Tekst som har fått en stjerne av RandiA:
Viser 61 til 80 av 1106:
Kort, konsist og genialt, som vanlig fra denne forfatteren. Som i de andre bøkene hennes handler det om å være fattig og flyktning, om skriving og om de store kontrastene, sorg og glede, liv og død. En kort bok som det går fort å lese, men en bok man sent glemmer!
Tine Sundal som svar til RandiA :
20:52, 11. august 2022 Diskusjon: Tine Sundal om Som man sår av Michael Hjorth av Michael Hjorth
Vet ikke, men det går vel et år før neste bok, nå kan vi begynne å glede oss :)
Charlie Cavendish var en bølle av verste sort. Han var også hyperallergisk og epileptiker. Hver kveld tok han to tabletter for å holde sykdommen i sjakk. Den siste kvelden virket ikke tablettene som forventet, og det tok ikke lang tid før han ikke lenger trengte å bekymre seg for noe som helst.
Jazz Hunter blir satt på saken, og hun skjønner raskt at dødsfallet ikke var selvmord, som først antatt, men mord. Skolen Charlie gikk på, var en privat kostskole i Norfolk. Jazz og kollegene intervjuet både lærere og elever, og de dannet seg raskt et bilde av en bortskjemt og ufyselig gutt. Det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken.
Like etter Charlies død, ble en av de eldre lærerne funnet død i sitt hjem. Denne gangen var det selvmord. Var det noen sammenheng mellom de to dødsfallene, lurte Jazz. Kunne det være at det lukkede miljøet på skolen satt med løsningen på gåten. Mest trolig, men å få hull på byllen var lettere sagt enn gjort.
Dette er ingen hardbarket krim, men jeg likte den godt. Det trenger jo ikke alltid å være rått og brutalt.
Forfatterens foreløpig siste utgivelse. Post mortem. Hennes eldste sønn har redigert med stø hånd, og det er også Rileys eneste krimbok. Veldig synd, for Jazz er en veldig interessant karakter, og det virket å være planlagt flere bøker om henne.
Litt britisk krim virket forlokkende, men relativt raskt begynte jeg å kjede meg over alt for mange intetsigende dialoger og et platt språk. Og så trodde jeg jo at jeg hadde løsningen! Men det hadde jeg jo slett ikke, det skjønte jeg da min mistenkte ble myrdet! Fra da av glemte jeg alt om språk og denslags, spenningen steg og avslørte etterhvert en intrikat og fiks historie! Men boken hadde vært tjent med at den var blitt kuttet kraftig, både i dialogene og historien om hovedpersonens far. Jeg endte likevel på en femmer på grunn av selve kriminalhistorien, og at boken ga meg en tur til England.
Dette er en utrolig spennende sci-fi aktig bok om en kvinne som lever den samme dagen om og om igjen. Fanget i dette rommet, denne beholderen, denne time-loopen skal hun gjennom syv bøker prøve å finne veien tilbake gjennom en sprekk i tiden slik at tiden atter en gang kan gå fremover igjen.
Boken anbefales inderlig!
Les gjerne omtalen min her.
Beathe Solberg som svar til Laila :
22:28, 19. juli 2022* Diskusjon: Om bøker, når man legger inn nye bøker.
Jeg har lagt til en del bøker men har ikke funnet en rubrikk hvor beskrivelse går an å legge til. Undrer meg på om dette er noe bare admin kan gjøre. Men om ikke, så vil jeg gjerne lære hvordan man eventuelt gjør det for det er kjekt å ha med beskrivelse av bøkene. Takk at du tar opp dette.
Ser at mange av bøkene som er lagt inn, og som legges inn (nye bøker) ikke har en beskrivelse av boka. Vil med dette oppfordre alle som legger inn bøker til å også legge inn en beskrivelse. Har akkurat sittet og gått igjennom noen lister og skulle lese litt om forskjellige bøker, og hovedvekten av bøkene måtte jeg slå opp andre steder for å få lest hva de handlet om. Hvis vi ikke finner denne informasjonen her, på bokelskere.no, er jeg redd for at det etterhvert vil ende med at nettstedet blir uvesentlig - og det vil vi jo ikke :)
Eventuelt noe for de som administrerer siden å ta tak i?
Jeg lurer på om jeg kan nå André med en forespørsel og samtidig se om det er andre enn meg som reagerer på at det ser ut til å være en haug med falske profiler her inne?
Jeg sikter til profiler uten bøker og med gjentagende sekvenser i navnet og ofte med rare bokstaver. Denne typen har eksistert her inne i årevis og jeg lurer på dette med russiske trollfabrikker, hackere og sikkerheten vi bruker her inne.
Det er positivt at man ikke lenker i hop FB-profil med denne sida, for eksempel, men det ligger jo en epostadresse for hver av oss her.
Noen sider rundt omkring har "jeg er ikke en robot"-felt og eventuelt andre slags sikkerhetsbarrierer som å bekrefte epostadresse og slikt. Har det noe for seg? Jeg må si jeg vet for lite om effekten av denslags, men burde det ikke vært litt større mulighet for å stenge ute uvedkommende?
Finnes det bevis for at de gjør noe galt her inne, bortsett fra å spionere på oss og gjøre statistikkene om hvor mange vi er til løgner, for eksempel?
