Bokelskere.no

Hadde ikke store forventningene, men satt som slukt og forelsket meg. En av de flotteste bøkene jeg har lest, og jeg kjente meg igjen i så mange meninger og avgjørelser at dette er en bok som skal forbli i bokhyllen.

Ja, den skiller seg desidert ut fra alt det andre hun har skrevet.

Kan du si HVA du ikke likte med boka, - din kommentar sier veldig lite.

Rart du mener det, Nemo. Selv synes jeg En kule er Tom Kristensens beste, langt, langt bedre enn Dødsriket, som han fikk Rivertonprisen for.

Boka er en finansthriller hentet fra forfatterens eget miljø, skildringene er nære og godt fortalt. Dette var debutboka hans, det er tydelig han la sin sjel i dramaturgi og spenning.

Å følge opp En kule var ikke lett, noe de øvrige bøkene hans bærer preg av.

God reiselektyre, men stor fare for å le høgt

Jeg sitter igjen med et ord etter å ha lest denne boken og det er ; nydelig. Spennende, romantisk, irriterende - den har alt, og jeg drømte meg virkelig bort i den. Kate Morton skriver godt og stemningsfult. Hun får meg til å drømme meg bort i omgivelsene og personene.

Det som trekker ned er at jeg syns det kunne bli litt slitsomt å hoppe rundt i tre forskjellige tidsepoker. Jeg liker konseptet, men føler at jeg må "rote litt rundt i hodet mitt" for å finne tilbake til det året det blir byttet over til.

Utrolig sterk bok, umulig å legge fra seg. Innblikk i noe som er så vanskelig å fatte. Utrolig sterkt av forfatteren og ville dele sin historie og sine tanker.

Jeg syns fortellingen var fin, men ikke fantastisk - denne boka er ikke blant de beste jeg har lest.

Men boka fikk meg igjen til å undre meg over hvor mye historiefaget i skolen ikke forteller oss - her fantes jo MASSE som jeg aldri har hørt om! Og det er alltid veldig godt å lære noe nytt :o)

Har nettopp avsluttet boken. Den litt tunge starten er glemt. Dette er en god bok. Jeg ble engasjert når Nono dukket opp. Historien om Kate er fantastisk. Dette er en nydelig historie.

Carl Frode Tiller leverer varene! Forventningene var skyhøye til denne boka, og Tiller innfridde alle mine forhåpninger og vel så det. Her trasker vi omkring i velkjent Tillerland reint språklig, så Tiller at det nesten blir en klisje (forstår om enkelte kanskje opplever det slik), men samtidig så inderlig og nært at det er vanskelig å lese lange sekvenser ad gangen. Brukte over 3 uker på boka, mye fordi jeg måtte tygge på det som etter hvert utspilte seg, og akkurat da jeg begynte å kjede meg, skjedde det noe jeg ikke hadde forutsett. Skal ikke si mer, enn at det førte til ei lang natt med lesning. Takk Carl Frode! Håper du tar deg god tid med Innsirkling 3, slik at vi får et skikkelig telemarknedslag.

Prøvde meg på Skråninga for noen år siden, men den ble for mørk, så jeg la den bort. Er nok mere klar for den nå. Jeg mener Innsirkling er noe av det beste som er skrevet på norsk i de seinere åra. Er særlig imponert over hvordan han skildrer såre følelser og hvordan de får menneskene til å si og gjøre rare eller dumme ting. Det er så godt sett. På en måte minner det meg litt om Geir Gulliksens Forenkling, selv om han skriver i et mye strammere format. Gleder meg til å ta fatt på Innsirkling 2.

En fantastisk bok. Sterk skildring av en vår tids mest fastlåste konflikter. Det er nok mange som bør lese denne, før de bastant tar stilling i denne konflikten. Godt fortalt.