For en eventyrlig reise jeg har vært med på gjennom Russland med tog og hesteskyss sammen med en nordlending og hans reisefølge.
Det er bare å gi seg ende over, og jeg synest det er rart ikke denne novellen er mer kjent. Den fortjener virkelig å bli lest av flere, den er jo en del av Hamsun's forfatterskap.
Meget bra fortelling, rett og slett.
Fant et artig lite blogginnlegg om å drive bokhandel. Måtte humre litt av enkelte av punktene. Kan leses her her
Det er en vakker bok (synes Tolkien har en måte å skrive på som bare oser skjønnhet og fred), men må innrømme at jeg ikke leste veldig langt. Har prøvd et par ganger, men det blir litt for tungt for meg å lese, sikkert fordi det er en religiøs/historisk tekst som du sier. At hele religionen og "verdenshistorien" ble til i en manns fantasi er bare fantastisk. Imponert og glad for at det er folk som leser og nyter Silmarillion:)
Grunnen til at det gjør så vondt å skilles, er fordi sjelene våre hører sammen. Kanskje har de alltid gjort det, kanskje vil de vedbli å gjøre det. Kanskje har vi levd tusen liv før dette ene, og i hvert av dem har vi funnet hverandre. Og hver gang har kanskje de samme årsakene tvunget oss fra hverandre. Det betyr at vårt farvel i dag er et farvel for de ti tusen siste årene og en opptakt til det som vil komme.
Når jeg ser på deg, ser jeg din skjønnhet og ynde, og jeg vet at den er blitt større og større for hvert liv du har levd. Jeg vet at jeg har tilbrakt hvert liv før dette med å lete etter deg. Ikke en som ligner de, men deg. Din sjel og min må alltid være sammen. Og så, av en årsak ingen av oss forstår, er vi blitt tvunget til å ta farvel.
Jeg skulle så gjerne si deg at alt vil ordne seg for oss, og jeg lover å gjøre alt for at det skal bli slik. Men hvis vi aldri møtes igjen og dette er et virkelig farvel, så vet jeg at vi vil møtes i et annet liv. Vi vil finne hverandre på ny, og kanskje stjernene vil ha forandret seg, og vi vil ikke bare elske hverandre da, men for alle de gangene vi har gjort det før.
Hei, hvis du legger til selve boken (Wallflower), så kommer den opp som liste nederst på selve boksiden :)
Det betyr ikke at barns sorg ikke er smertefull. Deres sorg er like vond, like stor og like viktig som voksnes. Men den er mer naturlig, mer genuin. Det skal mye avlæring til før vi lærer oss å leve. Jeg tror sorgen blir lettere å bære hvis vi gjør som barna. Hvis vi gir oss selv rom til å føle instinktene og følelsene våre, og hvis vi gir rom for hverandre.
Men nå skal alt gå i et nytt spor. Det er bare tøv at livet, fortiden ikke tillater det. Man må kjempe for å leve bedre, langt bedre...
... people who try to control situations all the time are afraid that if they don´t., nothing will work out the way they want.
Det finnes ikke ett menneske som ikke har forbedringspotensial. Vi må fortsette å sette oss mål. Det kan gjerne være høye mål, men det må være oppnåelige mål, basert på vår virkelighet. Vi må prøve å være mer opptatt av det vi har enn det vi ikke har.
Først da jeg våget å være svak, ble jeg sterk.
Det var foreslått av Ingunn her at vi kan gå løs på de første fire kapitlene som diskusjonstema på mandag. Ser det som mest praktisk å åpne ny tråd nå i helga.
Hvis flere liker forslaget, har jeg lyst til å utvide det til å omfatte rundt fire kapitler i hver tråd hvor vi tar opp temaene fra aktuelle sted i boka, og ny tråd hver uke?
Vi kan gjøre forsøk på om det går de første par ukene, og eventuelt justere. Uansett, noen er ferdig alt, og "etternølere" (eller arbeidsnarkomaner som meg selv), kan jo bare tre inn i debatten etterhvert...
Når jeg er ute og farter, og gløtter opp fra den boken jeg selv leser, hender det rett som det er at jeg ser en person oppslukt av en bok - i et venteværelse, på toget, på en flyplass. Folk leser alt mulig, krim, klassikere, faglitteratur, midt i menneskemylderet og ståket.
Da tenker jeg straks, er du en av mine medbokelskere? Det er ikke så lett å kjenne igjen folk fra de små bildene her inne (skjønt i kveld er jeg nesten sikker på at jeg så et kjent fjes på toget...), ikke alle har bilde av seg selv heller. Men det spiller for så vidt ingen rolle! Jeg føler likevel at vi er sammen i et eget bokfellesskap!
Someone has said that conversation is sex for the soul.
All mangfoldighet, all ynde og all skjønnhet i livet bygges opp av lys og skygge.
I took my morning walk, I took my evening walk, I ate something, I thought about something, I wrote something, I napped and dreamt something too, and with all that something, I still have nothing because so much of sum'things has always been and always will be you.
I miss you.
Dette var en skummel og ekkel bok. Det var som å lese tankene til en kvinne, og det er ikke noe man vil gjøre, det som gjør det ennå værre er at denne kvinnen er psykopat. Hun eier ikke empati, er narsissist og manipulerende, det gjør vondt å leve seg inn i boka.
Boka er veldig bra, men den er slitsom å lese, mer slitsom enn jeg hadde trodd. Dette er nok ikke en bok for alle, men ønsker du ett lite innblikk inn i hjernen til en kvinnelig psykopat ville jeg prøvd denne boka. Jeg leste den, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er glad for det.
Hele poenget er jo å ha bokhyller du er fornøyd med, og finner frem i. Uavhengig av all verdens trender..
Vesker, sko, lys og smykker i bokhyllene, høres facinerende. Jeg har kun bøker, alfabetisk etter forfatter.
Men du, hvordan vet du hvilke bøker du ikke vil lese igjen...
Moro med så mange svar på mitt lille frustrasjonsutbrudd.
intet: Jeg leste den på norsk, ja, men dialekta til Hoshino plaga meg ikke. Og ja, det er lov å ikke like det som alle andre liker. Men det er liksom så kjipt å bli så skuffa!
Lise Munthe: Jeg tror ikke jeg har problemer med å "forstå" det surrealistiske. Men der er mange tråder i Kafka på stranden som ikke henger sammen, noe som sikkert er meningen, men de ulike fortellingene engasjerte meg dessverre ikke nok til at jeg ble interessert i å forsøke å pusle dem sammen. Takk for tips om Elskede Sputnik, Trekkoppfuglen og IQ84.
Du puster tungt og det gjør vondt i ryggen når du løfter. Om noen år er du borte.
Folk snudde seg for å se hvem det var. De forsto ikke at det er umulig å vite hvem noen er bare ved å se på dem