Då er fredagen komen og det kjennest bra
Så ein lesehelgtråd skal vi allerhelst ha
Eg tek sjansen på oppstart frå godstolen min
Og så nært som eg greier så blir det på rim
Her er snøfall som monnar på mark og i li
Så ein skitur med bikkja det må det vel bli
Og på bokfronten er eg i Steinbeck sin vold
Med Sweet Thursday kjem latteren ut av kontroll
Enn i januarmørkret i bygd og i by
Får de ro til å lese i varme og ly?
Eller sveittar de ute med måking av snø?
Ta det roleg, til våren så smeltar den sjølv.
Hmm ... eg våkna også klokka 6, og gjorde deretter det eg tykte var mest fornuftig; legge hovudet på puta og sove ein time til.
Slik blir man et krevende menneske: Ved å be om mer enn det som blir tilbudt. Slik blir man et problem, ved å påpeke et problem.
av de små, ja : "Fløy en liten blåhval / gjennom vinduet .. "
Men er det ikke personer iblant, hvor det rommes en hel
busslast mennesker i hjertet?
Fra medisinen så lærer vi at det ikke finnes virkninger uten bivirkninger. Og sånn sett tror jeg åpenhet, som er så viktig, også har bivirkninger hvis åpenhet er åpenhet som ikke er i det trygge rom. Åpenhet kan også bli lekkasje, at folk bare driver og skvetter, og så vet vi ikke hva vi skal gjøre med det
Uansett, for en stund siden var jeg mye sammen med en fyr. Følte vi hadde det LOL. Han fortalte plutselig at han hadde møtt en morsom jente, fra Jessheim. Da kunne jeg ikke dy meg og sa: er det meg?
(Psykolog)La meg gjette: det var ikke deg?
Flukten til Watership er en av de bøkene som har grepet meg mest. Forstår godt du koser deg.
En nydelig bok om Lindas kjærlighet og valg. Kjærlighet til jorda, til gården, til slekt og dyr, men også kjærligheten til den kommende ektemannen. Et godt språk drar meg med inn til Hessdalen og liv som har levd og arbeidet der.
Boka gir meg en anledning til å finne mine egne minner, mine tanker og hva jeg har gitt videre til mine barn. Hopp i høyet, kos med nyfødte kalver, tur med firhjulingen så alle fryder seg - men også berging av fôr når naboene brenner st. Hansbål, steinplukking i lyse maikvelder, fødsel og død i fjøset. Kuskit og møkk. Ikke flotte ferier og weekendturer, men jeg håper vi har gitt videre et felleskap de har satt pris på, gleden ved å arbeide sammen og tanker om hva som er viktig og riktig. Så må valgene som kommer bli tatt og akseptert. Så verdifullt å vokse opp slik, verdifullt for meg og mine, men kanskje ikke for de som bestemmer og legger føringer for matproduksjon og bosetting. Takk til forfatteren for at du har gitt meg en anledning til å minnes og reflektere.
Mennesker går ofte så mange innfløkte omveier før vi tar direkte kontakt med hverandre. Bare få sjeler har en gudbenådet evne til å gå rett på sak: hei, du! Deg vil jeg gjerne bli kjent med!
Når masken aldri tas av, blir den til selve ansiktet
En diagnose er intim. Den er en fasit. Om den kommer etter år med uvisshet, kan den virke befriende. Den bekrefter at bekymringene ikke var unødige, at det var noe galt. Den beviser at din egen virkelighetsoppfatning er den riktige og at du er til å stole på. Den kan gi ro. Dersom diagnosen beskriver en progressiv tilstand, er den også en kilde til uro. Den skaper fremtidsbildet. Den er veikartet til stedet man ikke ønsker å besøke. Diagnosen har sitt eget gravitasjonsfelt. Den kan forme identitet, slik andre vektige begreper kan gjøre det. Det har den til felles med kjønn, med legning. Den som aldri er blitt diagnostisert, er fri uten å vite det
Denne boka hadde jeg aldri - A L D E R I ! ! - plukket opp dersom jeg ikke hadde et pågående prosjekt med å lese hele Vigdis Hjorths forfatterskap fra start til mål. Da var det ingen vei utenom.
Denne tynne boka tok det meg 16 minutter å lese, og det var en sann fryd. OK. Boka heter Den første gangen, og er skrevet av Vigdis Hjorth. Det handler om ei 16 år gammel jente som ikke har debutert seksuelt, men blir småkjæreste med en fyr.
Du ser hvor dette bærer, sant? Feil! Forfatteren lokker deg rett i fella og smeller en avslutning så stilig og personlig (hovedpersonen heter Vigdis) at jeg jubler innvendig bare ved tanken. En skinnende liten perle i forfatterskapet.
Det finnes så mange kurer mot kreft at det er helt ubegripelig at det fremdeles finnes mennesker som dør av en sykdom som såpass enkelt kan kureres med aprikoskjerner, noen teskjeer karbamid og en positiv holdning - samt selvfølgelig, en diett bestående av hvetegress og bær. Jeg vet ikke hvor mange tilbud vi har fått.
Det skulle vært mulig å gi 2 terningkast 6! Dette er en bok som vil sitte lenge i. Det er en bok som varmer helt inn i hjerterota. Jeg ble utrolig glad i personene. Det er så mye godt her som jeg burde ha nevnt her som gode sitat, men det er så mange av dem. Løp og kjøp og les selv! Jeg er veldig glad for at jeg mot sedvane KJØPTE denne boka, slik at jeg kan streke og rote... Det blir nok en av bøkene jeg vil finne fram og hente noe i.
Jeg tenkte mens jeg leste at HER må det vel finnes noe for mennesker som er i sorg.
Vindens skygge likte jeg veldig godt, håper du også koser deg med boka :)
Happy Pride og god helg :)
Det er en relativt ny bibliotektjeneste som heter biblioteksøk. der finner en boken en vil ha, velger henteavdeling, og så får en boken fra et eller annet norsk bibliotek :-)
Alt som trengs er et nasjonalt lånekort :-)
Verden er full av det trivielle, det smålige, det er den for alle, men det er som verst når man trenger hjelp. Hjelpeapparatet er ikke en magisk anordning, det er en gammel, sammenrasket maskin som bryter jevnlig sammen. Hjelpeapparatet tar ikke telefonen, det forlegger papirer, det går over i ny stilling, det er ikke til stede. Hjelpeapparatets ambisjoner er høye, det strekker sine små armer som antenner mot himmelen.
En mester er strålende, men bøker er bedre. Den som eier et bibliotek, har tusen lærere.