Bokelskere.no

Da er Det Usynlige Fjellet lest ferdig :-) Ei fantastisk bok! Personene var så ekte med sine sterke og svake sider, kvinneskikkelsene kom nærmest ut av boka insisterende på at deres historier var sanne. Jeg lærte mye om Uruguay sin historie via persongalleriets dagligliv og prøvelser, en historie jeg visste lite om, viste det seg. Jeg visste aldeles ikke at oppstandelsen/opprøret fikk så store konsekvenser som Salomè opplever, og lengden på den. Jeg synes dette historiske dramaet ikke står tilbake for det som skjedde i Argentina.

De Robertis sitt språk er tidvis suverent, både poetisk og full av gullkorn. Jeg finner skrivetekniske perler som f.eks Toni Morrison var/er eksponent for, med ganske lange setninger hvor kommaene ikke hindrer flyten i teksten - som igjen er med på å gjøre denne boka til en sidevrenger.

Akkurat nå er jeg ikke skråsikker på at Åndenes Hus er bedre enn Det Usynlige Fjellet. Så om ikke altfor lang tid må førstnevnte leses på ny. Tuuusen takk for anbefalingen du ga :-)

Nå er det mange år siden jeg tok for meg Åndenes Hus, og sånn sett bør jeg "oppdatere" meg på nytt. I løpet av dette eller neste år gjør jeg nok det. Gleder meg allerede :-)

Ellers er jeg godt over halvveis med boka til De Robertis. Dr. Santos gikk akkurat ut døra for å reise fra Eva og ungene, tilbake til Buenos Aires ;-) God bok med, som du sier, poetisk språk, og jeg koser meg med den mellom jobb, trening, oppussing av en gang - og badmington med yngste dattera mi.

Serieromaner har jeg egentlig ikke noe forhold til og har derfor ikke noe behov at de blir anerkjent som noe annet enn bøker. Forfatterne av de derimot, der har jeg større problemer med å se hvorfor de skal holdes utenfor "det gode selskap". Disse forfatterne har gjerne utgitt flere bøker enn de fleste og som du sier selger de veldig bra, så hvorfor er de ikke gode nok for Den norske forfatterforeningen? Det blir bare snobbete for min del.

Tusen takk for interessant informasjon, Rose-Marie.
Jeg kan dessverre bare si at Virginia Woolf er en forfatter jeg har en sterk dragning til, uten faktisk å ha lest noe av henne. Jeg har påbegynt, og avbrutt, De drog til fyret hele tre ganger. Kanskje var omstendighetene feil. Boken sto på hytta etter min pappa, og jeg har brukt den som ferielektyre. Orlando fikk jeg ved en tilfeldighet så godt som gratis ved Ålen bibliotek. Den står fortsatt ulest i hyllene.
Har du, eller noen av dere andre, en anbefaling - hvor begynne i denne kvinnens forfatterskap. Og hvor krevende er egentlig hennes bøker?

Denne forfatteren har jeg fått et sterkt forhold til. Nå i sommer var jeg bl.a. i Sussex i England, og da besøkte jeg Virginia Woolfs landsted Monk´s House. I dag har jeg skrevet om huset og hagen hennes på bloggen min, og her er linken.

Da er jeg 109 sider avgårde i Det Usynlige Fjellet. Det har vært en god start! Lett og flytende språk, historien interessant. Lenge siden jeg leste Åndenes Hus, men jeg mener å huske at Isabel Allende sin bok var mer detaljrik. Jeg måtte stanse og lese om igjen setninger og av og til hele avsnitt. Fortsettelsen til de Roberts blir spennende!

Hotel Eldorado har tatt meg litt tid
Men no har den endeleg kome på glid
Med ro til å lese litt jevnt og litt trutt
Så blir den nok ferdig før helga er slutt

Det er sjelden jeg leser bøker fordi jeg føler at det er en bok man ska ha lest, men dette er en av de. Ofte kan det oppleves som bortkastet, men denne er jeg virkelig glad for at jeg leste.

Dette er dagboken til en tenåringsjente, det bærer den preg av, samtidig så fremstår hn også som velformulert og moden på flere områder. Det er lett å følge utviklingen ettersom hun blir eldre, spesielt etter at hun hører om planene om å gi ut noen dagbøker da krigen er slutt virker det som hun er mer bevisst på hvordan hun formulerer seg.
Den redselen, usikkerhetene og forholdene de levde under kan teste dens beste tålmodighet, bare tanken på å oppleve dette samtidig som du går gjennom puberteten får det til å vrenge seg i meg.
Dette er en helt vanlig jente som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, selv om de har en helt ulik hverdag. Dette skulle vært pensum på ungdomsskolen, jeg er helt sikker på at mange ungdommer ville blitt mer interessert i historie på den måten.

Dette er en dagbok og bør leses med den forutsetningen i bakhodet, det gir ett unikt innblikk i en verden som mange opplevde. Selv leste jeg den i korte epoker og synes det fungerte veldig bra.

En av mine absolutte favorittbøker gjennom tidene, som jeg leser om igjen med ujevne mellomrom. Det som slo meg denne gang, som jeg egentlig ikke har tenkt over før, er at Sam fremstilles som en lydig hund i mesteparten av denne boka! Typisk datidens britisk overklassesyn på forholdet Herre - tjener (gartner) ? Etter å ha sett filmene blir jeg stadig imponert over hvor tro mot bøkene de er, og de endringene som er gjort i filmene komplimenterer bøkene.

Jeg er nå midt i Stormfulle Høyder (på engelsk), og jeg kan bare ikke la være å tenke: Herre min hatt, for en soap opera dette egentlig er. Den ene personen mer hysterisk enn den andre. Og så husholdersken da, Nelly Dean, som har en hukommelse som en trekkfugl og husker hvert ord som ble sagt 20 år tilbake eller mer. Og som til og med husker ting hun ikke var vitne til. Men allikevel en interessant bok, spesielt når en tar i betraktning det heller isolerte livet som Brontë søstrene levet. Heathcliff var vel mye et produkt av sine omgivelser, en bytting som ikke ble godtatt av noen utenom hans elskede Cathy, og selv hun syntes han var for langt nede på rangstigen til å bli noe mer enn hennes fortrolige venn. Men allikevel trakk hun ham tilbake til the Yorkshire moors som en møll dras mot lampelyset. Cathy minner meg en smule om Scarlett O'Hara, viljesterk og sta. Jeg kan bare ikke vente med å se hvordan dette kommer til å ende.....