Bokelskere.no

Helt enig med deg! Jeg er nesten litt der at jeg synes Arven etter Arn kanskje er den beste boken av de fire... Jeg syntes ikke det første gangen jeg leste den, men nå har jeg lest triologien + Arven etter Arn i underkant av 10 ganger, og jeg setter mer og mer pris på sistenevnte.

Har gledet meg til å lese denne siden jeg ble ferdig med Arn-trilogien, og jeg ble ikke skuffet. Syntes den var like bra som de andre bøkene, spennende å lære om hvordan det gikk etter Arns død. Hvordan familien og hans etterfølgere viderebrakte hans ideer og hvordan det føltes å leve med hans helgen-status over seg.

En fin måte å komme dypere inn i litteraturen på!
Jeg har ikke lest Den store Gatsby, men skal være mer obs på bøker, musikk og filmer i de bøkene jeg leser. Det er sant som du sier, en liste vil være til hjelp - da får leseren et mer helhetlig bilde.
Takk skal du ha for den gode ideen!
Du skal se jeg følger opp :-)

For en artig ide!
Å samle litteraturhenvisninger i bøkene du leser - inspirerende og tankevekkende. Dette liker jeg :-)

Går det an å få lagd en "bokelskere" applikasjon til telefonene?

Jeg lo veldig godt av at han forsøkte å overtale alle brudepar til å ikke servere kake i bryllupene og at han en gang han hadde besøk som ikke var så godt vant fikk seg til å sende ut middagen igjen fordi han mente den ikke var bra for dem. Og hvordan alle som skulle invitere ham måtte gjøre spesielle forberedelser for ham... Det var ganske ubetalelig helt enkelt, jeg tror det skal noe til at en karakter i Mansfield Park overgår Mr. Woodhouse.

Mysterier er absolutt en av mine favoritter, ikke bare av Hamsun, men fra verdenslitteraturen i det hele tatt. Jeg er enig med deg at boka ikke nødvendigvis har en oppskriftsmessig mening og at man kan slutte mange hypoteser vedrørende dette. Samtidig er vel dette tidspunktet i Hamsuns forfatterskap der han har lest mye russisk eksistensialistisk litteratur. En viktig inflytelseskilde er nok Dostovjevski, med bøker som "Nedtegnelser fra et kjellerdyp", "Brødrene Karamasov" osv. Sammenlignet med denne type litteratur kan Mysterier sees som en allusjon på den menneskelige psyke, indre sjelsliv. Dersom man ser hele handlingen under et kan hele landsbyen, inkludert innbyggerne forstås som aspekter av Nagels personlighet, eller om man vil "ubevisste sjælsliv". Et godt eksempel er karakteren Minutten som ved et av Nagels selvmordsforsøk bytter ut giften med noe ufarlig, for slik å redde Nagels liv. Minutten representerer da Nagels selvoppholdelsesdrift, som for denne anledningen redder han. Fra dette kan man konkludere med at Nagel egentlig ikke ønsker å dø. Andre karakterer som de han utvikler en fientlig relasjon til kan oppfattes som Nagels egen selvforakt som igjen er det som driver han mot tankene om selvmord. For mange er Mysterier en litt forvirrende bok og mange har lurt på hva han egentlig ønsker å si med den. Hovedsikten etter min mening er ikke å forvirre, men å tydeliggjøre de ulike aspektene i menneskesinnet, vise hvordan de ikke alltid jobber på lag, men kan trekke en persons utvikling i ulike, ofte kontraherende retninger.

Genialt, da kan jo vi som bor på andre kanter av landet også få snoke i titler på bakgårdssalg.

Som 13-åring så jeg den storslåtte filmen "Mitt Afrika" sammen ei venninne og hennes mor. Jeg husker at jeg likte filmen godt, det var mye afrikansk natur og en fin kjærlighetshistorie med Meryl Streep og Robert Redford. Etter at vi hadde sett filmen uttalte min venninnes mor at vi nok kom til å forstå mer av filmen når vi ble eldre. Den gang tenkte jeg at det var da voldsomt til undervurdering.

Denne uttalelsen ligger i bakhodet når jeg nå leser boka med tre ganger flere år på baken. Boken er hentet fram fordi den er på lista over de 1001 bøkene man bør lese før man dør. En leseopplevelse er alltid preget av egne erfaringer og referanserammer. Jeg nyter Karen Blixens beskrivelser av landskap og dyr, selv om jeg vanligvis skummer meg gjennom slike avsnittet. Det er noe fascinerende med dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.

Boka er i stor grad selvbiografisk og handler om hennes år som baronesse i Kenya rundt den første verdenskrig. Det er interessant å lese hennes beskrivelser av de ulike folkegruppene som omgir henne. Her er det generaliseringer på rekke og rad, og når hun fordømmer afrikanernes tro på evolusjonsteorien til fordel for skapelsesberetningen, må jeg smile litt, evt riste litt oppgitt på hodet. Hun setter sivilisasjonens nyvinninger opp mot de "primitives" handlinger og tankesett. De innfødte befinner seg i ulike reservater, og hun nevner bare så vidt hvordan europeerne har tatt seg til rette. Det er "hennes" farm og "hennes" folk, filmen het sågar "Mitt Afrika". Når vi ser de såkalt siviliserte nyvinningene er i ferd med å ødelegge moder jord, kan man lure på fremskrittet i dette. Indianerne setter seg i et råd og diskuterer hvordan en nyvinning vil være for samfunnet og naturen om sju generasjoner, her er det noe vi har glemt mens vi skrider framover.

En morsom episode er når ti nakne høvdinger blir hyllet for sin innsats under krigen. Selv håper de på ei ku, men hvordan er vestlige utmerkelser? Medaljer! Hvor i all verden skulle de feste dem?

Og Robert Redford? Han kommer flyvende inn med et småfly der protagonisten kan sitte foran piloten og la vinden blafre i håret mens de ser Afrikas sletter ovenfra. Ektemannen nevnes bare i en bisetning hundre sider før, så her er det ingen spor av noe trekantdrama - det sterkeste 13-åringen husker fra filmen...

Sjekker du også bokhyllene i utstillingsrom på Ikea?! Jeg prøver å la være, men ...