Bokelskere.no

Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.

Tre første linjer fra Frode Gryttens essay "Byens lys" (samlinga 50/50, s.56): "Så snodig du er i kveld, Bergen. Når landskapet sloknar i skumringa, tenner du lysa dine på blå botn. Byen slår opp neonbibelen sin og kviskrar vers over brustein. Bli lys, bli lys". Visuelt, poetisk, genialt - lesverdig!

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Oi, dette var interessant!

Prøver så godt jeg kan å finne en ledig "lomme" i hylla, og dytter inn. xD

For en tid tilbake bladde jeg gjennom et interiørblad som kom med det "geniale" tipset som besto i å skjære ut en firkant i sidene i en bok og bruke den som en oppbevaringseske. Dette fikk meg til å føle omtrent som da jeg så et bilde i historieboka av store bokbål i Tyskland under nazismen (ingen sammenligning forøvrig). Hva tenker du om kreativ bruk av bøker? Skjære ut sider? Borre dem fast i veggen som en helt "spesiell" bokhylle? Kaste?

Jeg selv er negativt innstilt til den slags. Bøker skal leses, og ellers stå i bokhylla til oppbevaring og absolutt ikke bli en oppbevaringsløsning selv. Jeg har heller ikke hjerte til å kvitte meg med gamle, slitte eller bare dårlige bøker. (Med unntak av å adoptere de bort, søpla er uaktuelt).

Å telle duer ble søndagsboken min denne helgen. Jeg begynte såvidt å lese på lørdagskvelden og leste rundt 20 sider da, men sparte resten til en bedagelig og planløs søndag. En rolig kosedag med en god bok i sofakroken. Fortellingen er enkel, morsom og sjarmerende, men også iblandet mer alvorlige toner. Det er ikke bare Germain som lærer å bli glad i menneskene rundt seg - jeg ble også glad i ham og Margueritte. Jeg hadde ikke lyst til at fortellingen skulle være over da jeg begynte å nærme meg slutten!

En minneverdig bok med en lun varme, med karakterer å bli glad i og både rørende og tankefull handling. Å telle duer gjorde min regnværsgrå søndag mer koselig.

Your car is on fire. No. Tyler just couldn't bring himself to say it. I mean, the man had to know that, didn't he? He was sitting in the middle of it. Possibly it was some kind of practical joke.

Jeg likte denne boka utrolig godt. Jeg mener at Kjersti Annesdatter Skomsvold sitt geniale talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Har skrevet om boka her.

Nå er jeg plutselig på kino, og vet ikke om du er en god eller ond breath-taker. Det kan være kjærleik, det kan være...

Bare resten igjen, gode linjer :-)

Og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor så mange IKKE er interessert i å lese om andre kjærlighetsliv (og alle de andre tingene man leser om i romaner)! Mange på min alder leser ingenting, verken sak eller skjønnlitteratur. Jeg foretrekker skjønnlitteratur, av grunner jeg ikke helt kan forklare. Det er som med musikk og kunst, det kan få meg til å føle. Det kan få deg til å gråte eller le, og til og med gjøre deg sint! Du går glipp av en fantastisk verden ved å ikke lese skjønnlitteratur!

Gud, så godt og varmt! :-)

Den gamle mannen smilte ikke lenger til meg etter pastillepisoden.

Ganske så fornøyelige denne her, litt sånn herlig Hovland humor, men og litt alvorlig og trist om kjærlighet, vennskap og det å være seg selv.

Dette er ei fantastisk fantasybok. Språket er som musikk! Interessante og sterke kvinnelege hovudpersonar er sjølvsagt ein ekstra bonus, og at det er ei heilt unik fantasyverd som er skapt.