Bokelskere.no

Mitt mål for 2015 er at jeg skal lese flere bøker enn i 2014. Videre håper jeg også å krype inn litt på lista med bøker i bokhylla som skal leses.

Fantastisk bok. Hirka er en spennende karakter, og de to verdnene hun beveger seg mellom er beskrevet med en fantastisk troverdighet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg har skrevet om boka her

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)

§2.14 Finner du en mistet vott eller lignende på gata, skal du alltid
børste den og henge den opp på et synlig sted rett i nærheten.

Egil Aslak Aursand Hagerup fant ut at noen burde skrive ned alle de uskrevne lovene vi lever etter dag inn og dag ut, og det gjorde han. Resultatet ble denne boka, og jeg har humret meg gjennom den.

§3.13 Det er ikke lov å like en norsk film eller tv-serie. Med mindre
den ble slaktet i pressen og er nesten umulig å få tak i.

Boka er delt inn i 39 kapitler, blant annet for kollektivtransport (min personlige favoritt, siden jeg har mye erfaring med det), samliv, sosial omgang, kropp, humor, på jobb og politikk.

§30.10 Journalister skal hate Frp.

§30.11 Frp skal hate journalister.

Hagerup har fått hjelp fra en rekke bidragsytere, fra både sosiale medier og folk han har snakket med i virkeligheten (og har lagt ved ei liste bakerst i boka). Er det noe nordmenn liker, så er det tross alt å høre og snakke om hva som er typisk norsk (som det ganske riktig heter seg i §1.9).

§11.26 Romantisk sex kan ikke være så høylytt at naboene hører det,
dynen skal dekke nedre haldvel av kroppene, og lyset skal helst være
levende.

Jeg er stor fan av Tegnehanne, og ble glad inni meg da jeg så at det er hun som har illustrert denne boka. Hun er fast spaltist i Aftenposten, så du kan sjekke stripene hennes der eller på bloggen hennes, og her kommer noen eksempler fra Norges uskrevne lover:

Bare så synd illustrasjonene ikke er i farger, det hadde vært enda bedre. Boka er tidvis svært treffende – passer det ikke til en selv, passer det stort sett til noen man kjenner. Som jeg nevnte innledningsvis kjente jeg spesielt igjen situasjoner som oppstår i kollektivtrafikken.

§5.18 Det er ikke lov å snakke med fremmede på bussen med mindre du er en gammel dame som uansett ikke bryr deg om hva folk synes.
~
§5.26 Dersom du sitter innerst, og en fremmed person sitter i veien for at du kommer deg av, skal du følge denne rutinen når du nærmer deg din stasjon:
1. Ta på deg eventuelle hodeplagg eller andre plagg du midlertidig har tatt av deg.
2. Løft handlepose eller tilsvarende håndbagasje opp i fanget.
3. Snu beina i den retningen du skal gå ut.
4. Dersom personen ikke reagerer, kan du for sikkerhets skyld også:
5. Legge hånden på setet foran, eller andre ting du kan holde fast i, uavhengig av om du egentlig trenger det for å holde balansen.
Det er strengt forbudt å gjøre disse tingene hvis du ikke skal gå av på førstkommende stasjon.

Anbefales videre!

Denne teksten ble først publisert på bloggen min.

Verdilause jenter...

Dette er ikkje fiksjon, dessverre!
Dette er den sterke historia om vesle Satwant som til faren sitt store raseri ikkje vart gut! Han ville at ho skulle døy, men dei fekk henne bort frå familien eit par veker, og ho berga dermed livet. Ho fekk ingen identitet, sidan ho likevel berre skulle vere slave....
Berre tre år gammal vart ho gitt bort til ei tante, i bytte mot ein gut som fekk vere med foreldra og dei andre søstrene til Norge! Ho måtte arbeide hardt, vart mishandla og utnytta seksuelt på det grovaste!
16 år gammal kom ho til Norge - der mishandlinga heldt fram. Ute var det norske lover og reglar som var gjeldande, men ikkje innanfor husets fire veggar! Utad var det ÆRA -izzat- som stod over alt, koste kva det koste ville.

Sarita Skagnes heiter ho i dag, denne jenta/kvinna som framstår som uvanleg sterk sidan ho har greidd seg på tross av alt ho har gjennomgått! Ho lever i dag med norsk mann, og har brote all kontakt med foreldra sine. På siste sida seier ho:

I stille stunder kan jeg fortsatt kjenne savnet. Savnet etter en mor og en far som vil ha meg og elsker meg for den jeg er.

Var inne på nettet og las om modige Sarita som fortener all honnør for å sette søkelyset på enkelte jenter sin situasjon. Og ho seier klart ifrå om at ho ikkje er ute etter å skape rasisme, men ho vil gi andre jenter mot og styrke til å gjere opprør.

Dette begynner så bra! Nydelige stemning med kjærligheten mellom barn og dyr og et univers det er lett å leve seg inn i og et klassisk, men godt plot; finn den forsvunne gutten. Men så blir det så veldig mye greier. Det virker som forfatteren ikke stoler på at dette er spennende nok og fyller på med teknomagi og sølvkonglefrø og tre sorter troll og fyrster og brorskap og til slutt skjønte jeg ikke hva det egentlig skulle handle om. Falt helt av og stemningen som først hadde tatt tak i meg hadde falt av lasset et eller annet sted på veien. Nok innhold til fire oppfølgere i denne, og det blir for mye for meg.