Mvh
Ikke Jussis beste dette. Jeg leste den på dansk og så fikk min mann den til jul (dansk familie, så han leser helst Jussi på dansk). Men jeg kan bare si en ting, og det er at SLUTTEN lover for en utrolig spennende tiende og siste bind om avdeling Q!!!
Minier er kanskje ikke original, men hans mørke og dystre krimbøker fascinerer.
Er det noen som skriver mørkt, så er det ham. Ikke at det sjokkerer for har lest en del mørke bøker og sett en del mørke filmer, så det skal mye til for å sjokkere, men liker at han prøver. Har ennå ikke fått med meg de to første bøkene i serien: Hvis helvete var av is og En sang for druknede sjeler, men føler ikke at jeg misser noe, og det spørs jo hvor nøye man er. Selv er jeg ikke så nøye når det gjelder krimserier, for det er lett å få med seg bakgrunnen til hovedkarakterene uansett. Har lyst til å få med meg Hvis helvete var av is siden jeg allerede har den i samlingen.
Bøkene blir bare bedre og bedre
Dalen er sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz, og som vanlig er han i hardt vær. Han er for tiden suspendert og venter et viktig møte om noen uker. Et møte som kan gjøre resten av karrieren hans. Samtidig har han sønnen Gustav å tenke på. Ikke nok med det. Midt på natten får han en telefon fra noen han ikke har hørt fra på åtte år. Personen det gjelder er en han kjent godt en gang i tiden. Personen trenger hjelp, og ved hjelp av noen stikkord, tror Servaz han skjønner hvilken sted personen som ringer mener på. Han drar dit i håp om å finne den som ringte ham, før det er for sent. Men stedet han har dratt til består av mye fjell og skog. Det er et kloster i nærheten og et småsted. Det er bare en vei som fører inn og ut av småstedet. Et bestialsk drap skal ha skjedd i nærheten, og av den grunn møter Servaz en gammel venn. På grunn av noe som skjer, er Servaz nødt til å bli der lenger enn planlagt. Folk blir nervøse da enda et drap skjer ... Klarer Servaz å holde seg unna, med tanke på at han er suspendert?
Det er ikke bare Bernard Minier jeg liker bedre og bedre, men også Martin Servaz. Han er jo en typisk antihelt. Det er ikke derfor jeg liker ham, men fordi han kjører sitt eget løp samme hva det måtte være, og følger instinktene sine. Samtidig tar han vare på de rundt seg.
Gjennomsiktig sak, men veldig medrivende
Syntes saken i seg selv var noe lett å gjette seg frem til på grunn av et hint, men følte ikke at det ødela spenningen, for Minier er som Slaughter og kan å skrive på en medrivende måte. Karakterene føles ekte og realistiske, også de man ikke liker, og hele tiden må man lese litt videre. Kapitlene er korte og det er alltid noe som skjer. Likte også at handlingen foregikk i et isolert småsted. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke leste denne da det var høst, men kunne ikke vente. Hvordan han klarer å skrive store bøker på kort tid, er for meg en gåte, men jeg klager ikke.
Etter Miniers sjette bok, kjeder han meg fremdeles ikke, og jeg venter allerede på hans neste.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Marit Håverstad som svar til RandiA :
19:26, 3. april 2022 Diskusjon: RandiA om Sang for sekstiåtte forrædere roman av Gaute Heivoll av Gaute Heivoll
"... men kunne sangen forsone?"
Jeg har akkurat lest ut boka. I det siste kapittelet er Andreas tilbake i hjembygda og blir overtalt til å spille i kirka. I min tolkning bærer denne "sangen" bud om at ei forsoning er langt unna, - og jeg tenker at dette er hovedbudskapet til Heivoll. Slike splittelser blir man ikke så fort ferdig med i ei lita bygd.
OMG! Jeg har ikke lest Anne Holt på årevis og nå lurer jeg på hva jeg har gått glipp av! Dette er den beste krimboka jeg har lest på aldri så lenge!
Ebba får jobb i Norges største forlag og 4 dager senere stenges Norge ned pga corona. Den verdenskjente og noe sære forfatteren Kate Howe leverer et manus med tittelen "Det ellevte manus" hos forlaget, som vanlig skrevet på skrivemaskin og uten at noen kopier finnes. Men da Ebba skal hente manuset i safen på kontoret er det ikke der.
Samtidig finner en gammel mann et ansiktsløst lik i bagasjerommet på bilen sin og det var ikke der da han begynte kjøreturen.
Hanne Wilhelmsen er pensjonert fra politiyrket etter å ha blitt skutt og blitt lam så hun sitter i rullestol, men blir involvert via sin unge kollega Henrik Holme. Det er full fart fra side en og her tar historien vendinger i ett kjør og jeg ble i alle fall realt overrumplet over slutten!
Jeg likte boka ganske godt, men den får nok ikke noe terningkast 6 og 7 av meg. Jeg nøyer meg med 4+. Jeg synes kapitlene i boka er alt for korte og jeg vil plassere romanen i kategori damelitteratur, en sjanger jeg ikke er spesielt begeistret for, så det kan hende min vurdering ikke yter boka helt rettferdighet. Boka har en del humor, jeg lo flere steder. Dette var et pluss. Dette er et feel-good roman, som innehar et mørke.
Sist sett
