - og tar bare den levende vibrasjonen fra det.
Det intelligente mennesket følger hjertets vei, fordi hjertet ikke er interessert i ord; det er kun interessert i essensen som ligger i det som omgir ordene. Hjertet samler ikke på innpakningen, det drikker ganske enkelt essensen og kaster innpakningen.

That’s what’s meant by maturity, I said to myself as I sat on the bed shining my shoes. Being able to conceal your real feelings, being able to erect a mask

"Jeg vil ikke ha noe tull, og fremfor alt ønsker jeg ikke å bli trukket inn i andres tullete historier.Hvis jeg må legge hodet på blokken, vil jeg gjøre det på grunn av noe jeg selv ville gjøre, og ikke på grunn av andres dumheter. Jeg sier ikke at jeg skal gjøre noe. Men hvis jeg skulle gjøre noe, så gjør jeg det bare sammen med deg, og ikke sammen med noe annet menneske, selv om det er en så søt jente som Trudel eller en så gammel og ubeskyttet kvinne som dem, fru Rosenthal. Jeg sier ikke at jeg gjør det riktige. Men jeg kan ikke gjøre det på noen annen måte. Slik er jeg, og jeg vil ikke være annerledes heller. Sånn, og nå skal jeg sove!"

The lowest and vilest alleys in London do not present a more dreadful record of sin than does the smiling and beautiful countryside.

Truly, the world ought to belong to the singers and dancers!