Fantastisk tema for ei liste, håper jeg får tatt fatt på noen av disse en gang. Ja, jeg leser enda mer enn gjerne ungdomsbøker. Det gir meg ofte litt enkel føde på bokfronten.

"Ikke for å skryte", og "I all beskjedenhet", i helgen har jeg lest Grunnloven. Den nye altså. Jeg liker lekne folk, og jeg liker definitivt lekne forfattere. Noen bøker får deg til å le høyt - dette er en av dem.

Sitat? Nei, tror ikke det. Det ville bare ødelegge helheten.

Noen ganger får jeg nesten google-translate-følelsen når jeg leser dårlige oversettelser, og det er ganske irriterende...

En veldig god bok om ekstreme spiseforstyrrelser!

Lia er en svært anorektisk tenåring. Det har hun vært i mange år, hun har til og med vært innlagt på sykehus for lengre opphold to ganger. Men hun greier ikke å bli frisk. Når boken begynner, har Lias tidligere bestevenninne Cassie, nettopp dødd alene på et motellrom. Hun har spydd seg ihjel, av bulimi. Selv om de to jentene ikke var på talefot da Cassie døde, preger hennes død Lia mer enn hun først vil innrømme. Cassie blir nå et av de mange spøkelsene som hjemsøker Lia. Lia slåss mot stemmen i hodet, den som sier at hun må la være å spise for å holde seg tynn, beholde kontrollen, være sterk og være flink. Ved hjelp av ekstreme metoder lurer hun alle rundt seg til å tro hun er frisk, selv om hun egentlig er på vei over til den andre siden - der Cassie venter og lokker på henne.

Dette er en svært velskrevet bok på en god og original måte. Forfatteren skildrer Lias psykiske problemer på en slik måte at vi får et godt innblikk i hvordan det er å ha spiseforstyrrelser. For alt hun spiser, blir kaloriene talt i parantes. Lias egentlige tanker blir streket gjennom og erstattet med det stemmen i hodet befaler. Stemmen messer stadig et mantra som forteller henne at hun er stygg, dum og feit. I begynnelsen synes jeg denne skriveteknikken var litt irriterende, men så gikk det opp for meg hvor godt virkemiddel det faktisk er. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det må være forferdelig slitsomt å ha en spiseforstyrrelse. Man legger merke til alle detaljene rundt seg, som hva andre spiser og hvordan de ser ut. Alle kalorier telles, og man slåss mot stemmene i sitt eget hode. Man er sin egen verste fiende!

Vinterjenter er en meget sterk bok om en veldig syk jente. Vi følger Lia i tiden fra Cassie dør, til hun selv når bunnen så hardt hun aldri har nådd den før. Hele tiden plages hun av spøkelsene fra fortiden - hvorfor ringte Cassie henne 33 ganger den natten hun døde? Hvorfor valgte hun å ikke svare? Hvorfor vil ikke Cassie la henne være i fred, selv når hun er begravd i jorden? Vi får et innblikk i hvordan og når spiseforstyrrelsene begynte. Lias harmoniske hjem faller fra hverandre da moren og faren skilles, og på det nåværende tidspunkt bor hun hjemme hos faren og hans nye kone og hennes yngre datter. Hun føler seg oversett av begge foreldrene, faren som stadig er på forretningsreiser og moren som er en travel hjertekirurg. Allerede i ung alder utviklet Cassie bulimi, og sammen har de to jentene et mål: å bli tynnest. Jeg synes Lias forhold til de ulike familiemedlemmene er skildret veldig godt, og jeg synes det er en fin vri at stemoren ikke har den klassisk slemme rollen. Dessuten synes jeg Lias kjærlighet ovenfor stesøsteren er veldig fin.

Jeg tror aldri jeg har lest en bok som gir et så godt innblikk i spiseforstyrrelser som Vinterjenter. Språket er vakkert, til tider poetisk, og jeg må legge til, som flere andre har sagt: det er utrolig at forfatteren selv ikke har hatt spiseforstyrrelser. For en så realistisk og velskrevet skildring av denne sykdommen er det sjelden man kommer over. Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første, og jeg kan virkelig anbefale den, både til voksne og eldre ungdom.

I min norske oversettelse var det inkludert en del fotnoter, blant annet i forbindelse med blodoverføringene. Har ikke boken fremfor meg nå, men fotnoten fortalte ihvertfall litt om historien bak blodoverføring. Blodtypene ble ikke oppdaget før i 1901, mens boken ble skrevet i 1897, og på denne tiden var det faktisk slik blodoverføringene foregikk. Det innebærte nok en del problemer til vanlig, men ikke akkurat noe som var så relevant for handlingen i boken. :)

Jeg synes også dette var en strålende bok, var en av de første klassikerene jeg leste, og ble veldig positivt overrasket over spenningsnivået.

Ingen jenter, ingen verden.
Plutselig var dagene fulle av dem, og Jarle våknet om morgenen av en kriblende varme i magen. Hvor hadde de vært fram til nå? Hadde de ligget under jorda, som blomstene om vinteren?

Kompani Orheim - Tore Renberg.