Bokelskere.no

Hm. Tror nesten jeg må hive meg med på dette jeg. Har hatt boka i bokhylla i årevis. Det har aldri fristet meg å lese den. Merker at jeg av en eller annen grunn er litt negativ til den, uten at jeg vet hvorfor. Jeg kan jo faktisk bare bli positivt overrasket.

Noen av oss kommer til å lese Sofies verden i løpet av de neste ukene, og som ønsket, setter jeg i gang første tråd for ei tjukk og omfattende bok. Noen forslag om hvor det blir et naturlig dele i boka? Har dere fått begynt enda? Selv befinner jeg meg geografisk noen mil fra mitt eget eksemplar... Snart... Jeg gleder meg!!

Prøv biblioteksvar.no

Tommelen opp! Jeg kaster meg med når den tid kommer. Jeg prøvde meg på denne boka for maaange år siden, da ga jeg den opp. Støtter Ann Helen som sier at en kanskje klarer å fullføre om en har et diskusjonsråd.

Hører på "Mysterier" (lydbok, 10 CD'er) lest av Nils Johnson,
samtidig som jeg leser førsteutgavens tekst på nettet (Nasjonalbiblioteket).

Svært interessant å se / høre hva som er forskjellig i de to utgavene.

jeg er med. Det er lenge siden jeg leste Sofies verden. Er veldig glad i Jostein Gaarders bøker :)

Hva med oppstart midt i januar, så har vi litt tid på å forberede oss? Jeg for min del må hjem og hente boka, he he, pendler, vettu;-D Skal ikke hjem før 13. jan...

Tror det kan være nyttig å gå igjennom enkelte filosofiske synspunkter så de blir mindre tunge... Interessant også!! Alle er velkomne!!

Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.

Ja til diskusjonstråd for Sofies verden. Kanskje jeg også klarer å fullføre da?

Jeg også... Det er tjue år siden sist. Da var jeg 12 og brukte fem måneder på den - jeg måtte revurdere hele min oppfatning av livet... Den gjorde mye for meg den gangen.

Hva med å starte en diskusjonstråd for den, så holder vi hverandre i gang?? Det ville jo være en interessant bok å debattere. Lesesirkel noe for deg?

Glimrende omtale!

Jeg får legge til at jeg leser denne boka for andre gang nå, og mye av det jeg likte da jeg leste den første gang irriterer meg nå. På den annen side er det mye av det som irriterte meg da som jeg morer meg over nå...

JS&MrN er ei tjukk bok, ei lang bok og faktisk også ei ganske dyp bok. Den morer og irriterer tiltrekker og frastøter, alt på flere plan. Jeg er helt enig i at Clarke ikke trekker så lange historiske linjer som Tolkien. På den annen side synes jeg hun bygger opp en fiktiv verden som er langt mer troverdig enn den du møter f.eks i Harry Potter-bøkene. Hun klarer det kunststykke å gjøre magi både troverdig og fantastisk, hverdagslig og mystisk på samme tid.

Fortellerstilen kan være litt langtekkelig til tider, og jeg veksler mellom å elske og hate den omstendelige fortelleteknikken. På den annen side hadde ikke boka vært halvparten så bra om det ikke hadde vært for det særegne språket og den liksom-biografiske stilen.

Uansett om du liker fortellerteknikken eller ikke, er det ikke til å komme forbi at både når det gjelder språk, stil og setting er dette original og nyskapende fantasy. Og bruken av fotnoter er nesten på linje med Terry Pratchetts...

