Oooh! Anne Holt imponerer igjen! Hanne Wilhelmsen har visst mistet samtlige sosiale antenner, er ekteskapet i oppløsning? Har hun i det hele tatt venner igjen?
Det tar litt tid før det tar av, men da tar det av! Vi virvles inn i en sak om incels, umulige svangerskap, mord og religion - her er det litt av alt!
En viktig og sterk roman som motstykke til Abids historie. Håper oppvoksende generasjoner med innvandrerbakgrunn får en enklere oppvekst mellom to kulturer enn Nadia har hatt. En sterk femmer.
Akkurat så intens og malende at man suges inn i handlingen og tilbake i tid. Gode kritikker, vel fortjent.
Knallbra bok fra Anne Holt. Jeg leste at Hanne Wilhelmsen ble skapt for 30 år siden, og sannelig har hun blitt ganske sær med tiden. Denne gangen kom man litt tettere på og plottet holdt hele veien.
Veldig godt skrevet. Liker strukturen på boka. Kunstig intelligens er komplekst og vanskelig å forstå, men jeg klarte å følge resonnementene sånn noenlunde. Skal lese den igjen om en stund. Det eneste jeg savner er et stikkordregister. Det hadde vært til stor hjelp for meg, siden jeg ikke leste den i ett og dermed ikke alltid hadde present definisjonene av de mest sentrale begrepene.
Gjett om eg er glad for å ha fått denne i gåve no nyleg! Den er er velskreven og svært spennande- las den ut på to dagar.
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om den infame Aidan- ein mann som utad er respektert og veletablert - og som greier å halde «Rachel» fanga under svært elendige tilhøve i mange år.
Sjølv om eg reagerte på at der var nokre sekvenser som nesten verka utrulege, så var det ei bok som greidde å halde på meg som lesar til siste slutt.
Ein kan trygt sei at dette er ein psykologisk krim som skildrar ein kamp på liv og død. Trur dette er den mest spennande romanen eg har lese på lange tider….
Første bok i serien om kriminalbetjenten Anna Glad. En lettlest og herlig sommerkrim fra den finske landsbygden, inspirert av engelsk litteratur og krim. Kan ikke bli bedre enn det.
Les gjerne hele omtalen min her.
Heia!
Eg har leita litt i hyllene mine og synest det er vanskeleg å velje….
Men- trur eg landar på kilden av gabriel scott
eg kan ikkje sjå at den har vore diskutert før, men det er iallfall ei bok som gjorde Scott velkjend som forfattar.
Den handlar om fiskaren Markus som lever eit stille, roleg liv i selskap med havet og fiskeutstyret sitt.
Eg har lese den. Inst to gongar før, men den toler godt eit gjensyn- ei vakker bok med gode skildringar.
(Om vi har hatt den før, så kan eg finne noko anna)
Enig. Jeg likte begynnelsen som var noe horroraktig, men så ble det mye snakking med seg selv, og retninger som ble vel forutsigbart. Noe som er synd da jeg stort sett liker bøker om isolasjon og vintersesong. =)
Da har vi hatt februartreffet vårt med en fin diskusjon omkring Frode Gryttens novellesamling «Menn som ingen treng.» På møtet i mars skal vi snakke om boka «Gjenferdet av Alexander Wolf» av Gajto Gazdanov, ei bok som har fått god omtale her inne. Vi har fremdeles plass til flere deltakere - det er bare å ta kontakt.
Regner med det kommer mer ja, men jeg kjenner at dette begynner å bli tretten på dusinet krim. Jeg har glede av lesestunden, men det skal ikke mange månedene til, for at jeg har glemt hele boken :)
Ingeborg Arvola er nominert til Brageprisen for denne boken, og det er meget forståelig! Den minner meg på mange måter om bøkene til Jón Kalman Steffánsson, og for oss som er trollbundet av bøkene hans, er vel da mye sagt om denne boken.
Med sitt særegne og sanselige språk har Arvola ført meg til Øst-Finnmark for over hundre og femti år siden, og der har jeg sett landskapet og følt tilværelsen til Brita Caisa Seipajärvi. Hun innvandret på lykke og fromme fra Finland med sine to sønner og levde et liv svært forskjellig fra det vi kjenner, - men følelsene, og dem er det mange av, er gjenkjennelige. Brita har spesielle, arvede, evner som healer, og vi får også et blikk inn i en tilværelse hvor «småfolk» og det overnaturlige var en naturlig del av hverdagen, - som det jo var for dem den gang. Øst-Finnmark var forøvrig på den tiden en liten smeltedigel hvor flere kulturer var i bevegelse og møttes – kvener, skoltesamer og nordmenn – med de problemer det innebar da og hvor noen vel fremdeles er aktuelle.
Arvola viser i et etterord at hun har satt seg grundig inn i den historiske bakgrunnen, så boken er trygg og god å lese også på det området.
Så kan jeg ikke la være å trekke inn at på forunderlig vis vakte boken assosiasjoner til min egen slektshistorie, her sørpå. Én av mine veldig mange formødre var også av finsk avstamming, het også Brita, og hun tok seg også alene inn i Norge med barna sine, - riktignok til Hedmark på 1600-tallet. Uansett, vi har alle formødre og -fedre som har levd tøffe og annerledes liv, - det er det interessant å lese om og viktig å huske på!
For en fantastisk dame og for en bok! Christina Koht skriver om tiden når hun var skikkelig syk og lå på sykehus. Det er hjerteskjærende og vond lesing samtidig så er Koht så full av livskraft, og det finnes så mye håp og glede, og ikke minst en god porsjon humor.
En bok jeg anbefaler på det sterkeste!
Det er godt å lese korte bøker innimellom, kos deg med den :)