Denne boken likte jeg godt - gode beskrivelser og godt språk skaper innlevelse i den historiske epoken og med personene - det er akkurat som du ser en film spilles mens du leser historien. Absolutt en bok jeg vil anbefale for menn og kvinner.
Sterk begynnelse. Ble vanskelig å legge fra seg.
Det var eit liv uten jubel og magi, eg overlevde meir enn levde på den tida.
Jeg kan ikke direkte si at jeg har hundre prosent førerkort.
Akkurat ferdig med "Prosten...." Og som alltid er jeg overvettes oppspilt og fornøyd over Paasilinnas skriverier og finurligheter! Noen bøker hever seg over de andre han har forfattet og min absolutte favoritt er "De hengte revenes skog" Ubetalelig!!!
Fornøyelig og lettlest roman! Mye fin og lun humor. Kanskje litt for enkel historie, kan det være så lett for en person å overta et lite sted? Men allikevel en roman som viser at handlekraft nytter!
Synd at Paasilinnas romaner er oversatt så sent til norsk, boka er skrevet i 1976 og kom på norsk nå i 2011.
Gammeldags kvinnesyn, og hele boka er preget av å være fra 60-årene. Hadde vært mer forståelig å lese denne i 1976 istedenfor 2011.
Jeg liker Den elskelige giftblandersken best av hans bøker, men også denne boka har mange fine humoristiske vendinger.
Det er ikke fordi tingene er vanskelige at vi ikke våger, men fordi vi ikke våger at de blir vanskelige.
Enig. Fikk meg til å reflektere litt over livet. Hvorfor blir ting som de blir her i livet? Når foreldre elsker sine barn veldig høyt, hvorfor går det galt med barna da? Fikk sånn ufattelig medlidenhet med både pyromanen og hans foreldre. Så utrolig sterkt Heivoll klarer å formidle deres situasjon. Den var sterk, denne boka!
Det samme satt jeg igjen med etter å ha lest den! Mange ganger jeg måtte sette meg ned og tenke over hvordan hun virkelig har hatt det, hva hun har måttet gjennomgå. Synes det er helt utrolig at hun har overlevd... Ei utrolig sterk jente!
Utrolig sterk, rørende og brutal bok, samtidig som den er vanvittig godt skrevet! Et par ganger var det så uvirkelig og grusomt at jeg nesten glemte at det faktisk hadde skjedd....
Fru Bird smilte da jeg kom bort til henne. «Foreldrene våre, de kan forbause oss, ikke sant? Alt det de fant på før vi ble født.»
«Ja,» sa jeg. «Nesten som om de en gang var virkelige mennesker.»
Så kom det en loslitt mann med barter på bussen fra Helsingfors. Han presenterte seg som kunstner og navnet var Kasurinen. Manssila og Jaatinen møtte ham på busshodeplassen, han stinket gammel fyll. Dette tok begge i mottagelseskomiteen som et godt tegn. Kasurinen var helt opplagt en erfaren kunstner.
Det var bokhyller fra gulv til tak på alle fire vegger,og selv om det var halvmørkt i rommet fordi vinduene var tildekket med tykke fortrekksgardiner som gikk helt ned til gulvet, kunne jeg se at det stod svært gamle bøker i hyllene, slike med marmorert forsatspapir, gullkanter og lerretsbind. Det verket i fingrene mine etter å kunne gå langs bokryggene, finne en bok som var så facinerende at jeg ikke kunne gå forbi, ta den ned og åpne den forsiktig, for så å lukke øynene og puste inn den benådede lukten av gammelt og kunnskapsrikt støv.
Hvis sannheten selv fikk bestemme, ville den klinge som en mektig klokke fra det største tårnet på det høyeste fjellet, men noen ganger gjemmer sannheten seg som en skygge på de utroligste steder, og hvisker i øret på dem som har mot til å høre.
Tenkte lenge at nå kommer jeg ikke til å lese flere bøker etter at jeg hadde lest denne. Min beste leseropplevelse på lenge. Eller, den var mer enn det, noe jeg ble værende i, en måte å se verden rundt meg på. Personene er nydelig tatt vare på.
Ja dette var god lesning! Bjørnstad skriver så fengslende. Man dras med fra side til side spekket med historiske fakta, følelser, stemninger, tanker og skjebner. Et virkelig godt verk.
Fantastisk skrevet, noe av det beste jeg har lest.
Jeg forstår ikke hvorfor det skulle vært bilder? Hva slags bilder? Av rommet, av henne selv eller kidnapperen? Derimot skjønner jeg godt at hun ville overta huset for å ha kontroll selv, slik at det ikke skulle bli en form for turist-attraksjon.
Jeg er født i 1950, men siden jeg var et år til sjøs før jeg begynte å studere i Oslo høsten 1970, sto jeg ved siden av Kim på universitetsplassen ved immatrikuleringen det året. Jeg synes denne boken fortjener sin status som moderne klassiker.
Om hun har fått hjelp eller ei, med formuleringen av teksten, spiller vell ingen rolle. Det er alikevell fullt ut hennes egen historie som blir fortalt i denne boka. At hun er kommet så langt at hun er klar til å gjennoppleve disse grusomme årene gjennom prossessen med å skrive en bok, for at resten av verden skal få vite hva som skjedde, er beundringsverdig.
Mulig at hun har fått hjelp. Men alikevel, for en utrolig jente. Bare det å overleve, ikke miste seg selv. Hun tilbrakte 3096 dager i fangenskap, hun holdt hjernen sin frisk ved blant annet å ta til seg lærdom , da ved bøker. En meget klok , sterk og imponerende ung kvinne.