"Didn't you ever go to school, Joe, when you were as little as me?" "No, Pip." "Why didn't you ever go to schoool, Joe, when you were as little as me?" "Well, Pip," said Joe, taking up the poker, an settling himself to his usual occupation when he was thoughtful, of slowly raking the fire between the lower bars: "I'll tell you. My father, Pip, he were given to drink, and when he were overtook with drink, he hammered away at my mother most onmerciful. It were a'most the only hammering he did, indeed, 'xcepting at myself. And he hammered at me with a wigour only to be equalled by the wigour with which he didn't hammer at his anwil. - You're a-listening and understanding, Pip?" "Yes, Joe." "'Consequence, my mother and me we ran away from my father several times; and then my mother she'd go out to work, and she'd say, 'Joe', she'd say, 'now, please God, you shall have some schooling, child,' and she'd put me to school. But my father were that good in his hart that he couldn't abear to be without us. So, he'd come with a most tremenjous crowd and make such a row at the doors of the houses we was, that they used to be obligated to have no more to do with us and they give us op to him. And then he took us home and hammered us. Which, you see Pip," said Joe, pausing in his meditative raking of the fire, and looking at me, "were a drawback on my learning."

Charles Dickens' Great Expectations. Samtale mellom den lille hovedpersonen Pip og hans mye eldre svoger Joe Gargery, øverst på side 43 i min utgave.

Tja... vet ikke? Jeg tror svært mange lett kan la seg styre. Får en forfatter/bok masse priser, så tenker folk at da "må" det jo være fantastisk bra, og så går de mann av huse for å kjøpe og lese. Så utvikles med det en slags trend at da "må" jo alle andre lese også, fordi boka er jo så populær og så bra, så kaster alle seg på. Min teori er at til slutt så slutter man å kritisere boka selv om man ikke liker den, for det er liksom ikke stuereint. Har merket meg bl.a. at de få som har kritisert Knausgård blir raskt hysjet ned med en tone om at de veit ikke hva de snakker om. Noe jeg synes er trist. Selv store kanoner som Ibsen fortjener å bli kritisert, så sant kritikken er berettiget, og det bør gjelde alle forfattere - uansett hvor godt de selger og hvor mange priser de får.

Mener ikke å si så mye om Knausgård her, forresten, ettersom jeg ikke har lest ham ennå (selv om jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det på en stund, ettersom all omtalen har gjort meg skikkelig lei hele fyren). Jeg må bare kommentere noe jeg synes jeg har merket meg i samfunnet.

Da er du i mål med en Dickens til, gratulerer!

Jeg er godt inne i bok nr. 1 og synes så langt den glir lettere enn Nickolas Nickleby. Har sans for disse snodige personene som kretser omkring Nelly og bestefar, og som vi ikke riktig vet hvilken rolle skal komme til å spille.

Liker de spissfindige og elegante formuleringene. Som denne:

... i alminnelighet er samvittigheten en temmelig elastisk og bøyelig ting som kan strekkes ganske meget og tilpasse seg til mangt. Noen mennesker kvitter seg med samvittigheten stykke for stykke, som når en kaster vinterklærne om våren, og legger deg til slutt helt til side. Andre kan ta dette plagget av og på etter som det passer, og da dette er en stor og ypperlig forbedring, er det også mest på mote.

En ting til - kan noen fortelle meg hva en åtterdagersklokke er? Finnes i to forskjellige boliger, så det må jo ha vært nokså vanlig, da...

Da var begge bøkene lest. Dette var mange fine lesetimer, selv om jeg skummet litt her også men det gjør slettes ingen ting. Bestefar og den mindreårige Nell, er to sentrale skikkelser i boka. Bestefar er en snill, kjærlig og god men han kan ikke styre sitt lyst til gambling derfor er de lutfattige. Han spiller bort hjemmet sitt til dvergen Quilp som tømmer huset, og de legger ut på en uviss vandring, der mange lumske farer truer. Ingen vet hvor de vil å dra, ikke de selv engang, men det er flere som ønsker å finne de igjen på godt og vondt.

Mark Knopfler synger i sangen "What it is" :

A walking stick from my hotel
The ghost of Dirty Dick
Is still in search of Little Nell

Er det vår Nell han synger om tro? Kanskje han har lest bøkene han også?