Tekst som har fått en stjerne av RandiA:
Viser 61 til 80 av 1124:
Yvonne Fagerli Johnsen om De kaller meg ulven av Zeshan Shakar:
13:03, 4. november 2022 Kommentarer: 1
En god bok som fikk meg til å tenke: neeei, ikke slutt! Jeg vil vite mer!
Sanatorium av Sarah Pearse er en bok jeg har hørt mye variert om siden den ble utgitt for to år siden. Jeg ville lese den på grunn av den dystre bakgrunnshistorien, og jeg liker bøker hvor karakterene må leve isolert på grunn av været eller andre grunner. Men likte jeg denne?
Sanatorium er krim hvor man møter Elin Warner, ikke Werner som det står på baksiden av boka. Hun er invitert til brorens forlovelsesfest, og hun drar sammen med kjæresten, Will. Elin og Will bor ikke sammen ennå, for Elin er en nøler. Isaac og Laures forlovelsesfest holdes på luksushotell i fjellet, og det er noe vrient å komme seg dit, spesielt i vintersesongen. Det går busser og det er en taubane. Hotellet har en dyster bakgrunnshistorie, da det tidligere var et sanatorium.
Et noe anspent gjensyn
Elin gruer seg en smule til å møte Isaac fordi de har ikke sett hverandre på lenge, og det skjedde noe traumatisk da de var unge, noe Elin kvier seg til å ta opp med ham i løpet av oppholdet. Hun er politietterforsker, men for tiden ikke i jobb etter en hendelse. Hun vurderer om hun skal fortsette eller ikke. Hotelloppholdet blir mer spennende enn forventet, da Isaacs forlovede forsvinner og muligens andre også. Hotellet blir evakuert på grunn av snøværet, men de rekker ikke å få ned alle de ansatte og gjestene, så noen av dem er dessverre nødt til å bli igjen. Elin føler seg noe tvunget til å påta seg rollen som ettterforsker. Hun er fra Storbirtanna og må spørre det sveitsiske politiet om hun kan påta seg ansvaret, siden politiet ikke klarer å komme seg til hotellet. De klarer ikke å komme seg dit på grunn av snøstorm. Klarer hun å stoppe den skyldige før flere forsvinner og eventuelt dør?
En noe lang forklaring, men det er også en lang bok på nesten fire hundre sider. Det er også forfatterens debutbok. Jeg liker bøker hvor handlingen foregår i et bygg som inneholder mørk bakgrunnshistorie, og det hadde denne krimromanen. Jeg likte begynnelsen som var en slags blanding av krim og horror. Morderen som sniker seg i bygget, har på seg en slags gassmaske og dreper ofrene på omtrent samme måte.
Fengslende bakgrunnshistorie
Derfor hadde denne krimromanen et veldig godt utgangspunkt. Fenglsende start og som nevnt liker jeg bygninger med triste og fæl bakgrunnshistorier, og isolasjonselementet var også et pluss. Likte måten Pearse beskrev værendringene på, og at hotellet ikke føles ut som et hotell for alle med tanke på bakgrunnshistorien og det anstrengte forholdet mellom Elin og broren Isaac. Store deler av boka engasjerte og var svært medrivende. Men følte at slutten overdøvet noen av de gode elementene som allerede var der. Det var ingen dum avslutning, men heller litt tynn og lang.
Avslutningen ble som nevnt dessverre noe lang, tynn og veldig mye frem og tilbake. Syntes også at noen av Elins tanker under hele denne prosessen var noe overforklarende. Noe som var synd da jeg likte mange av elementene i boka og spesielt begynnelsen. Men likte ikke helt utviklingen det tok. Det ble noe typisk og jeg savnet mer beskrivelser av hotellet og området utenfor. Ingen dårlig bok, men den spente stemningen forsvant dessverre underveis.
Selv om denne krimboka ikke traff meg helt, leser jeg gjerne mer av Sarah Pearse siden jeg likte konseptet i Sanatorium, og er spent på hva hun disker opp neste gang.
