Hvor godt kan man kjenne et menneske?
Han tok frem en blyant og sin faste Moleskine notatbok. Harry mistenkte at Bjørn likte patinaen på omslaget så godt at han visket ut notatene når boka var fullskrevet og brukte den på nytt.
Når noe treffer deg hver dag, må du før eller siden slå tilbake, tenkte han etterpå.
Denne synes jeg var et steg opp igjen fra Sorgenfri. Veldig spennende og en fiffig løsning på mordgåten. Første kapittel er fantastisk og nesten verdt boken alene. Til tider kan jakten på morderen bli litt vel langdryg og det trekker ned fra en sekser.
Ingen vet bedre enn leger hva sykdom har å by på. Jeg støtter meg på stoikeren Zenon som mente selvmordet er en aktverdig handling når sykdom gjør døden mer attraktiv enn livet. Da han var nittiåtte år, fikk han stortåa ut av ledd. Det forstyrret ham så sterkt at han gikk hjem å hengte seg.
du er like redd for å glemme boka du holder på å lese som lommeboka!
Når du kommer inn i et bibliotek er der i evigheter og så kommer du ut med en haug med bøker:)
Når du er mer redd for å miste bøkene dine i en brann enn du er for å miste bilder........
Ehm....Når du glemmer å lage middag til familien, og dere må nøye dere med noe enkelt (speilegg eller ostesmørbrød feks ) fordi du rett og slett ikke klarer å legge fra deg boken...
Når du kjenner en deilig ro, en slags lykkefølelse, komme over deg i det du går inn i en bokhandel eller et bibliotek.
Vi tok med oss en gigantisk Elkjøp-pose og fikk ca 150 bøker for 100kr :)
Hvis du EEEEEELLLLSSSKKKEEEERRR posesalg både på biblioteket og bruktbutikken!
Hørs merkelig kjent ut :S Det gjorde jeg igår gitt... Prioriterte posesalg på biblioteket over stranda! Galskap :p
Denne helgen har jeg ingen planer om å forlate sofakroken annet enn en tur på kino i kveld, og satser på å få lest ut House of Night-serien på disse dagene :) De bøkene som er kommet ut hvertfall :p Ute høljer det ned, tordner som verst og jeg har det veldig deilig under pleddet mitt med noe varmt i koppen og noe godt i skålen ;) Passer meg veldig bra å være hjemme alene denne helgen mens gubben er på "guttetur", får lest litt mer når han er borte :p
Bøyer meg i støvet for ærlige ytringer og særlig når de, til de grader, får fram smilet slik som denne. Herlig lesning rett og slett. Noe av det beste, synes jeg, med bokelskere er nettopp våre ulike opplevelser av bøkene. Av og til tenker jeg "hva fikk meg til å like denne boken så godt når andre synes den er bånn i bøtta?" Spiller svaret egentlig noen rolle?
Det er innvendig jeg er så annerledes møblert; det er noe med at hjernen mangler vegger, gulv og tak. Stjernene skinner tvers igjennom denne de fornuftige,ordnede og normale tankens bolig. Havet, passaten og monsunene- alt driver igjennom denne hjernen, som er min og ingen annens.
In our house, reading was the primary group activity. On Saturday afternoons we curled up with our books in the den. It was the best of both worlds: you had the animal warmth of your family right next to you, but also got to roam around the adventure-land inside your own head.
Så god at jeg fikk lyst å lese tobindsutgaven. To forhold er spesielt godt fremstilt i Kolloens bok: (1) Hamsuns finansielle opp- og nedturer (og hvordan disse påvirket hans handlingsmønster), og (2) hvorfor Hamsun var så Tysklandsvennlig og hvorfor han forble så standhaftig i sin støtte til nazi-Tyskland.
Årsakssamnenhengene er elegant og fornuftig kjedet sammen, uten at vi kan si: "nå har vi ham!" Hamsun er fortsatt en pussig type man ikke blir helt klok på. Men borte er den idiotiske mytologiseringen rundt Hamsuns genialitet.
Jeg mistenker at det er klippet og limt fra de to enkeltstående bindene, for noen steder henger forklaringene i lufta, som om lengre resonnement er fjernet og man har hoppet rett til konklusjonen.
Sumaren er ei tid for å ligge i sola med nasen i ei bok, for så å snu seg og bruke boka til å skugge mot sola og lese vidare.
Eg likte begge bøkene om Hildegard godt, dei kan like godt lesast innandørs om hausten eller vinteren, men eg måtte lese dei ganske raskt, syns språket flaut godt. Fascinerande med sterke kvinner, og kanskje enda meir korleis Hildegard som ei sterk kvinne likevel ser seg som underordna mannen.
Får lyst til å lære meir om denne kvinneskikkelsen, men trur eg kjem til å nøye meg med at Marstrand-Jørgensen nok har gjort grundigare reserach enn eg kom til å finne tid til.
Kommer garantert til å lese boka igjen innen et par, tre år. Thanks to you :-)