Fra min blogg. I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
Godt skrevet men, for å være ærlig, ganske kjedelig. McEwan bekrefter det vi allerede vet: det foregikk mye sykt på britiske kostskoler. Mange barndommer er ødelagt for barn av yrkesmilitære. McEwan får vist at han kan mye, om bla øst-tyskland, om politikk, musikk, tysk, men det er disse (litt kunstig innskutte avogtil) partiene som gjør boka langdryg og litt kjedelig. Men, han belyser på en innsiktsfull måte hvordan overgrep og en dysfunksjonell oppvekst/foreldrerelasjon preger en person.
Kort, konsist og genialt, som vanlig fra denne forfatteren. Som i de andre bøkene hennes handler det om å være fattig og flyktning, om skriving og om de store kontrastene, sorg og glede, liv og død. En kort bok som det går fort å lese, men en bok man sent glemmer!
Tine Sundal som svar til RandiA :
20:52, 11. august 2022 Diskusjon: Tine Sundal om Som man sår av Michael Hjorth av Michael Hjorth
Vet ikke, men det går vel et år før neste bok, nå kan vi begynne å glede oss :)
Charlie Cavendish var en bølle av verste sort. Han var også hyperallergisk og epileptiker. Hver kveld tok han to tabletter for å holde sykdommen i sjakk. Den siste kvelden virket ikke tablettene som forventet, og det tok ikke lang tid før han ikke lenger trengte å bekymre seg for noe som helst.
Jazz Hunter blir satt på saken, og hun skjønner raskt at dødsfallet ikke var selvmord, som først antatt, men mord. Skolen Charlie gikk på, var en privat kostskole i Norfolk. Jazz og kollegene intervjuet både lærere og elever, og de dannet seg raskt et bilde av en bortskjemt og ufyselig gutt. Det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken.
Like etter Charlies død, ble en av de eldre lærerne funnet død i sitt hjem. Denne gangen var det selvmord. Var det noen sammenheng mellom de to dødsfallene, lurte Jazz. Kunne det være at det lukkede miljøet på skolen satt med løsningen på gåten. Mest trolig, men å få hull på byllen var lettere sagt enn gjort.
Dette er ingen hardbarket krim, men jeg likte den godt. Det trenger jo ikke alltid å være rått og brutalt.
Forfatterens foreløpig siste utgivelse. Post mortem. Hennes eldste sønn har redigert med stø hånd, og det er også Rileys eneste krimbok. Veldig synd, for Jazz er en veldig interessant karakter, og det virket å være planlagt flere bøker om henne.
Litt britisk krim virket forlokkende, men relativt raskt begynte jeg å kjede meg over alt for mange intetsigende dialoger og et platt språk. Og så trodde jeg jo at jeg hadde løsningen! Men det hadde jeg jo slett ikke, det skjønte jeg da min mistenkte ble myrdet! Fra da av glemte jeg alt om språk og denslags, spenningen steg og avslørte etterhvert en intrikat og fiks historie! Men boken hadde vært tjent med at den var blitt kuttet kraftig, både i dialogene og historien om hovedpersonens far. Jeg endte likevel på en femmer på grunn av selve kriminalhistorien, og at boken ga meg en tur til England.
Dette er en utrolig spennende sci-fi aktig bok om en kvinne som lever den samme dagen om og om igjen. Fanget i dette rommet, denne beholderen, denne time-loopen skal hun gjennom syv bøker prøve å finne veien tilbake gjennom en sprekk i tiden slik at tiden atter en gang kan gå fremover igjen.
Boken anbefales inderlig!
Les gjerne omtalen min her.
Beathe Solberg som svar til Laila :
22:28, 19. juli 2022* Diskusjon: Om bøker, når man legger inn nye bøker.
Jeg har lagt til en del bøker men har ikke funnet en rubrikk hvor beskrivelse går an å legge til. Undrer meg på om dette er noe bare admin kan gjøre. Men om ikke, så vil jeg gjerne lære hvordan man eventuelt gjør det for det er kjekt å ha med beskrivelse av bøkene. Takk at du tar opp dette.
Sist sett
